Hopp til innhold

Gröna förbundet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gröna förbundet
LandFinland
Offisielt navnVihreä liitto r.p. (Vihr., Gröna)
Leder(e)Sofia Virta
Grunnlagt28. februar 1987
HovedkvarterBortre Tölö (Mannerheimintie 15b A 4.krs, 00260 Helsinki)
Ungdomsorg.Federation of Green Youth and Students
Antall medlemmer 8 034[1] (2013)
IdeologiGrønn liberalisme kulturliberalisme proeuropeisk
Politisk posisjonSentrum sentrum-venstre
Europeisk tilknytningDet europeiske grønne partiet
Internasjonal tilknytningGlobal Greens
EuropaparlamentetDe europeiske grønne/Den europeiske frie allianse
Nettstedwww.vihreat.fi (fi)
www.degrona.fi (sv)
www.greens.fi (en)
Finlands riksdag
13 / 200
(når?)
Europaparlamentet
3 / 720
(når?)
kommunfullmäktige
433 / 123 456 789
(når?)
county council
90 / 123 456 789
(når?)

Gröna förbundet (finsk: Vihreä liitto, Vihr.) er et politisk parti i Finland. Det er medlem av Det europeiske grønne partiet.

Gröna förbundet ble dannet den 28. februar 1987. Til å begynne med fungerte Gröna förbundet som en forening, men allerede året etter, i 1988, ble det registrert som et parti. Partiet har sine røtter i den grønne bevegelsen fra 1980-tallet. I det finske riksdagsvalget i 2007 fikk partiet 8,5 % av stemmene og 15 parlamentarikere.

Partiet er mest populært i de store byene og deres nabokommuner. Partiet fikk for eksempel 20,1 % av stemmene i Helsingfors ved riksdagsvalget i 2007, men bare 3,2 % i Lapplands län.

Partiet hadde framgang inntil riksdagsvalget 1995. Til tross for motgangen deltok partiet i Paavo Lipponens første regjering og Pekka Haavisto ble en av de første grønne statsråder i Europa. I riksdagsvalget i 1999 økte partiet med to plasser, og fortsatte i Paavo Lipponens andre regjering med to statsråder, Osmo Soininvaara og Satu Hassi. Etter at Riksdagen godkjente utbygging av et femte kjernekraftverk, trakk Gröna förbundet seg fra regjeringen. I riksdagsvalget i 2003 fortsatte veksten, og partiet fikk 14 riksdagsmedlemmer, men fortsatte i opposisjon. I riksdagsvalget i 2007 fikk partiet 15 riksdagsmedlemmer og inngikk i Matti Vanhanens andre regjering, som ble fulgt av regjeringen Kiviniemi. I riksdagsvalget i 2011 fikk partiet en tilbakegang, men fortsatte i regjeringen Katainen og i regjeringen Stub i 2014. Fra 2015 til 2019 var partiet i opposisjon. I 2019 var partiet med i Antti Rinnes regjering, og fra desember 2019 til juni 2023 var partiet med i Sanna Marins regjering.

Partiledere

[rediger | rediger kilde]

Oppslutning ved valg

[rediger | rediger kilde]
Riksdagsvalg
År Mandater Stemmer
(1983)
 2
43 754 1,47 %
1987
 4
2 
115 988 4,03 %
1991
 10
6 
185 894 6,82 %
1995
 9
1 
181 198 6,52 %
1999
 11
2 
194 846 7,27 %
2003
 14
3 
223 564 8,01 %
2007
 15
1 
234 429 8,46 %
2011
 10
5 
213 172 7,25 %
2015
 15
5 
253 102 8,53 %
2019
 20
5 
354 194 11,5 %
2023
 13
7 
217426 7 %
Kommunestyrevalg
År Representanter Stemmer
(1984) 101 76 441 2,83 %
1988 94 61 581 2,34 %
1992 343 184 787 6,94 %
1996 291 149 334 6,28 %
2000 338 171 707 7,72 %
2004 314 175 933 7,37 %
2008 370 227 999 8,94 %
2012 323 213 100 8,55 %
2017 536 465 167 12,4 %
2021 433 259 104 10,6 %
Europaparlamentsvalg
År Representanter Stemmer
1996
 1
170 670 7,6 %
1999
 2
1 
166 786 13,4 %
2004
 1
1 
172 844 10,4 %
2009
 2
1 
206 439 12,4 %
2014
 1
1 
161 263 9,3 %
2019
 3
2 
292 512 16,0 %
2024
 2
1 
206 178 11,3 %
Presidentvalg
År Kandidat Stemmer (1. valgomgang) Stemmer (2. valgomgang)
2000 Heidi Hautala 100 740 3,3 %
2006 Heidi Hautala 105 248 3,5 %
2012 Pekka Haavisto 574 275 18,8 % 1 077 425 37,4 %
2018 Pekka Haavisto 370 823 12,4 %
2024 Pekka Haavisto 836 357 25,8 % 1 476 548 48,4 %

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Eduskuntapuolueisiin kuuluu 300 000 suomalaista – vain pikkupuolueet kasvavat». Turun Sanomat. 15. april 2013. Besøkt 9. august 2013. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]