abort – Store medisinske leksikon

Abort er avbrytelse av et svangerskap. Ordet 'abort' brukes både om spontan abort og provosert (kunstig fremkalt) abort.

Faktaboks

Uttale: abˈort
Etymologi: av latin abortus, avledet av aborior, ‘forgå’, ‘føde for tidlig, begynne på uheldig vis’

Spontan abort er at svangerskapet avsluttes før fosteret er levedyktig. Noen brukbar definisjon på grensen mellom abort og for tidlig fødsel (prematur fødsel) finnes egentlig ikke. Les mer om spontanabort.

Provosert abort er en kunstig fremkalt abort der et svangerskap blir avbrutt for å hindre fødsel av et barn. De fleste provoserte aborter utføres med medikamenter, men de kan også gjøres kirurgisk.

Forekomst

Spontanabort

Om lag 15 prosent av alle graviditeter der kvinnen vet at hun er gravid ender med spontanabort.

Provosert abort

Tallene for provosert abort i Norge har vært fallende siden 2008. I 2022 ble det utført nesten 12 000 svangerskapsavbrudd i Norge. Åtte av ti aborter ble utført før niende svangerskapsuke. Ni av ti aborter ble utført med medikamenter.

Abortloven

Abortloven gir kvinner rett til å avgjøre om svangerskapet skal avbrytes inntil utgangen av svangerskapets tolvte uke. Etter tolvte svangerskapsuke avgjøres søknaden av en nemnd som består av to leger – abortnemnda. Ved avslag kan det fremmes anke til en sentral ankenemnd. Jo lengre varigheten av svangerskapet er, desto sterkere skal grunnene være for abort. Kan fosteret være levedyktig, er det ikke tillatt å avbryte svangerskapet. For praktiske formål er levedyktighetsgrensen satt til 21 uker og 6 dager (2018).

Kvinner som ønsker svangerskapsavbrudd, kan henvende seg til en lege, som henviser til sykehusavdeling, eller direkte til avdelingen. Kvinnen kan selv bestemme ved hvilket sykehus begjæringen skal behandles (pasientrettighetsloven). Legen som kvinnen henvender seg til, eventuelt sykehusavdelingen, har plikt til å informere kvinnen om hvordan inngrepet foregår og hvilke virkninger det har. Sykehusene kan henvise til sosionom hvis kvinnen ønsker ytterligere rådgivning.

Lovendringene i 2024

3. desember 2024 ble det vedtatt en ny abortlov i Stortinget. Den nye loven trer sannsynligvis i kraft i løpet av sommeren 2025. De viktigste endringene i denne loven sett i forhold til dagens lov er:

Selvbestemt abort inntil utgangen av 18. svangerskapsuke, også ved fosterantallsreduksjon.
Abortnemdene vil bestå av en lege, en person med helsefaglig bakgrunn og en jurist. Det skal være flertall av kvinner i nemden.
Det vil ikke bli innvilget abort etter utgangen av svangerskapsuke 22. Unntaket er der det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødselen, eller dersom det er akutt og alvorlig fare for den gravides liv og helse.

Medikamentell abort

Medikamentell abort gjennomføres ved først å svelge en tablett mifepriston (et antiprogesteron), som er et abortfremkallende middel. Deretter legges fire tabletter misoprostol (prostaglandin) i skjeden etter 36 til 48 timer.

Før niende svangerskapsuke kan man være hjemme når man setter misoprostol i skjeden og slik avslutte aborten i sitt eget hjem. Mellom niende og tolvte svangerskapsuke er man på sykehuset som dagpasient til aborten er utført.

Etter tolvte uke utføres aborter medikamentelt som ved medikamentelle aborter i niende til tolvte uke. Noen ganger trengs gjentatte doser misoprostol før svangerskapsproduktene blir utstøtt. En slik abort kan kreve innleggelse på sykehus over natten.

I 2017 ble ni av ti av de selvbestemte abortene utført medikamentelt.

Virkemåte

Mifepriston blokkerer virkningen av hormonet progesteron, som er nødvendig for å opprettholde svangerskapet. Noen få timer etter at man har tatt mifepriston, begynner festet av morkaken i livmorveggen å løsne. Det begynner å blø mellom livmorveggen og morkaken, og fosteret dør. Det kan komme en liten blødning ut gjennom skjeden.

Misoprostol får livmoren til å trekke seg sammen slik at svangerskapsproduktene blir støtt ut. Etter noen timer kommer det kraftige sammentrekninger av livmoren, og svangerskapsproduktene støtes ut.

Etter åtte timer har 95 prosent abortert. Om lag tre prosent trenger en utskrapning etterpå.

Bivirkninger

Bivirkningene er først og fremst smerter på grunn av sammentrekningene i livmoren, samt kvalme og diaré.

Kirurgisk abort

Kirurgisk abort utføres i narkose, men uten innleggelse i sykehus (poliklinisk). Livmorhalsen utvides litt, og svangerskapsproduktene fjernes med et vakuumsug. Selve inngrepet varer omtrent fem til ti minutter.

Komplikasjoner

Alvorlige komplikasjoner er svært sjeldne. Komplikasjoner kan være ufullstendig tømming, infeksjoner og at det kan stikkes hull på livmorveggen med et instrument (perforasjon). Følgene av en perforasjon er avhengig av hvilke organer som eventuelt blir skadet. En operasjon kan bli nødvendig for å håndtere en perforasjon. Sterilitet som følge av et abortinngrep er veldig sjelden.

Abort på verdensbasis

Verdens helseorganisasjon (WHO) beregner (2017) at det på verdensbasis gjøres omtrent 56 millioner provoserte aborter årlig. Av disse er omtrent 45 prosent utrygge, det vil si at de gjøres under forhold som ofte leder til komplikasjoner. Nesten alle disse skjer i utviklingsland.

Årlig dør minst 22 800 kvinner som følge av utrygge provoserte aborter. Selv der det kunne være mulig å skaffe seg en trygg abort, gjør mangel på helsepersonell, på sykehusressurser og på offentlig finansiering av helsevesenet at kvinner tyr til farlige abortmetoder.

Restriktiv abortlovgivning er ikke forbundet med lav abortrate, men med høy andel utrygge aborter. Romania, Sør-Afrika og Nepal er eksempler på land der en liberalisering av abortlovgivningen har ført til en reduksjon av dødsfall knyttet til abort.

Aborter i Norge

Antall aborter per år

1965	3455
1970	7941
1975	15132
1980	13532
1985	14598
1990	15552
1995	13874
2000	14674
2005	13991
2010	15740
2015	14031
2020	11085

Kilde: Abortregisteret

Svangerskapsavbrudd (provoserte aborter) i årene 1965–2019*

År	Antall
1965	3 455
1970	7 941
1975	15 132
1980	13 532
1985	14 598
1990	15 552
1995	13 874
2000	14 674
2005	13 991
2010	15 740
2015	14 031
2020	11 085

* For årene 1965–1975 er det angitt antall innvilgede søknader om svangerskapsavbrudd. For årene 1980–2019 er det angitt antall utførte svangerskapsavbrudd. Kilde: Abortregisteret, Folkehelseinstituttet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Lovdata: Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Reproduktiv helse

Siri Kløkstad

Spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, Sex og samfunn