Cyste er et unaturlig hulrom som kan finnes overalt i kroppen. De inneholder oftest en væske eller et geléaktig materiale, med eller uten celler i. Dersom en cyste ligger overfladisk, for eksempel i brystet, kan man kjenne at den har en jevn overflate og gir etter ved forsiktig trykk.
cyste
Aterom er et eksempel på en cyste i huden som blir fylt igjen med hornstoff (keratin) og fettstoffer. Aterom kan for eksempel forekomme i ansiktet, på ryggen eller som her på nakken.
Inndeling
Cyster kan inndeles i tre hovedtyper:
- ervervede cyster
- medfødte cyster
- cyster som dannes i forbindelse med utvikling av en svulst
Ervervede cyster stammer fra et av kroppens rørsystemer, for eksempel kjertlers utførselsganger. Slike rør og cystene som kommer fra disse rørene er bygget opp av en celletype som kalles epitel. Hvis en cyste fjernes, granskes epitelet i mikroskop for å se om cysten er ledd i kreftutvikling. Da vil kreften eventuelt ha oppstått i dette epitelet.
Medfødte cyster mangler epitelbekledning.
Ervervede cyster
Cyster i munnhulen
Cyster i munnhulen dannes ved at en spyttkjertelgang tilstoppes som følge av betennelse eller stein i gangen. Cyste i leppe kalles mukocele og i munngulvet ranula. Det kan også dannes cyster rundt tenner (odontogen cyste).
Hudcyster
Eggstokkcyster
Cyste på eggstokken. Hvis den gir smerter, må væsken fjernes gjennom en punksjon eller operasjon.
Cyster i eggstokker er vanlige og kan oppstå fra follikler i eggstokkene. Når en eggcelle modner, dannes det en follikkel. Hvis follikkelen ikke sprekker opp (egget løsner) eller follikkelen lukkes etter eggløsning, vokser follikkelen i størrelse og blir til en cyste. Slike cyster er ganske vanlige og helt ufarlige, men de kan bli store og gi symptomer. Cyster kan også dannes i «arret» etter follikkelen (det gule legemet eller corpus luteum).
Polycystisk ovarialsyndrom (PCOS) er en sykdom der det er mange små cyster på eggstokkene. De dannes når egget ikke modnes som normalt, oftest på grunn av hormonforstyrrelser. Follikkelen egget ligger i modnes heller ikke normalt, slik at den sprekker opp og blir større. Når dette skjer med flere follikkelcyster og de blir mange, kalles det polycystisk ovariesyndrom. Kvinner med slike cyster kan ha problemer med å bli gravide.
Det kan oppstå cyster ved endometriose. Dette er en sykdom der slimhinnen som bare skal finnes inne i livmorhulen, også finnes for eksempel i eggstokkene. Endometriosecyster inneholder blod.
Pungen
Til venstre en normal testikkel. Til høyre er det en væskeopphopning som kalles hydrocele. Den gir plager i form av press og ubehag.
Bakers cyste
Til venstre et normalt kneledd med leddhule fylt av synovialvæske. Til høyre et kne med Bakers cyste hvor en del av leddhinnen har trengt seg ut bak. Bakers cyste er ikke egentlig en cyste, rent anatomisk.
Bakers cyste er en utposning av kneets leddpose som oppstår når det dannes økt væske i leddhulen, for eksempel etter skader eller ved betennelser. Den er derfor ikke en ekte cyste. Bakers cyste opptrer oftest i knehasen, men kan også bre seg nedover i tykkleggen. Den er kledd med samme type vev som leddposen, synovialhinne. Bakers cyste er svært sjelden hos barn. Risikoen for å få en slik cyste øker med alderen.
Ganglioncyste
Ganglioncyste, ofte kalt bare ganglion, er en utposning av leddhinnen ved ledd eller seneskjede, oftest nær håndledd. Den kan variere mye i størrelse og kan gå tilbake av seg selv. Som de fleste andre cyster er den ufarlig.
Cyster ved infeksjonssykdommer
Cyster kan også oppstå på grunn av eller etter en infeksjon med parasitter. Dette er oftest langsomtvoksende cyster som ikke er epitelkledd. Et eksempel er cystisk ekinokokkose som oftest finnes i leveren.
Medfødte cyster
Cystenyrer er nyrer som er dominert av cyster, det vil si store hulrom fylt av væske. Cystene utgjør etter hvert en så stor del av nyrene at de mister funksjonen og det oppstår nyresvikt. Til høyre i bildet, midt på nyren, ser man innløpet til nyrearterien (rød/lilla) og utløpet for venen (blå) og urinlederen (gulbrun).
Medfødte cyster er en type utviklingsforstyrrelse. Eksempler på slike er lateral eller median halscyste. De befinner seg enten på siden av (lateralt) eller midt foran (medialt) på halsen. De oppstår i forbindelse med dannelsen av halsorganer under fosterutviklingen ved at lukning av midlertidige anatomiske strukturer blir ufullstendig. De er helt ufarlige, men vil ofte fjernes fordi de er til sjenanse. Median halscyste er den vanligst årsak til kul midt på halsen hos barn. Selv om cystene er medfødte, kan det gå flere år før de blir oppdaget.
Andre eksempler på medfødte cyster er enkle beincyster, som er hulrom i en knokkel, vanligvis i øvre del av overarmsbeinet eller lårbeinet hos unge mennesker. Disse hulrommene er godartede og har ukjent årsak. Cyster kan også forekomme både i overkjeven og i underkjeven.
Medfødte cyster er ikke epitelkledde.
Cystenyrer er en arvelig sykdom der nyrevevet gradvis erstattes av store cyster og man utvikler nyresvikt.
Cyster som dannes under svulstutvikling
Cyster kan dannes som en del av en svulst. De kan være godartede eller ondartede (kreft). Et kjent eksempel er den såkalte dermoidcysten som oftest dannes i eggstokk, men som også kan oppstå andre steder i kroppen. Denne cysten består av flere typer vev og er derfor egentlig et teratom, som betyr nettopp svulst som inneholder flere typer vev, det vil si fra flere kimlag. Cysten er kledd med forhornede plateepitel slik vi har i huden, med hårfollikler og talgkjertler. Derfor er cysten oftest rikelig fylt med talg. Ofte inneholder den også tenner, nervevev eller annet vev. Dermoidcyster er godartede.
Cystadenomer er cyster dannet i forbindelse med utvikling av en godartet kjertelsvulst. De kan inneholde flere enn én cyste, men de er kledd med et godartet utseende epitel som likner det normale epitelet i organet de utgår fra. Eggstokker er det vanligste utgangspunktet for cystadenomer. De kan også oppstå i bukspyttkjertelen.
Cystadenokarsinomer er ondartede kjertelsvulster som også danner cyster. De kan være få eller svært mange og ha varierende størrelse. De er kledd med kjerteldannende epitel som viser tegn på å være ondartede: cellene likner lite på det normalt forekommende epitelet, de varierer i utseende og har ofte mange mitoser som tegn på økt veksthastighet. Cystadenokarsinom oppstår oftest i eggstokker, men også disse kan oppstå i bukspyttkjertelen.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Patologi
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.