hyperkolesterolemi

Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig tilstand der nivået av LDL-kolesterol er økt, noe som medfører at også totalkolesterolet blir høyt. I noen tilfeller kan det oppstå synlige avleiringer av fett i huden (xantelasmer) eller i bindevev (xantomknuter). Pasienter med FH behandles med statiner fra 8–12-årsalder i kombinasjon med en sunn livsstil for å unngå helseskadelige nivåer av kolesterol. Hyperkolesterolemi kan ikke merkes, og derfor risikerer FH-pasienter som ellers er friske, å leve med høye nivåer av kolesterol som ikke oppdages.

Ved kjent familiehistorie med tidlig hjerte- og karsykdom bør selv unge og friske mennesker få sjekket sin lipidprofil slik at høye nivåer av kolesterol eller andre risikofaktorer oppdages tidlig.

Flere organer er involvert i reguleringen av blodets kolesterolnivå. Sykdom som rammer disse organene kan derfor føre til feilregulering av kolesterol og påfølgende hyperkolesterolemi. Eksempel på slike sykdommer er nyre- og leversykdommer, hypotyreose (lavt stoffskifte) og diabetes. Blodprøver kan avdekke og utelukke nevnte sykdomstilstander dersom det oppdages høyt kolesterol.

En usunn livsstil med lite fysisk aktivitet kan føre til høyt kolesterol i blodet. Overvekt kan føre til flere metabolske forstyrrelser som øker risiko for hjerte- og karsykdom. Utvikling av overvekt og fedme skjer som følge av en livsstil med for høyt energiinntak i forhold til forbruket av energi. Se energibalanse.

Et kosthold med mye mettet fett er den viktigste årsaken til hyperkolesterolemi. Inntak av matvarer med mye kolesterol har mindre å si for mengden kolesterol i blodet, men det er stor variasjon i følsomheten for kolesterol i maten. Forskere regner med at én av fire personer er følsomme slik at konsentrasjonen av kolesterol i blodet påvirkes mye av mengden kolesterol i maten. Eggeplomme, reker med rogn, innmat og skalldyr med rogn er eksempler på matvarer som inneholder mye kolesterol. Matvarer med mye kolesterol bør begrenses når det foreligger primære årsaker til hyperkolesterolemi. «Primære årsaker» betyr at det ikke er en påvist annen grunn til hyperkolesterolemien, slik som genetisk årsak eller sykdom som påvirker kolesterolomsetningen.

Filterkaffe og frysetørret kaffe øker ikke kolesterolet, men ufiltrert kokekaffe inneholder to stoffer (terpener) som øker kolesterolet i kroppen: kafestol og kahweol. Derfor frarådes jevnlig inntak av kokekaffe og ufiltrert kaffe.

Kostholdets innhold av mettet fett har vanligvis mest å si for kolesterolnivået i blod. Det anbefales derfor å begrense kilder til mettet fett:

• bearbeidet kjøtt (pølse, karbonade)
• melkeprodukter med høyt fettinnhold (smør, fløte, helmelk og rømme)
• tropiske planteoljer (palme, kokos)

En- og flerumettede fettsyrer som blant annet finnes i raps, solsikke, oliven, fisk, frø og nøtter har derimot en kolesterolsenkende effekt. Umettet fett bør derfor utgjøre hoveddelen av fettet i kostholdet. Et høyt inntak av kostfiber fra kornprodukter og annen plantebasert mat er også gunstig for å senke kolesterolet.

Det er som regel en lege som vurderer om en pasient burde behandles for høyt kolesterol og hvordan. Vurderingen er individuell. I tillegg til lipidprofil vurderer legen øvrige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Statiner anbefales vanligvis dersom totalt kolesterol overstiger 7,0 mmol/l eller LDL-kolesterol overstiger 5,0 mmol/l, uavhengig av øvrige risikofaktorer. Grenseverdiene er lavere dersom pasienten har ytterligere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom slik som familiær hyperkolesterolemi, høyt blodtrykk, høyt nivå av lipoprotein lille a (Lp(a)) eller nyresvikt.

Diabetespasienter blir tilbudt statinbehandling ved LDL-kolesterol høyere enn 2,5 mmol/l, og de fleste pasienter med hjertesykdom dersom LDL-kolesterol overstiger 1,8 mmol/l. Kolesterolsenkende medikamenter brukes altså både for å forebygge hjertesykdom og behandle kolesterol som overstiger normalverdier.

Vektreduksjon er anbefalt for overvektige med hyperkolesterolemi. Kostveiledning og råd om fysisk aktivitet er andre viktige tiltak. Røykeslutt er svært viktig for å redusere risiko for sykdom.