Katarina I av Russland
| Katarina I Keiserinne av Russland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Марта Скавронская 15. april 1684  Jakobstadt Svensk Livland | ||
| Død | 17. mai 1727 St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Monark, tsar  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Peter den store | ||
| Far | Samuel Skowroński[1] | ||
| Mor | Dorothea Skowrońska | ||
| Søsken | Karl Skavronsky Christina Dorothea Skawronskaya | ||
| Barn | Aleksej (1690–1718) Aleksander (1691–1692) Pavel (1693–1693) Anna (1708–1728) Elisabeth av Russland (1709–1762) Natalia (1713–1715) Margarita (1714–1715) Peter (1715–1719) Pavel (1717–1717) Natalia (1718–1725) | ||
| Nasjonalitet | Tsar-Russland Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Peter- og Pauluskatedralen | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Den hvite ørns orden (1726) Andreasordenen Sankta Katarinas orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen | ||
| Annet navn | Екатерина I Алексеевна, Jekaterina I Aleksejevna | ||
| Regjeringstid | 8. februar 1725– 17. mai 1727 | ||
| Signatur | |||
 | |||
Katarina I av Russland (russisk: Екатерина I Алексеевна, Jekaterina I Aleksejevna) (født 5. apriljul./ 15. april 1684greg., død 6. maijul./ 17. mai 1727greg.) var gift med Peter I av Russland og keiserinne av Russland fra 1725 til sin død. Hun var også Peters medregent fra 1724 til han døde året etter.
Katarina var født i Jakobstadt i Latvia i en lokal bondefamilie. Hun var først gift med en svensk dragon, men ble tatt til fange av russerne i 1702.
Hun ble senere prins Aleksandr Mensjikovs elskerinne, men da Peter den store fikk øye på henne, overlot Mensjikov henne til sin venn Peter, og de ble gift i februar 1712. Hun fødte 11 barn i ekteskapet, men kun to overlevde: Anna Petrovna og Elisabeth (senere keiserinne Elisabeth av Russland 1741–1762).
Katharina blev født i Jakobstadt i Hertugdømmet Kurland og Semgallen (i dag Jēkabpils i Latvia) i en lokal bondefamilie. Hun var først gift med en svensk dragon, men ble tatt til fange av russerne i 1702.
Ved Peters død i 1725 utnevnte Mensjikov henne til etterfølger, men han forble selv den egentlige makthaver.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Erich Donnert: Katharina I.: In: Hans-Joachim Torke (Hrsg.): Die russischen Zaren. Beck, München 1995, ISBN 3-406-38110-3, S. 179–184.
- Detlef Jena: Die Zarinnen Rußlands. Verlag Friedrich Pustet, Regensburg 1999, ISBN 3-7917-1652-2, S. 105–120.
- Arthur Kleinschmidt: Katharina I. In: Johann Samuel Ersch, Johann Gmottfried Gruber (Hrsg.): Allgemeine Encyclopädie der Wissenschaften und Künste, 2. Sektion, 34. Teil (1883), S. 316–320 (gemeinfreier Text).
- Phillip E. Koerper: Catherine I. In: Anne Commire (Hrsg,): Women in World History. Bd. 3 (1999), ISBN 0-7876-4062-X, S. 522–526.
- Reinhold Neumann-Hoditz: Peter der Große. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1983, 4. Auflage 1996, ISBN 3-499-50314-X, S. 73; 102f.; 108ff.; 114.