ergonomi

Ergonomi er betegnelse på forskning og praktiske tiltak som har til hensikt å tilpasse maskiner og arbeidsredskaper til de menneskene som skal betjene dem. Ergonomiske prinsipper brukes til å forebygge feilbelastninger eller unødvendig slitasje på arbeidstakere, siden dette kan forårsake enten belastningssykdommer i kroppen eller nervøse reaksjoner.

Belastninger kan registreres ved at man leser av elektriske potensialer fra utvalgte muskler under arbeidets gang. Samme metoder kan brukes til å finne bedre arbeidsstillinger for den enkelte. Ellers kan den ergonomiske tilpasningen av arbeidsplassen skje ved alminnelig veiledning av fysio- og ergoterapeuter.

Ergonomien har kommet som en reaksjon på at maskinstyrt, monotont arbeid har vist seg å gi mange plager en knapt kjente til den gangen arbeidet foregikk under ens egen styring og ved hjelp av egen muskelkraft.

For en stor del skyldes plagene at en ikke var omhyggelig nok med å dimensjonere den enkelte arbeidsplassen, med stoler, bord, håndtak, spaker, bevegelige deler, etter den enkelte arbeidstakeren – og gi tilstrekkelig råd om variasjonskrav i oppgavene for å unngå ensidig belastning. Dessuten er det lett å venne seg til uhensiktsmessige og belastende arbeidsstillinger. Ergonomien tar sikte på å korrigere disse feilene. Moderne ergonomi må også interessere seg for menneskets totale tilpasning til arbeidet, arbeidsmiljøet og endringer i samfunnslivet ellers, og korrigere de forholdene som skaper ulyst og mistrivsel. De kan bestå i for ensformig arbeid, uhensiktsmessig arbeidstempo, for mye jag og mas eller at en ikke ser noen mening i det en selv gjør fordi produksjonen er oppstykket. I likhet med mye annen medisinsk virksomhet er også ergonomien opptatt av de fysiske betingelsene for god tilpasning av menneskene til deres arbeid. Dessuten tar man også for seg de psykiske og sosiale betingelsene.

Ergonomiens betydning fremgår av det faktum at mange mennesker er utkjørte etter dagens arbeid, med kroppssmerter, hodepine og nervøst betinget kraftløshet, noe som fører til at sykefraværet øker. Dessuten blir flere og flere mennesker arbeidsuføre i for ung alder.

Også i attføringsarbeidet bør ergonomiske prinsipper få større plass enn de har hatt hittil. Ergonomisk tilpasning kan i mange tilfeller også gjøre personer med nedsatt funksjonsevne arbeidsdyktige.