cannabis

Cannabis inneholder over 400 kjemiske forbindelser. Over 120 er av typen cannabinoider (også kalt «cannabislignende stoffer»), hvorav mange er psykoaktive. De mest kjente er THC (delta-9-tetrahydrocannabinol) og CBD (cannabidiol). Flere av cannabinoidene har hallusinogene egenskaper.

THC regnes for å være hovedansvarlig for de fleste effekter av cannabis. CBD gir ikke rusvirkning, men er en viktig komponent fordi den demper flere av de uønskede effektene av THC, som angst, påvirkning av hukommelse og psykotiske symptomer. Innholdet av THC og CBD i cannabisprodukter varierer avhengig av plantens genetikk, vekstvilkår, hvilken del av planten som brukes, og fremstillingsmåte.

Siden år 2000 har man sett en markant økning av THC innhold i cannabisplantene. Dette skyldes genetisk seleksjon og kontrollerte vekstbetingelse i drivhus. Mens det har vært vanlig med THC-innhold på godt under 10 prosent for de fleste produkter, har man etter år 2000 sett en stadig økning, og nå er det ikke uvanlig å finne marihuana eller hasj med THC-innhold på over 30 prosent. Viltvoksende cannabisplanter inneholder ofte like mye THC som CBD, mens de dyrkede plantene kan inneholde mye THC og lite CBD. Både det høye innholdet av THC og det lave innholdet av CBD øker cannabis-produktenes skadepotensiale. Det finnes også plantevarianter som har mye CBD og lite THC.

Mange cannabinoider er veldig fettløselige. De kan derfor lagres i fettvev og skilles langsomt ut av organismen. Utskillelsen av THC-syre i urin kan ta opptil 70 dager etter jevnlig langvarig inntak. Ved sporadisk inntak kan THC-syre påvises i urin i kun noen få dager.

Røyking har vært den vanligste måten å innta cannabispreparater på, enten som marihuana, hvor man røyker tørkede blomster fra hunnplanten, eller som hasj, som er tørket kvae og blandes oftest med tobakk som brennmiddel. Cannabis blir røkt både som sigaretter («jointer»), gjennom en traktformet pipe («chillum»), eventuelt også fra en vanlig pipe som brukt til tobakk. Plantematerialet kan dessuten også røykes uten tobakk, i vannpiper («bong») og i ulike fordampere (vaporisere) som varmer opp stoffet.

En voksende cannabisindustri har bidratt til en stor produktutvikling, der mange av de nye produktene er basert på bruk av cannabis-ekstrakter. Ekstraktene har ofte et mer konsentrert innhold av THC, det vil si et høyere THC-innhold enn det man finner i hasj og marihuana.

Væske som inneholder THC kan dampes via e-sigaretter, spises, drikkes eller påføres huden. Det rusgivende stoffet i cannabis kan dermed inntas ved å spise kaker, vafler, pestosaus, smør, sjokolade eller en rekke andre varer (ofte kalt «edibles» på engelsk) som er tilsatt THC-holdig væske. Man kan drikke te, brus, rødvin, øl eller annet som er tilsatt THC og man kan få THC i seg ved å smøre seg med cannabis body lotion eller dryppe øynene med THC-holdig væske. Alternativene er mange, og kvinner kan eksempelvis bruke tamponger tilsatt THC.

Den mest direkte formen er å dryppe cannabisdråper rett i munnen. «Cannabis-krystaller», som kan drysses i salater eller lignende, kan ha et THC-innhold over 90 prosent og er dermed et nesten rent cannabisprodukt. Et annet høykonsentrat av cannabisolje, kalt cannabisvoks, kan brukes til «dabbing». Ved dabbing varmes cannabisvoksen opp, ofte i en spesialdesignet glassbeholder, slik at voksen begynner å ose og brukeren så inhalerer denne osen.

Inntak av cannabis kan fremkalle en rusopplevelse hos brukeren med avslapning, en følelse av letthet, eufori og oppstemthet. Man føler seg lattermild, «svever», og tidsbegrepet og virkelighetsoppfatningen endres. Man er ofte sosial og i godt humør. Noen trekker seg mer tilbake og sitter i egne tanker. Ved høyere doser kan man få hallusinasjoner. Cannabisrus varer som regel i noen timer, og etterlater hos noen sug etter søtsaker og økt appetitt.

Virkningen av cannabis skyldes cannabinoidenes effekt på det kroppsegne (endogene) cannabinoide systemet. Det finnes minst to kroppsegne reseptorer hvor cannabinoider kan virke: CB1- og CB2-reseptorene. Begge, men hovedsakelig CB1-reseptoren, finnes i sentralnervesystemet, det vil si i hjernen og ryggmargen. CB2-reseptoren finnes hovedsakelig utenfor hjernen og ryggmargen.

