SGLT2-hemmere er legemidler som brukes i behandlingen av diabetes. Legemidlene fører til at mindre glukose reabsorberes i nyrene, og dermed skilles ut sammen med urinen. Dette gir et redusert blodsukkernivå.
Sodium-glucose cotransporter-2 hemmere
Eksempler på legemidler som er SGLT2-hemmere er dapagliflozin og empagliflozin.
I nyrene filtreres vann, salter og glukose ut fra blodet, før det på et senere tidspunkt reabsorberes. I starten av nyretubulus, ved proksimale tubuli, blir glukose reabsorbert og tilbakeført blodstrømmen. Det er en kjemisk pumpe som er ansvarlig for reabsorbsjonen av både glukose og natrium (på engelsk, sodium, Na+), derav navnet natriumglukose-kotransportør 2 (SGLT2). SGLT2-hemmere binder seg til disse kjemiske pumpene og reduserer oppsugingen av glukose. Glukose blir dermed skilt ut sammen med urinen i stedet for å bli tilbakeført til blodet.
Florisin, som er et glykosid, ble i 1835 isolert fra barken på epletrær. Studier utført på mennesker og dyr viste at dette stoffet førte til utskillelse av glukose i urinen. Florisin var imidlertid ikke et godt egnet legemiddel på grunn av omfattende bivirkninger. Molekylet ble utgangspunktet for utviklingen av dagens SGLT2-hemmere.
SGLT2-hemmere øker mengden glukose i urinen, og dette kan gjøre det lettere å bli rammet av urinveis- og soppinfeksjoner. Økt utskillelse av glukose kan gi lavt blodsukker (hypoglykemi). På grunn av osmose gir glukose i urinen økt urinmengde og dermed økt trang til vannlating. Økt væsketap kan gi lavere blodtrykk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.