Li-Fraumeni-syndrom

Det blir diagnostisert omtrent ett nytt tilfelle per 500 000 innbyggere per år, det vil si cirka 10 nye tilfeller i Norge årlig.

Li-Fraumeni-syndrom gir høy risiko for en rekke kreftformer fra ung alder, og høy livstidsrisiko for kreft. Kvinner får kreft i yngre alder enn menn og har en livstidsrisiko for kreft på omtrent 95 prosent, mot cirka 70 prosent for menn. Forskjellen mellom kjønnene består selv om man korrigerer for kreft i bryst og kjønnsorganer.

Brystkreft er den vanligste kreftformen, etterfulgt av bløtvevssarkom, hjernesvulst, osteosarkom og kreft i binyrebarken. Mange andre krefttyper er også mye vanligere hos Li-Fraumeni-pasienter enn i befolkningen for øvrig. I underkant av 20 prosent av svulstene er en eller annen form for sarkom.

Li-Fraumeni-syndrom skyldes en mutasjon i TP53-genet. Mutasjonen er en såkalt delesjon, som vil si at litt av DNA-et i genet tapes. Dermed mistes en viktig funksjon i reparasjon av de DNA-skadene som stadig oppstår, og dermed bremses ikke kreftutvikling av kroppens forsvar.

Li-Fraumeni-syndrom er en autosomalt dominant arvelig tilstand, det vil si 50 prosent risiko for å arve mutasjon i TP53-genet fra en syk forelder.

Genfeilen kan også skyldes nyoppstått mutasjon.

Symptomene vil avhenge av hvilken krefttype som oppstår. Når svulsten gir symptomer, kan det alt være sent i forløpet. Derfor er det svært viktig å oppdage svulstene tidlig i forløpet, før pasienten merker noe til dem.

Den klassiske definisjonen av Li-Fraumeni-syndrom er at pasienten selv blir diagnostisert med sarkom før 45-årsalder, har en førstegradsslektning med kreft før fylte 45 år og en første- eller annengradsslektning til med kreft før fylte 45 år eller sarkom i hvilken som helst alder.

Hvis disse kriteriene er oppfylt, bør pasienten testes for TP53-mutasjon. Utvikling innen medisinsk genetikk har påvist at det fins flere varianter enn det klassiske syndromet. Testing gjøres derfor også ved kreft i særlig ung alder, sjeldne svulster og mer enn én type kreft samtidig.

TP53-mutasjon påvises ved gentest. Enten testes kun dette genet, eller det er ledd i utvidet testing for arvelig kreft (nesten 30 gener testes i ett genpanel). Ved spesifikke symptomer, som lokale smerter eller en kul, retter diagnostikken seg mot aktuelle område, med relevant radiologisk utredning og biopsi. Ellers inngår pasientene i et rutinemessig kontrollopplegg for tidlig påvisning av kreft.

Behandlingen retter seg etter den kreftformen pasienten får. I oppfølging etter utredning og behandling er man tilbakeholden med røntgen- og CT-kontroll fordi Li-Fraumeni-pasientene har økt kreftrisiko av strålebelastning. Det skal være lav terskel for oppfølging av symptomer hos fastlege og lav terskel for bildediagnostikk i form av MR og ultralyd. MR og ultralyd utsetter ikke pasienten for stråling slik som røntgen og CT gjør.

Det er ikke vist noen forskjell i prognose for arvelig eller sporadisk oppstått mutasjon. Pasientene har svært høy kreftrisiko, men kreft som oppstår hos Li-Fraumeni-pasienter har ikke dårligere prognose enn i befolkningen ellers. Det er tegn til at aktiv oppfølging med screening bedrer totaloverlevelsen.

• onkogen
• mutasjon
• kreft – kreftutvikling