Stimuleringen av CB1-reseptoren er antakelig det som gir de psykoaktive effektene. Stimuleringen av CB2-reseptoren kan gi en immundempende virkning. Det finnes kroppsegne stoffer (endogene substanser) som virker på disse reseptorene. Viktigst er 2-arachidonoylglycerol (2-AG) og arachidonoyl ethanolamid (anandamid) som begge virker på CB1-reseptorer i hjernen.

Under rus vil bruk av cannabis nedsette psykomotoriske og kognitive funksjoner. Dette går blant annet ut over evnen til å kjøre bil og gir økt risiko for ulykke. Generell nedsettelse av hukommelse er godt dokumentert ved bruk av cannabis. Man kan se en forringelse av arbeidsminnet. Arbeidsminnet er viktig fordi det er en type hukommelse av kort varighet som vi bruker blant annet for å se sammenhenger, vurdere for og imot, og ta beslutninger. En nedsettelse av arbeidsminnet vil forringe evnen til å løse oppgaver, øke impulsiviteten og risikotaking. Disse effektene blir tydeligere ved større inntak og ved økt vanskelighetsgrad av oppgavene man skal løse.

Oppmerksomheten blir også påvirket, og evnen til å utføre flere handlinger samtidig nedsettes. Evnen til å tolke signaler fra omgivelser og kontrollere adferd forringes. Mulige negative utfall av egne handlinger blir nedvurdert. Cannabis påvirker også muskelkontroll og sanseoppfatning slik at reaksjonsevnen svekkes.

Cannabis er svakt hallusinogen og man kan oppleve forandringer i former og farger. Dette oppleves oftest som en del av den ønskede rusopplevelsen, mens det andre ganger kan føre til uro og angst. Akutte psykotiske episoder er sjeldne, men kan forekomme, særlig ved store inntak.

Som nevnt over er det mye som tyder på at noen av de negative effektene av cannabisinntak motvirkes av CBD-innholdet i produktet som røykes. Det er imidlertid også holdepunkter for at når man inntar av cannabis gjennom munnen, for eksempel i et bakverk, vil en høy andel av CBD ikke ha samme beskyttende effekt som man ser ved røyking. Inntak via munnen kan tvert imot forsterke effekten av THC og 11-OH-THC ved å forhindre deres nedbrytning.

Omfattende bruk kan gi toleranse for effektene og lettere abstinenssymptomer kan oppstå dersom bruken avtar etter en periode med intensiv bruk. Cannabis er relativt lite avhengighetsskapende sammenlignet med rusmidler som kokain og heroin, men både skadelig bruk og avhengighet kan forekomme.

Ved kronisk bruk øker risikoen for fysiske og psykiske skader. Cannabis er vist muligens å øke risikoen for kreft av ulike slag, for kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og for hjerterytmeforstyrrelser. Brukt over tid kan cannabis antagelig gi opphav til angstlidelse, affektive lidelser og mer varige kognitive nedsettelser.

Hallusinasjoner er som sagt ikke typisk for cannabisrus, men de kan forekomme ved intensiv bruk. Ofte oppfatter brukeren at hallusinasjonene er fremkalt av cannabis. Da er det ikke brist på virkelighetsoppfatningen. Imidlertid kan virkelighetsforståelsen svekkes ved intensiv bruk, eller hos personer med en spesifikk disposisjon, og dermed resultere i en cannabisutløst psykose. Symptomene på en slik psykose ligner det vi ser ved andre rusutløste psykoser og ved akutt schizofreni, men cannabispsykosen går over etter kort tid ved avholdenhet.

Det er en klar overhyppighet av schizofreni etter bruk av cannabis. Jo mer man bruker og jo tidligere man debuterer, desto større er risikoen. Evidensen for at det er en kausal sammenheng er ganske stor, med en dobling av risiko ved bruk, og høyere risiko ved mer omfattende bruk eller bruk av cannabis med høyere THC-innhold (dose-respons-sammenheng). Tvillingstudier viser tre ganger høyere risiko for psykose blant cannabisbrukere.

Cannabis kan gi avhengighet. Sentrale kjennetegn ved avhengighet er trang til å innta stoffet, toleranseutvikling (at man trenger mer for å oppnå samme virkning) og abstinenser (at man merker ubehag når man reduserer eller avslutter bruken). Slike abstinenssymptomer kan innebære angst, nedstemthet, irritabilitet, hodepine og kvalme.

