Akson er en utløper som leder impulser fra en nervecelle (nevron). Hver nervecelle har vanligvis bare ett akson, untaket er bipolare nerveceller som har to. Aksonet overfører nerveimpulser til andre celler, for eksempel andre nerveceller eller muskelceller.
Bunter av slike lange aksoner kaller vi ofte bare nervefibre (eller nervetråder).
Aksoner varierer i lengde. I noen celler er den svært kort, bare brøkdelen av en millimeter, mens andre kan være svært lange. Eksempelvis kan motoriske nerveceller som styrer bevegelsen i stortåens korte muskler være over én meter lange.
Noen aksoner har et fettlag rundt seg, en såkalt myelinskjede, dannet av spesielle celler (se Schwann-celler, oligodendrocytter), som ligger rekkevis rundt aksonet med et lite mellomrom mellom myelindelene (Ranvierske innsnøringer). Umyeliniserte aksoner leder impulsen mye langsommere (et par meter per sekund) enn de myeliniserte (over 100 meter per sekund).
I noen nerveceller kan aksonet dele seg opp i kollateraler som utgår fra aksonets «hovedstamme» i nesten rett vinkel. Aksonets endedel er espaltet opp i mange mindre endestykker eller terminale grener (telodendria) – ofte opptil 10 000 per celle. Terminalene er fortykket, kalt boutoner, og representerer cellens kontaktpunkt med neste celle (synapse).
Aksonet overfører impulser til andre nerveceller eller muskelceller ved hjelp av en type kjemisk-elektrisk strøm.
Den elektriske overføringen skjer ved at ioner overføres mellom cellene. Overføringshastigheten kan være forskjellig, avhengig av hvordan aksonet er bygget opp. Tynne aksoner leder impulsen (aksjonspotensialet) langsommere enn tykke.
Den kjemiske overføringen mellom aksonet og den andre cellen skjer i synapsen. via ennevrotransmitter, som er et kjemisk signalstoff.
Aksonet inneholder de samme bestanddelene (organellene) som cellelegemet, bortsett fra Golgi-apparatet og Nissl-substans som begge har med cellens proteinsyntese å gjøre.
Likevel har aksonet mekanismer som muliggjør transporten av enzymer til syntesen av nervens signalstoffer (nevrotransmitterne).
Kommentarer (2)
skrev Morten Mikalsen
Hei igjenn takk for en fantastisk jobb dere gjør.
Forslag til artikkelen er å beskrive funksjonen til akson-hilluk, og hvordan cellen må nå terskel signalet før signalet sendes videre. Kan det også være verdt å nevne at dendritter kan være hemmende og stimulerende, og at det er summen av disse som gir terskelverdi?
svarte Per Holck
Hei. Takk for gode tips. Jeg skal se hva jeg kan få til.
Hilsen Per Holck
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.