Dura mater er den faste, ytterste av de tre hinnene som dekker hjernens (dura mater cranialis) og ryggmargens (dura mater spinalis) overflate.
dura mater
Hjernehinner. Sentralnervesystemet er omgitt av et beskyttende og isolerende lag av hinner. Mellom disse strømmer cerebrospinalvæsken som virker som en støtpute for hjernens nerveceller. Tegningen viser skjematisk beliggenhet og inndelingen av disse hinnene.
Dura mater cranialis
Den kraftige hinnen består av fibrøst bindevev i to sammenhengende lag: et ytre (lamina externa) som henger sammen med hjerneskallens innside, og et indre (lamina interna) som grenser mot hjernens spindelvevshinne (arachnoidea). Begge lagene er vokst fast sammen, men kan hos voksne adskilles mikroskopisk. De er nerverike og kler hele hjerneoverflaten som en beskyttende, stiv «hette», men har også septa (falx cerebri, falx cerebelli, tentorium cerebelli) som danner «skillevegger» mellom de større delene av hjernen.
Der hvor det går større duravener, skilles de to lagene fra hverandre og danner veggene i venen. Dessuten deler de seg omkring hypofysen. Den indre overflaten er kledd med fibroblaster og adskilles fra spindelvevshinnen ved det smale subduralrommet.
Det ytre laget er noen ganger betegnet som hjerneskallens innvendige beinhinne (periost), men er hos voksne bare løst forbundet med beinoverflaten. Det nydanner derfor ikke bein (som ville medført en gradvis reduksjon av skallekapasiteten). Skallebeinets tykkelsesvekst hos voksne skjer derfor bare på den ytre overflaten. Hos barn er dura fast forbundet med skallebeinet.
Dura mater spinalis
Ryggmargen. Til venstre: Den åpnede ryggmargskanalen sett bakfra og med ryggmargens hinner delvis fjernet. – Til høyre: Lengdesnitt gjennom den nedre delen av ryggen og korsbenet med ryggmargskanalen og ryggmargen gjennomskåret på langs.
Dura mater spinalis består også av to sammenhengende lag som kler innsiden av virvelkanalen. Mellom dura og spinalkanalens periost er det fett- og blodkarrike epiduralrommet. Bedøvelse som settes i epiduralrommet kalles epiduralbedøvelse.
Den spinale delen av dura forsetter forbi ryggmargens slutt (like nedenfor L1), og ender i en «sekk». Den inneholder spinalnervenes røtter (cauda equina) ogender i høyde med S2-segmentet, hvor den er delvis vokst fast til spinalkanalens periost. Det er i durasekken at cerebrospinalvæsken kan hentes til prøvetaking (spinalpunksjon).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Daniel Haugen
Artikkelen nevner at dura mater er fast forbundet til innvendig beinoverflate hos barn, men er løsere hos voksne. Skribent bruker dette som grunnmur for å si at tykkelsesveksten bare er utvendig hos eldre. Problemet mitt med dette er at i flere andre kilder (medisinsk pensum, "Handbook of Clinical Neurology" (2020) og "Radiopaedia.org") hevder at adhesjon mellom dura og skallen øker ved alder, noe som forminsker risiko for epidural hematom hos eldre. Dette er direkte motstridende i mine øyne. Hvem har feil eller et behov for å omformulere sine påstander?
svarte Per Holck
Hei.
Takk for kommentar. Det er ikke min erfaring (gjennom ganske mange disseksjoner) at dura sitter fastere hos voksne enn hos barn. Hos voksne er det riktignok en viss forbindelse mellom dura og skalletaket gjennom diploë-venenes inngang til sinus sagittalis superior, men hos barn sitter dura ganske fast. Jeg har oppfattet dette som en støtte til de relativt løst sammenhengende skallebena hos spedbarn, og at dura der virker som et periost-lag. Når skalleutviklingen har kommet så langt at de enkelte bena henger sammen ved suturer i 2-årsalderen, så begynner jo ossifiseringen i lamina interna, mens suturene i lamina externa holdes åpne til nærmere 50-årsalderen. Skallebenet ossifiseres innenfra (jeg kan gjerne vise bilder av det fra mitt doktorarbeide). Hvis det skulle være skallevekst (altså: hvis dura fortsatte å fungere som periost - hvilket den ikke gjør), så ville jo hjerneskallen innsnevres, og det gjør den forhåpentlig ikke. Veksten skjer bare utenpå, slik at en 'gammel' skalle kan ha en tykkelse på over 1 cm. Se på gamle student-bilder av 50-årsjubilanter. De står med "små" luer som knapt kommer ned på hodet - men som passet fint da vedkommende var studenter.
Håper dette var oppklarende.
Hilsen Per Holck
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.