Mike Harari
| Mike Harari | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. feb. 1927 Tel Aviv | ||
| Død | 21. sep. 2014 (87 år) Tel Aviv | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, spion, Aliyah Bet activist, etterretningsoffiser | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
Michael («Mike») Harari (født 18. februar 1927 i Tel Aviv, død 21. september 2014 samme sted) var en agent for den israelske etterretningstjenesten Mossad, og ifølge norsk påtalemyndighet en av lederne for Mossad-gruppen som i 1973 kom til Norge og utførte «Lillehammerdrapet».
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Michael Harari ble født i Tel Aviv 18. februar 1927, og i tenårene ble han med i den jødiske militsen Haganah. Etter andre verdenskrig var over ble han sendt til Europa for å hjelpe jødiske overlevende etter Holocaust å emigrere til Israel, noe som var forbudt i den britiske mandatperioden. Etter etableringen av staten Israel i 1948 arbeidet han for sikkerhetsorganisasjonen Shin Bet. Harari begynte å arbeide for Mossad i 1954, og i 1970 ble han leder for seksjonen for spesialoperasjoner, kjent som Caesarea.[1]
Den 21. juli 1973 skjøt en gruppe fra Mossad ned den marokkanske kelneren Ahmed Bouchikhi på åpen gate i Lillehammer. Han ble forvekslet med Ali Hassan Salameh, en leder i den palestinske aksjonistgruppen Svart september som blant annet drepte elleve israelske idrettsmenn under OL i München i 1972.
Norsk etterforskning kom etterhvert til den konklusjon at en annen agent, Gustav Pistauer, var opprinnelig leder av aksjonen mot den mannen israelerne trodde var Salameh. Han skadet imidlertid benet og fikk legebehandling. Han synes å ha reist fra Norge før selve drapet. Etter dette ble lederfunksjonen overtatt av Mike Harari som antakelig anvendte identiteten Eduard Laskier.[2]
I 1976 deltok Harari i planleggingen og utførelsen av Operasjon Entebbe, hvor palestinere hadde kapret et fly fra Air France og tvunget det til å lande i Entebbe i Uganda. Ved å utgi seg for å være italiensk forretningsmann skal Harari i forkant av aksjonen klart å komme inn på flyplassområdet.[1]
Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad sendte, etter at politiet i 1996 hadde igangsatt en fornyet granskning av saken, en rettsanmodning til Israel om avhør av Harari. Norske myndigheter mente med sikkerhet å vite at Harari befant seg i hjemlandet Israel. Etter dette ble han etterlyst internasjonalt i juni 1998. Oslo forhørsrett har utferdiget pågripelsesbeslutning 28. juni 1998. Men landet fulgte vanlig kutyme med ikke utlevere egne borgere, og viste dessuten til «nasjonens sikkerhet». Senere ble etterlysningen av Harari avlyst..[3]
Ved Michael Hararis død uttalte daværende forsvarsminister i Israel, Moshe Ya'alon, at Harari tilhørte den sjeldne gruppen som hadde bidratt til å etablere Israel.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Vegard Bye: Forbuden fred. Det store spillet om Mellom-Amerika i åtti-åra, Cappelen, 1990. ISBN 82-02-12409-3
- Odd Karsten Tveit: De skyldige : Israel og Palestina - krigen, menneskene, spillet, Kagge forlag, 2015 ISBN 9788248916871