aortitt

Revmatisk sykdom skyldes et overaktivt immunsystem som angriper kroppens eget vev. Dette kalles autoimmune sykdommer. Revmatisk betennelse i en pulsåre kalles vaskulitt, og aortitt dersom begrenset til hovedpulsåren. Det er flere revmatiske (autoimmune) sykdommer som forårsaker aortitt. De to vanligste er kjempecellearteritt og Takayasus arteritt. Betennelsen vil føre til at blodåreveggen fortykkes og blodåren kan også gå tett. Sjeldnere leder betennelsen til svekkelse av blodåreveggen og at det utvikles en utposning (aneurisme).

Ved en infeksjon med bakterier i blodbanen (bakteriemi) kan bakterier feste seg i hovedpulsårens vegg. Infeksjonen og kroppens respons på infeksjon fører til destruksjon av blodåreveggen og dannelse av et infeksiøst aortaaneurisme, gjerne kalt et mykotisk aneurisme. Slike aneurismer utvikles raskt og har en høy risiko for å sprekke. Det er en rekke forskjellige type bakterier som kan føre til infeksiøs aortitt, blant annet gule stafylokokker og salmonella-bakterier. Tidligere var syfilis en viktig årsak.

Ved inflammatorisk aortitt er behandlingen rettet mot å dempe det overaktive immunsystemet og det gis immundempende medisiner som kortikosteroider. Dersom sykdommen gir symptomer på grunn av forsnevring eller tilstopping av aorta eller aortas grener, kan det være aktuelt med behandling for å åpne blodårene (PTA), men ikke før betennelsen er under kontroll.

Et mykotisk aneurisme er en svært alvorlig tilstand. Infeksjonen ødelegger blodåreveggen og det er vanlig først å undertrykke infeksjonen så mye som mulig med antibiotika og deretter operere. Ved operasjon står valget mellom å fjerne syk aorta og erstatte den med et kunstig rør, eller å sette inn et stentgraft som ved operasjon for andre aortaaneurismer. Det vil uansett behandlingsmåte være nødvendig med langvarig og noen ganger livslang antibiotikabehandling.