Hopp til innhold

Smokey Robinson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Smokey Robinson
Smokey
FødtWilliam Robinson
19. feb. 1940[1][2][3]Rediger på Wikidata (84 år)
Detroit
BeskjeftigelseSanger, sanger og låtskriver, låtskriver, plateprodusent, plateartist, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorthern High School
BarnTamla Robinson
NasjonalitetUSA
Utmerkelser
8 oppføringer
National Medal of Arts
Grammy Lifetime Achievement Award (1999)
Grammy Legend Award (1990)
Kennedy Center Honors
Gershwin Prize (2016)
Johnny Mercer Award (2005)[4]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Rock and Roll Hall of Fame (1987)[5]
Musikalsk karriere
PseudonymSmokey Robinson
SjangerSoulmusikk
InstrumentVokal
StemmetypeTenor
Aktive år1955–
PlateselskapMotown Records
Nettstedhttp://www.smokeyrobinson.com
IMDbIMDb
Smokey Robinson på Commons

William «Smokey» Robinson jr. (født 19. februar 1940 i Detroit i Michigan)[6] er amerikansk musiker, komponist, musikkprodusent og skuespiller. Han har vært en sentral aktør innen rhythm-and-blues- og soul-musikk i USA. Han har vært en av hovedpersonene i Motown Records, og han har ofte blitt kalt «King of Motown».[7] Som medlem av vokalgruppa The Miracles og som soloartist hadde Robinson mellom 1960 og 1987 38 låter inne blant topp 40 på den amerikanske Billboard-lista.[8] Rolling Stone rangerte ham i 2010 på 20. plass over tidenes beste sangere. Han er kjent for sitt høye stemmeleie.[9] Han hadde som guttunge Diana Ross som nabo.[10]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1955 starta Robinson, vennen Ronald White og skolekameratene Pete Moore, Clarence Dawson og James Grice sanggruppa The Five Chimes. I 1957 erstatta Emerson Rogers og Bobby Rogers Dawson og Grice, og gruppa skifta navn til The Matadors. Emerson dro etter kort tid i militæret. og søstera Claudette Rogers, som seinere gifta seg med Robinson, overtok hans plass i gruppa, som da valgte å endre navn nok en gang, nå til The Miracles.[11]

I 1957 møtte Robinson Berry Gordy, som så det store potensialet i gruppa. I februar 1958 hjalp han dem med den første plateutgivelsen, «Got a Job», som vakte en viss oppsikt. De gav ut flere singler på plateselskapa End og Chess. Robinson foreslo for Gordy at denne burde starte sitt eget plateselskap, noe han gjorde i 1959, da han stifta Tamla Records, som seinere blei omorganisert og fikk navnet Motown. Miracles var blant de første som tegna kontrakt med det nye selskapet.[12] Samarbeidet mellom Robinson og Gordy var essensielt for Motown, både økonomisk og kreativt, og i 1961 blei Robinson utnevnt til visepresident («avdelingsdirektør»), ei stilling han hadde så lenge Gordy dreiv selskapet.[13]

Tida med The Miracles

[rediger | rediger kilde]

Singelen «Shop Around» (1960–61) var Motowns første topplassering på rhythm-and-blues-lista i USA – og Miracles' første store suksess. Den solgte i over en million eksemplarer.[14]

Av gruppas hitlåter kan ellers nevnes (talla i parentes er årstall og høyeste plassering på Billboards Hot 100 og på rhythm-and-blues-lista):[15]

  • «You've Really Got a Hold on Me» (1963 – 8 – 1)
  • «Mickey's Monkey» (1963 – 8 – 3)
  • «Ooo Baby Baby» (1965 –16 – 4)
  • «The Tracks of My Tears» (1965 – 16 – 2)
  • «My Girl Has Gone» (1965 – 14 – 3)
  • «Going to a Go-Go» (1966 – 11 – 2)
  • «(Come Round Here) I'm The One You Need» (1966 – 17 – 4)
  • «More Love» (1967 – 23 – 5)
  • «The Love I Saw in You Was Just a Mirage» (1967 – 20 – 10)
  • «I Second That Emotion» (1967 – 4 – 1)
  • «Yester Love» (1968 – 31 – 9)
  • «Special Occasion» (1968 – 26 – 4)
  • «If You Can Want» (1968 – 11 – 3)
  • «Doggone Right» (1969 – 32 – 7)
  • «Baby, Baby Don't Cry» (1969 – 8 – 3)
  • «Who's Gonna Take The Blame» (1970 – 46 – 9)
  • «The Tears of a Clown» (1970 – 1 – 1)
  • «Point It Out» (1970 – 37 – 4)
  • «I Don't Blame You At All» (1971 – 18 – 7)
  • «We've Come Too Far To End It Now» (1972 – 46 – 9)

