hjerte- og karsykdommer

Hjertesykdommene deles i to hovedgrupper: iskemisk hjertesykdom og andre hjertesykdommer.

Ved iskemisk hjertesykdom er det nedsatt oksygentilførsel til hjertemuskulaturen på grunn av tilstopping av blodomløpet i én eller flere av hjertets blodårer. Eksempler på tilstander er hjerteinfarkt og hjertekrampe (angina pectoris).

Gruppen med andre hjertesykdommer omfatter flere tilstander med temmelig ulike årsaker og symptomer. Det er blant annet hjertesvikt, hjerterytmeforstyrrelser, klaffefeil og betennelser i hjerteveggen (perikarditt, endokarditt og myokarditt).

Karsykdommene omfatter blant annet hjerneslag (hjerneblødninger eller blodpropp i hjernen) og aterosklerose i arterier i hjernen og resten av kroppen.

Blant menn var det en betydelig økning i innleggelser i Norge som følge av hjerteinfarkt i perioden 1935–1949, bare avbrutt av en nedgang under andre verdenskrig. Økningen i innleggelser fortsatte gjennom 1950- og 1960-årene. I denne tiden var det en femdobling i frekvensen av slike sykdommer hos menn i alderen 40–59 år, og økningen hos kvinner i alderen 60–69 år tilsvarte den man så hos menn i alderen 50–59 år. Den samme utviklingen så man i dødelighetsregistreringen fra Statistisk sentralbyrå. Den eksplosive økningen i dødeligheten av hjerteinfarkt, førte til at dødsratene for iskemisk hjertesykdom ble over dobbelt så høye både for menn og kvinner fra 1951 til 1970.

Økningen fram til 1970 gjorde seg gjeldende i alle aldersgrupper, men den absolutte økningen var størst blant individer over 70 år.

På 1960-tallet avtok den bratte økningen i dødlighetsrate, og fra begynnelsen av 1970-årene begynte den å falle. Nedgangen ble ytterligere forsterket fra 1990-tallet, slik at dødelighetsraten av iskemisk hjertesykdom i 2010 lå noe under nivået fra 1951–1955 for menn og kvinner.

For menn og kvinner under 75 år har nedgangen i dødelighet flatet noe av fra 2001–2005. I denne aldersgruppen nærmer dødelighetsratene av iskemisk hjertesykdom for menn seg tallene for kvinner. Samlet har dødelighetsratene for iskemisk hjertesykdom i Norge som i andre nordiske land falt betydelig siden 1960-tallet og er på 2020-tallet på samme nivå som i flere middelhavsland. For menn og kvinner under 70 år har nedgangen i dødelighet flatet noe av fra 2001–2005. I denne aldersgruppen nærmer dødelighetsratene av iskemisk hjertesykdom for menn seg tallene for kvinner.

En studie fra England og Wales fra perioden 1981–2000 viste at det i aldersgruppen 25–84 år var en nedgang i antall dødsfall som skyldtes iskemisk hjertesykdom på rundt 60 prosent hos menn og 45 prosent hos kvinner. Nedgangen kunne tilskrives en bedring i risikofaktorer på rundt 70 prosent, forverring i andre risikofaktorer (fedme) på 13 prosent og bedring av behandling på 42 prosent.

Fra norsk side kan det refereres til Tromsøundersøkelsen som startet i 1974, og som senere har blitt gjentatt sju ganger. I en analyse fra tre av disse undersøkelsene som gikk i årene 1994-2008, kunne man vise at insidensen av hjerteinfarkt falt med 3 % per år. To tredjedeler av dette fallet kunne forklares med forandringer i kjente risikofaktorer for hjerteinfarkt. Nedgangen i total kolesterol forklarte 32 %, mens lavere blodtrykk, røykefrekvens og økt fysisk aktivitet bidro med henholdsvis 14 %, 13 % og 9 % av den totale reduksjonen.

Når man tar hensyn til aldersfordeling, og endret diagnostikk konkluderer man med at insidensen av hjerteinfarkt har fortsatt å falle i aldersgruppene under 80 år. Årsakene til endringene er forskjellig i ulike tidsperioder. Den første nedgangen fra 1970-tallet beror etter all sannsynlighet på endringer i kosthold og røykevaner. Fra 1990-tallet øker bruken av kolesterolsenkende medisiner, og mer effektiv blodtrykksbehandling. Dette, sammen med mer avansert kirurgi og akuttbehandling ligger bak den fortsatte forbedringen. Samtidig har denne sykdomsgruppen vist at det er store forskjeller med høyere sykdomsrisiko i lavere sosiale lag i befolkningen. Dette ser man spesielt tydelig i de større byene i Norge, men også internasjonalt.