hygiene

Næringsmiddelhygiene omfattar tiltak for å sikre at vatn og mat er egna for forbruk, og ikkje gjer folk eller dyr sjuke. Tilsynet med dette er lagt til Mattilsynet. Tiltaka er i stor grad bygd på felles europeiske reglar.

Sjukehushygiene er tiltak for å førebyggje sjukehusinfeksjon og smittsame sjukdomar hos pasientar som primært er der for anna sjukdom. Eit viktig tiltak ved sjukehusa er å sikre god handhygiene slik at ikkje smittestoff blir ført over frå pasient til pasient eller frå personalet til pasientar. Med heimel i smittevernloven er det for å hindre sjukehusinfeksjonar gitt nærmare forskrifter om kontroll med slike infeksjonar, og om førehandsundersøking av helsepersonell.

Gjennom Verdas helseorganisasjon (WHO) er det etablert internasjonale avtalar om hygienereglar for personar som reiser mellom ulike land og ved internasjonal varetransport. Sjå internasjonale helsereglement.

I praksis er det ofte nær samanheng mellom tiltak som skal sikre hygiene, og det som vert gjort av estetiske grunnar. Dette gjeld til dømes arbeidsplassar og i offentlege bygg der rot og manglande reinhald er dei første teikna på at tilstanden kan bli uhygienisk.

Godt teknisk vedlikehald, for eksempel av ventilasjonsanlegg, er også avgjerande for å halde på eit hygienisk forsvarleg innemiljø. Det er viktig at tiltak blir gjennomført i tråd med faglege vurderingar. Det kan hindre overdrivne tiltak som i seg sjølv kan vere skadeleg.

I miljøretta helsevern i kommunane er omgrepet hygienisk skjønn sentralt. Dette er skjønnsmessige vurderingar av kva risiko tekniske og miljømessige forhold kan vere for redusert helsetilstand og utvikling av sjukdom. Vurderingar av estetiske forhold, som rot og reinhald, er som nemnd over sentralt i dette arbeidet.

• helse
• handhygiene
• sjukdom
• folkehelse
• hygienehypotesen

• Folkehelseloven hos Lovdata
• Smittevernloven hos Lovdata
• Matloven hos Lovdata