Robinson (gjerne sammen med andre i Miracles) skreiv og produserte samtidig for andre Motown-artister. Mary Wells hadde en hit med hans «My Guy» (1964), og fra 1963 til 1966 var Robinson den viktigste låtskriveren og produsenten til The Temptations, med sanger som «The Way You Do the Things You Do», «My Girl», «Since I Lost My Baby», og «Get Ready». Andre Robinson-sanger er «Still Water (Love)» (The Four Tops), «Don't Mess With Bill» og «My Baby Must Be a Magician» (The Marvelettes), «When I'm Gone» (Brenda Holloway), «Ain't That Peculiar» og «I'll Be Doggone» (Marvin Gaye) og «First I Look at the Purse» (The Contours).[16] Gjennom en karriere på 50 år har Robinson skrevet eller bidratt til mer enn 4000 sanger.[17]

The Beatles spilte i 1963 inn Robinson/Miracles-låten «You've Really Got A Hold On Me». John Lennon fortalte ei rekke ganger at Robinsons musikk hadde betydd svært mye for ham. I et intervju i 1968 refererte han til «I've Been Good To You» og omtalte Robinsons stemme som «perfekt».[18] Også George Harrison var en stor beundrer av Robinson.[19]

Gjennom heile 1960-tallet var The Miracles blant Motowns viktigste kort. Fra 1965 brukte de navnet Smokey Robinson & the Miracles. Mot slutten av årtiet begynte imidlertid gruppas suksess å falme, og Robinson bestemte seg for å avvikle den for å konsentrere seg om familien og plateselskapet. Heilt uventa blei imidlertid ei av gruppas siste innspillinger, «Baby, Baby, Don't Cry», en stor hit i 1969. Like etterpå blei en ny singelutgivelse av «The Tears of a Clown» fra 1966 nummer 1 på listene både i USA og Storbritannia.[20]

Dette førte til at Robinson ombestemte seg, og han og Claudette fortsatte å opptre med gruppa fram til en avskjedskonsert i juli 1972. Billy Griffin kom da inn som førstesanger, og The Miracles fortsatte. De fikk endatil ei topplassering på listene i 1976 med «Love Machine».[21]

Solokarriere

[rediger | rediger kilde]

Samtidig som han jobba i Motown, starta Robinson som soloartist. LP-en Smokey kom i 1973, samme år som singelen «Sweet Harmony», som var tilegna The Miracles. Låter med høye listeplasseringer de kommende åra var «Baby That's Backatcha» og «I am I am» (1975), «There Will Come A Day (I'm Gonna Happen To You)» (1977), «Cruisin'» (1979), «Let Me Be The Clock» (1980), «Being with You» (1981), «Tell Me Tomorrow» (1982) og «I've Made Love To You A Thousand Times» (1983). Han spilte også inn musikken til filmen Big Time (1977).[22]

Seinere år

[rediger | rediger kilde]

På midten av 1980-tallet blei Robinson avhengig av kokain. Både musikken og privatlivet led sterkt under dette. I 1986 blei han og Claudette skilt. Han lyktes imidlertid å komme unna kokainen, noe han mener Gud hjalp han til.[23] Karrieren tok seg opp igjen med låter som «Just to See Her» (1987, Grammy-pris) og «One Heartbeat».[24]

I 1987 blei han innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame som soloartist, en mye omdiskutert avgjørelse, da mange mener at det var heile gruppa The Miracles som burde vært hedra. I 2012 fikk imidlertid de øvrige medlemmene av den originale gruppa plass i galleriet sammen med fem andre grupper som tidligere hadde vært ansett som backingmusikere for ulike hovedsangere.[25][26][27]

I 1988 blei Motown solgt til MCA, og Robinson trakk seg da fra stillinga som visepresident. Han spilte inn albumet Love, Smokey på Motown i 1990, men forlot så selskapet. I 1991 kom Double Good Everything SBK Records. Åtte år seinere vendte han tilbake til Motown (nå eid av Universal Music Group) med albumet Intimate (1999). Samme år fikk han Grammy-prisen for sin samla karriere (Lifetime Achievement Award).[28]

Etter dette har Robinson hatt mer sporadiske opptredener. I 2003 var han gjestedommer i American Idol, i 2007 opptrådte han i seriens finaleshow og i 2009 deltok han som instruktør.[29] I 2004 gav han ut gospel-plata Food for the Spirit, og i 2006 kom Timeless Love. Seinere utgivelser har vært Time flies when you're having fun (2009) med gjesteopptredener av India Arie, Carlos Santana og Joss Stone og Smokey & Friends (2014) med blant annet Elton John, Steven Tyler, Mary J. Blige, James Taylor og Sheryl Crow.[30]

I mai 2006 blei han utnevnt til æresdoktor i musikk ved Howard University, og i 2009 ved Berklee College of Music.[31][32]

20. mars 2009 fikk The Miracles som gruppe ei stjerne på Hollywood Walk of Fame. Robinson var til stede sammen med Bobby Rogers, Pete Moore, Claudette Robinson, Gloria White (som representerte sin avdøde mann, Ronnie White) og Billy Griffin. Fra tidligere hadde Robinson ei stjerne som soloartist.[33]