Andre elementer i avhengigheten kan medføre at bruken fortsetter til tross for negative konsekvenser. Man har lenge tenkt at én av ti som prøver cannabis utvikler avhengighet. Nyere forskning antyder imidlertid at vesentlig flere brukere utvikler avhengighet, men anslag for andelen som utvikler avhengighet, påvirkes naturlig nok av hvordan en «bruker» defineres.

Det er beregnet at rundt 300 millioner mennesker bruker stoffet på verdensbasis. I Norge er cannabis det vanligste rusmiddelet etter koffein, alkohol og tobakk. Bruk av cannabis er vanligst blant ungdom og unge voksne.

Undersøkelser gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI) viser at andelen som oppgir å ha brukt cannabis minst én gang blant de yngste ungdommene (15–16 år) nådde en topp i 1999 med rundt tolv prosent, mens det siden falt til rundt 6–8 prosent. I aldersgruppen 16–64 år oppgir om lag 25 prosent å ha forsøkt cannabis noen gang, 5 prosent rapporterer bruk siste år og 2 prosent siste 4 uker. Tallene er betydelig høyere for ungdom og unge voksne. Eksempelvis oppga nesten 15 prosent av 21–25 åringer i 2022 bruk av cannabis siste år. Undersøkelsen viser at tallet for jevn bruk ligger på rundt én prosent for alle aldersgrupper.

I henhold til internasjonale avtaler om handel med narkotika er landene forpliktet til å forhindre handel med og bekjempe bruken av narkotika. Det er imidlertid store forskjeller i hvordan forskjellige land praktiserer dette. Enkelte land har en meget hard linje med strenge straffer selv for personlig besittelse og bruk, mens andre har mer liberale ordninger som ulike grader av avkriminalisering, spesielt for bruk på visse steder (for eksempel «coffee shops» i Nederland).

Full legalisering for voksenbruk er så langt vedtatt innført i Canada, Luxembourg, Tyskland, Uruguay, Malta og 24 delstater i USA (med 53 prosent av den amerikanske befolkningen). De tre europeiske statene på listen har innført en ikke-kommersiell legaliseringsmodell der det er tillatt med begrenset cannabisdyrking til egen bruk, men så langt ikke noe lovregulert salg over disk, til forskjell fra de åpne utsalgene i USA og Canada.

En spesiell variant er bruken av medisinsk cannabis, som delvis har sin berettigelse gjennom medisinsk forskning. Men det kan også hevdes at medisinsk cannabis har blitt brukt som verktøy for å oppnå en videre legalisering, med det formål å omgå internasjonale avtaler, som i noen stater i USA og i enkelte europeiske land.

Noen pasienter kan ha nytte av medisinsk cannabis. Det kan for eksempel gjelde pasienter med alvorlig kreftsykdom og sterke smerter som ikke kan lindres tilstrekkelig med godkjente legemidler. Noen studier viser også at cannabis kan brukes i stedet for opioider. Det kan hjelpe mot avmagring og utmattelse som oppstår i forbindelse med sykdomsforløpet i aids eller kreft. Cannabispreparater er også godkjent til behandling av moderat til alvorlig spastisitet grunnet multippel sklerose (MS) hos voksne.

Cannabis kan også ha en effekt mot grønn stær, da det forbigående kan redusere et forhøyet trykk i øyet.

På det norske markedet finnes det en munnspray ved navn Sativex, som inneholder ekstrakt av cannabisplanten. Den kan fungere for noen pasienter og kan skrives ut av allmennlege.

Annen behandling med medisinsk cannabis er relativt strengt regulert. Svært få får slik behandling og det må søkes om av en legespesialist på sykehus. Både Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk må godkjenne søknaden.

Under forskningen på medisinsk bruk av cannabis har det blitt utviklet kunstig fremstilte (syntetiske) cannabinoider som imiterer virkningen av THC. Dette er potente syntetiske analoger med opptil 100 ganger så sterk virkning som THC.

Det finnes i dag over 150 ulike syntetiske cannabinoider. Disse selges ofte via internett, og de syntetiske cannabinoidene kan være sprayet på krydderblandinger (derav fellesbetegnelsen «spice»). Med så mange ulike varianter og et uoversiktlig marked, er det vanskelig å kjenne til potensen i det man kjøper. Det er også vanskelig å vurdere hva produktene inneholder, og det har forekommet dødsfall i Norge etter bruk av rusmidler kjøpt på internett.

