arvelig kreft

Arvelig kreft betyr at mor eller far er bærer av en genfeil som kan gi kreft. De arvelige krefttilfellene er forholdsvis sjeldne og utgjør mellom 5 og 10 prosent av alle krefttilfeller. De fleste kreftsykdommer oppstår dermed hos personer uten slike arvelige genfeil. Dette gjelder også når kreft forårsakes av kjente kreftfremkallende stoffer som asbest, sigarettrøyk, overdreven soling med forbrenninger og visse kjemiske stoffer.

Det finnes mange medfødte, det vil si nedarvede, kreftdisponerende forandringer i arvestoffet (DNA). Noen av disse kan gi kreft i ung alder. De fleste er autosomalt dominante; det vil si at selv om en person arver genfeilen kun fra den ene forelderen, vil kreftsykdommen likevel kunne slå ut. Eksempler på genfeil som nedarves og disponerer for kreft er:

• BRCA1/2 som kan gi brystkreft og/eller eggstokkreft
• RB-genet (RB står for retinoblastom) som kan gi kreft i øyets netthinne
• mutasjon i TP53-genet som kan gi flere kreftsykdommer hos samme person (Li-Fraumeni-syndromet)
• mutasjon i CDKN2A-genet som kan gi melanom
• APC-genet som gir uendelig mange tarmpolypper og fører til tarmkreft
• MSH-genfamilien som gir tarmkreft uten å være forbundet med polyppgenet APC

Med unntak av retinoblastom, som nesten alltid opptrer i småbarnsalder, oppstår likevel de aller fleste tilfeller av brystkreft, melanom og tarmkreft hos personer som ikke har disse genforandringene.

Det er stor interesse for å øke forståelse av og kunnskap om arvelig kreft. Derfor foregår mye forskning knyttet til dette, og jevnlig publiseres ny kunnskap om genfeil som kan disponere for kreft.