Robinson har hatt ansvaret for og sunget i en rekke filmer og tv-serier. Han har også hatt en del mindre skuespiller-opptredener.[34]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Smokey Robinson var gift med Claudette Rogers fra 1959 til 1986. De har to barn sammen. Sønnen Berry er oppkalt etter Motowns direktør Berry Gordy, og dattera Tamla etter plateselskapets første navn. Fra 2002 er Robinson gift med Frances Glandney.[35][36]

En onkel gav Robinson tilnavnet «Smokey Joe» på grunn av interessen for cowboyfilmer.[23]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Smokey Robinson and the Miracles, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Smokey-Robinson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 89995, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rj7sbt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ besøkt 10. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID smokey-robinson[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Omtale av Robinson på nettstedet Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 14. februar 2016.
  7. ^ «Robinson's consistent commercial success and creative contributions to the label have earned him the title "King of Motown."» Omtale Arkivert 1. februar 2016 hos Wayback Machine. på nettstedet Walkoffame.com; besøkt 19. februar 2016.
  8. ^ Dette var 29 sanger med The Miracles og 9 som soloartist, ifølge «awards»-oversikter på nettstedet Allmusic.com; besøkt 19. februar 2016.
  9. ^ Stone, Rolling (3. desember 2010). «100 Greatest Singers of All Time». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  10. ^ Hattenstone, Simon (27. april 2023). «‘At 83, I still feel sexual’: Smokey Robinson on love, joy, drugs, Motown – and his affair with Diana Ross». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 
  11. ^ Gulla, side 252.
  12. ^ Gulla, side 255.
  13. ^ Biografi på nettstedet til tidsskriftet Rolling Stone; besøkt 19. februar 2016.
  14. ^ Gulla, side 255.
  15. ^ Utvalget er melodier fra Robinsons periode som fikk 10.-plass eller bedre på rhythm-and-blues-lista, jamfør oversikt på nettstedet Allmusic.com; besøkt 13. februar 2016.
  16. ^ Robinsons diskografi på nettstedet Discogs.com; besøkt 19. februar 2016.
  17. ^ Gulla, side 264.
  18. ^ «There's just one line in this Miracles' record – "I've Been Good to You" – where it goes "You got me Cry-y-y-yeying" – no breath, a beautiful little piece, I always love to hear it. I think he's [Smokey Robinson] got the most perfect voice, you know, I just think the group's got into such a samey groove that it spoils it really.» Jonathan Cott: «John Lennon: The Rolling Stone Interview», Rolling Stone 23. november 1968; besøkt 13. februar 2016.
  19. ^ «I am madly in love with Smokey Robinson. Smokey Robinson is my favourite.» Sitert i Elliot J. Huntley: Mystical One. George Harrison – After the Break-up of the Beatles, Guernica Editions 2004, ISBN 9781550711974, side 125.
  20. ^ Gulla, side 257–259.
  21. ^ Gulla, side 259–260.
  22. ^ Oversikt over Robinsons listeplasseringer som soloartist, på nettstedet Allmusic.com; besøkt 13. februar 2016.
  23. ^ a b Stephen Hubbard: «Smokey Robinson and the Miracle of Salvation», intervju med Robinson på CBN; besøkt 14. februar 2016.
  24. ^ Gulla, side 262–263.
  25. ^ Omtale av Robinson på nettstedet Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 14. februar 2016.
  26. ^ Omtale av The Miracles på nettstedet Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 14. februar 2016.
  27. ^ Dan Reilly: «The 10 Most Controversial Rock and Roll Hall of Fame Moments» i Billboard 9. april 2014; beøskt 14. februar 2016.
  28. ^ Liste over prisvinnere Arkivert 2. juli 2015 hos Wayback Machine. på Grammys nettsted; besøkt 19. februar 2016.
  29. ^ Opplysninger på nettstedet Internet Movie Database; besøkt 19. februar 2016.
  30. ^ Diskografi på nettstedet Discogs.com; besøkt 19. februar 2016.
  31. ^ «Motown’s Smokey Robinson to Receive Honorary Degree from Howard University» Arkivert 19. september 2015 hos Wayback Machine., pressemelding datert 8. mai 2006; besøkt 14. februar 2016.
  32. ^ «Smokey Robinson To Recieve Berklee Honorary Degree», på nettstedet Singersroom 14. april 2009; besøkt 14. februar 2016.
  33. ^ Om Robinson og om The Miracles på «Hollywood Star Walk» i Los Angeles Times; besøkt 14. februar 2016.
  34. ^ Oversikt over Robinsons bidrag til og i filmer og tv-serier, på nettstedet Internet Movie Database; besøkt 14. februar 2016.
  35. ^ Informasjon i rettspapirer i en sak mellom Robinson og Rogers, gjengitt på nettstedet Radar Online; besøkt 19. februar 2016.
  36. ^ Gulla, side 260.

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Bob Gulla: Icons of R&B and Soul. An Encyclopedia of the Artists who Revolutionized Rhythm, bind 2, Greenwood Publishing Group 2008, ISBN 9780313340468.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Smokey_Robinson&oldid=24712055»