Cannabis har vært kjent i tusenvis av år som nytelses- og rusmiddel. Det er beskrevet i en kinesisk urtebok som blir tilskrevet keiser Shen Nung som skal ha levd ca. 2700 år fvt. I Kina finnes planten naturlig. Den ble brukt av medisinske grunner, blant annet som bedøvelsesmiddel (anestesimiddel) før operasjoner. Undersøkelser av hår fra egyptiske mumier viser at cannabis har blitt brukt, enda cannabisplanten ikke forekommer naturlig i Egypt.

På 400-tallet fvt. skrev Herodot om cannabis i forbindelse med skyternes renselsesritualer etter begravelser. Cannabisbruk har lange tradisjoner i Persia og Arabia. Navnet hasj, som betegner harpiks og tørkede blomster fra cannabisplanten, kommer av det arabiske hashish, 'gress'. Noen steder synes bruken å ha vært utbredt, som blant fakirer i Kairo.

De negative konsekvensene ved bruk av cannabis er beskrevet i tidlige arabiske skrifter, som fremhever galskap, bevisstløshet og impotens som mulige effekter av cannabisbruk. Samtidig ble cannabis brukt som anestesimiddel (som i Kina), før mer moderne og effektive midler ble introdusert i Vesten. Hashish er også opprinnelsen til navnet assasiner (hashashin, 'hasjbruker'), som opprinnelig var en nedsettende betegnelse og etter de europeiske korstogene ble synonymt med snikmorder.

I India er den religiøse bruken av cannabis først og fremst knyttet til Shiva-kulturen og med tantriske ritualer. Det har også vært brukt i tradisjonell medisin, der man trodde at cannabis kunne behandle en lang rekke tilstander. Blant lubafolket i DR Kongo oppstod på begynnelsen av 1900-tallet en religiøs bevegelse der cannabis erstattet fetisjer som overnaturlig kraft.

I Sør-Amerika tyder funn av cannabis i kroppsvev fra peruvianske mumier på at planten også tidlig ble spredt østover fra Asia, eller vestover fra Egypt. I Nord-Amerika er cannabis først og fremst kjent som marihuana. Den spredte seg fra Mexico til USA rundt 1910 og ble rundt 1920 populær blant mange jazzmusikere. Cannabis er utbredt i Karibia, hvor indiske arbeidere sannsynligvis introduserte det på 1800-tallet. På Jamaica er cannabis ofte assosiert med rastafaribevegelsen.

I Europa ble smertestillende effekter av cannabis beskrevet på 1100-tallet. I deler av Øst-Europa har cannabis hatt kulturell betydning. Cannabis høstet på sankthansaften skulle forhindre onde handlinger etter ukrainsk folketro. I Polen og Litauen ble suppe kokt på frø fra cannabisplanten tradisjonelt servert på julaften.

På begynnelsen av 1800-tallet tok soldater med seg cannabis tilbake til Frankrike etter Napoleons felttog i øst. Flere kjente leger deltok i felttogene og skal ha benyttet cannabis i forsøk på å smertestille skadde soldater. Etter at de kom tilbake til Paris, ble det gjort flere forsøk med cannabis. Edmond DeCourtive skrev i 1848 en avhandling om stoffet. DeCourtive var elev av psykiateren Jacques-Joseph Moreau (1804–1884), som sammen med forfatteren Théophile Gautier grunnla den beryktede klubben «Club des Hashischins», hvor blant andre Charles Baudelaire, Victor Hugo, Alfred de Musset, Alexandre Dumas og Honoré de Balzac var medlemmer. Klubben var ikke udelt positiv til virkningene av stoffet. I 1858 publiserte Baudelaire «hasjisjdiktet», hvor han beskriver at «hasjisj gir med én hånd og tar tilbake med den andre: Det gir evnen til å fantasere, men tar vekk evnen til å dra nytte av det». Utenfor kunstnereliten i Paris var cannabisbruk uvanlig på denne tiden, i resten av Europa og USA var alkohol, tobakk og opium mer utbredte rusmidler.

I Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Asia, der handel med cannabis tradisjonelt er relativt fri, blir ikke-religiøs bruk av cannabis underkastet visse sosiale normer, omtrent som vestlig bruk av alkohol.

Bruk av cannabis i vestlig kultur i nyere tid begynte med hippiekulturen i 1960-årene, og er fremdeles utbredt, spesielt i enkelte ungdomsmiljøer.

• rus
• rusmidler
• avhengighet
• marihuana
• hasj

• Statens legemiddelverk: Medisinsk cannabis
• Folkehelseinstituttet: Cannabismisbruk mulig årsak til psykose
• Folkehelseinstituttet – Narkotikabruk i Norge
• EMCDDA – European Drug Report