Faktaboks
- Også kjent som
- trombe, embolus
blodpropp
Inndeling
Arterier fører blod fra hjertet og ut til kroppen. En arteriell trombe oppstår vanligvis i et område hvor blodåreveggen er skadet, for eksempel av aterosklerose. En embolus er en bit av en trombe som løsner, blir ført med blodet, og setter seg fast et annet sted.
Vener fører blodet tilbake til hjertet. Venøse tromber oppstår oftest på grunn av langsom eller forstyrret blodstrøm, eller forstyrrelser i koagulasjonssystemet. Venøse tromber kan også avgi embolier, som føres med blodet og setter seg fast i en annen del av blodomløpet.
Hvis blodproppen er dannet på stedet, kalles den en trombe. Tilstanden kalles da for trombose, som for eksempel dyp venetrombose (DVT).
- Les mer om trombose
Blodproppen kalles en embolus (flertall emboli) hvis den er dannet et annet sted i kretsløpet og er ført med blodet til det stedet der den setter seg fast. Tilstanden betegnes da ofte embolisme, slik som for eksempel lungeembolisme.
- Les mer om embolisme
Årsaker
Hovedmekanismer for dannelse av blodpropp er:
- forstyrrelser i koagulasjonssystemet (hyperkoagulabilitet)
- langsom eller forstyrret blodstrøm (stase og turbulens)
- skadet årevegg (for eksempel aterosklerose eller langvarig høyt blodtrykk)
Ved blodpropp i venene spiller koagulasjonssystemet og langsom blodstrøm en vesentlig rolle. Ved blodpropp i arteriene er skadet årevegg, som for eksempel ved aterosklerose, og blodplatene av vesentlig betydning i tillegg.
Symptomer og sykdomsutvikling
Symptomene avhenger av størrelsen og beliggenheten til det tilstoppede blodkaret.
Når blodtilførselen til et organ eller til en del av et organ blir redusert eller stopper opp, som kan skje ved blodpropp i arterier (pulsårer), kalles det iskemi. Dette gir vanligvis smerter, men ikke hvis det rammer hjernen. Dersom vevet begynner å dø (nekrose), kalles det infarkt. Følgene av et infarkt avhenger av hvilket organ som angripes, hvor i organet infarktet opptrer og hvor stort område som er avhengig av blodforsyning fra den aktuelle arterien.
Man skiller gjerne mellom blodpropp i venene og blodpropp i arteriene.
Venetrombose
En trombe som oppstår i de dype venene i beina eller i bekkenet, kalles dyp venetrombose (DVT). DVT kan gi lungeembolisme ved at en bit av blodproppen løsner, føres med blodet gjennom hjertet, og setter seg fast i lungekretsløpet. Dette forstyrrer gassutvekslingen i den biten av lungen som ikke får blodtilførsel.
Blodpropp i beinet og lungeemboli
Av
Selma Evenstad/Store norske leksikon.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Dannelse av en trombe i en vene kalles venetrombose. Venetrombose opptrer ofte i de dype venene i bekkenet og beina som komplikasjon etter større kirurgiske inngrep, større skader, kompliserte fødsler og alvorlige indremedisinske lidelser som kreft, hjerneslag, hjertesvikt og større infeksjoner. Typiske symptomer er smerter og hevelser i beinet som er ramma.
Diagnose
Diagnosen stilles ved ulike undersøkelser på røntgenavdeling. Venetrombose vil kunne føre til blodpropp i lungen (lungeembolisme) dersom en del av tromben løsner og føres med blodet til lungen. Dette er en alvorlig tilstand, og i verste fall er den dødelig. I beinet kan senfølgen bli såkalt posttrombotisk syndrom med kronisk hevelse, åreknuter, hudforandringer og eventuelt leggsår.
Behandling
Behandlingen omfatter blodproppoppløsende midler (fibrinolysebehandling) og antikoagulasjonsbehandling. I tillegg hjelper tiltak som øker sirkulasjonen, som å bruke elastisk strømpe.
Arterietrombose
Hvis et aterosklerotisk plakk i en kransåre sprekker, vil blodet reagere ved å danne en blodpropp som dekker over skaden. Denne tromben kan tette blodåren fullstendig og stanse blodtilførselen til en del av hjertet. Hvis hjertemuskelcellene i det området går for lenge uten tilførsel av blod og oksygen kan de dø; dette kalles hjerteinfarkt.
Blodpropp i arterier (pulsårer) kalles arterietrombose. Arterietrombose opptrer oftest på grunnlag av aterosklerotisk sykdom i arterieveggen. Dette innebærer ansamlinger av fett, spesielt kolesterol, og betennelsesceller (hvite blodceller) i mellomstore og store arterier. Arterietrombose er hovedårsaken til hjerteinfarkt, hjerneslag, og tilstoppinger i beinas arterier som kalles perifer arteriell sykdom.
Også tromber i arteriesystemet kan gi opphav til embolisme, spesielt til hjernens arterier, fra venstre forkammer (atrium) ved atrieflimmer. Dette er årsak til rundt en tredel av alle tilfeller av hjerneslag.
Behandling
Behandlingen ved arterietromboser omfatter også her blodproppoppløsende midler og antikoagulasjonsbehandling i tillegg til blodplatehemmere som acetylsalisylsyre. I beinas arterier vil det kunne være aktuelt med kirurgisk behandling.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.