aplastisk anemi

I de fleste tilfeller er årsaken ukjent, men ofte synes benmargen å være under hemmende effekt av deler av immunapparatet (T-lymfocytter). Bare i et mindre antall tilfeller kan det påvises en sannsynlig ytre årsak som medikamenter (cytostatika, antibiotika), infeksjon, ioniserende stråling eller kjemiske stoffer.

Som følge av skade på produksjonsapparatet synker nivået av erytrocytter (røde blodceller), leukocytter (hvite blodceller) og trombocytter (blodplater) i blodet. Det utvikles pancytopeni. Pasienten utvikler symptomer og tegn på benmargssvikt; slapphet på grunn av anemi, økt infeksjonstendens på grunn av mangel på leukocytter (særlig granulocytter) og blødningstendens på grunn av mangel på trombocytter.

Det viktigste er å fjerne alle mulige ytre årsaker, særlig fjerne alle medisiner som ikke er livsviktige. I alvorlige tilfeller der årsaken er ukjent, forsøkes behandling som undertrykker immunapparatets funksjon (immunosuppressiv behandling). Man hemmer da de T-lymfocyttene som hindrer produksjonen av blodceller, og effekten blir økt antall blodceller. I særlig alvorlige tilfeller utføres stamcelletransplantasjon hvis vevstypeforlikelig frisk stamcellegiver kan identifiseres.

• blod
• anemi
• blodceller