François Fillon
François Fillon | |||
---|---|---|---|
Født | 4. mars 1954[1][2][3][4] (70 år) Le Mans | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, parlamentarisk assistent (1976–1977) | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Maîtrise universitaire en droit[5] diplôme d'études approfondies[6] | ||
Utdannet ved | 6 oppføringer
Université du Maine
Université Paris-Descartes château des Perrais[7] lycée Sainte-Croix (1969–1972)[7] Sciences Po Université Paris-Cité | ||
Ektefelle | Penelope Fillon (1980–) | ||
Mor | Anne Fillon | ||
Søsken | Dominique Fillon Pierre Fillon | ||
Parti | Union pour un mouvement populaire (2002–2015) Rassemblement pour la République (1977–2002)[5] Les Républicains (2015–)[8] | ||
Nasjonalitet | Frankrike[9][10] | ||
Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Utmerkelser | Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2007) (for verk: Frankrikes statsminister) Trestjerneordenen Storbånd av Den oppadstigende sols orden (2013)[11][12] Storoffiser av Æreslegionen (2012) (for verk: Frankrikes statsminister) Grand Cordon of the Order of the Paulownia Flowers | ||
Signatur | |||
François Fillon (født 4. mars 1954 i Le Mans i departementet Sarthe i Frankrike) var Frankrikes statsminister fra 17. mai 2007 til 15. mai 2012. Han ble valgt som det republikanske partiets presidentkandidat ved valget i 2017.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Fillons foreldre er historikeren Anne Soulet (niese av Dominique de Villepin) og Michel Fillon, notarius fra Vendée. Han vokste opp med tre brødre i småbyen Cérans-Foulletourte, der han gikk på skolen frem til tolvårsalderen, hvorpå han gikk på collège i Parigné-le-Pôlin og et gymnas i Le Mans ledet av jesuittene. I 1972 tok han kandidateksamen i filosofi, hvorpå han studerte ved Université du Maine under Christian Philip. Han tok en magistereksamen i jus i 1976 og året etter et diplôme d'études approfondies (DEA) ved Université Paris-Descartes i Paris og en DEA i statsvitenskap ved Fondation nationale des sciences politiques.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Han planla i en tid å bli journalist og arbeidet i tre år for AFP, men gikk relativt snart til en politisk karriere.
Som medlem av det konservative partiet Union pour un mouvement populaire (UMP) ble han arbeidsminister i Jean-Pierre Raffarins regjering i 2002, og gjennomførte reformer som innføringen av 35-timers arbeidsuke og reformen av det franske pensjonssystemet (Loi Fillon). Han ble utdannings- og forskningsminister i 2004. I 2005 var han ikke inkludert i den nye regjeringen, ledet av Dominique de Villepin, men ble valgt til senator i Sarthe. Fillons hadde en viktig rolle som politisk rådgiver under Nicolas Sarkozys vellykkede valgkamp om presidentembetet.[trenger referanse]
Statsminister
[rediger | rediger kilde]Den 17. mai 2007, tolv dager etter presidentvalget, utnevnte Nicolas Sarkozy Fillon til statsminister.
Den 13. november 2010 nedla Fillon sammen med hele sitt kabinett sine embeter.[13] En dag etter gjenutnevnte president Sarkozy ham til statsminister.[14] Ved dette skrittet ble det mulig å foreta en omfattende omorganisering av regjeringen, noe som også var foretatt med et øye på det fremtidige presidentvalget i 2012.[15] Sarkozy og Fillon hadde etter den verdensomspennende finanskrisen satte inn i 2007 initiert et omfattende reformprogram, som ble ledsaget av protester og streiker og en popularitetsfall for Sarkozy.[trenger referanse]
Under den arabiske våren begynte i slutten av januar 2011 masseprotester i Egypt mot diktatoren Hosni Mubarak. Den 7. februar 2011 måtte Fillon vedgå at han og hans familie i slutten av 2010 var blitt påspandert et Nil-cruise av Mubarak, inklusive tur med et egyptisk regjeringsfly til tempelanleggene i Abu Simbel og eksklusivt opphold på nil-øya Elephantine.[16]
Den 10. mai 2012 erklærte regjeringen Fillon, etter presidentvalget, at den trådte tilbake. Fillon førte et forretningsministerium til hans etterfølger kunne overta den 15. mai 2012.[17]
Fillon var i 2016 den eneste statsminister som hadde sittet like lenge som sin president. Med en statsministertid på 4 år, 11 måneder og 23 dager (og så fem dager som forretningsførende statsminister) var han den nest lengst sittende statsminister i den femte franske republikk, etter Georges Pompidou (6 år, 2 måneder og 26 dager).[trenger referanse] Han ledet også den nest lengst sittende regjering (Fillon II, 18. juni 2007 til 13. november 2010) etter Lionel Jospins regjering (1997 til 2002).[trenger referanse]
Presidentvalget i 2017
[rediger | rediger kilde]Under primærvalget til Les Républicains forut for presidentvalget i Frankrike 2017, seiret Fillon over Alain Juppé i andre valgomgang.[18] Under presidentvalgkampen ble det hevdet at Fillons kone fikk lønn fra staten uten å måtte arbeide for den. Hans barn var dessuten ansatt som politiske medarbeidere. Fillon ble også kritisert for å ha mottatt to dresser i gave, til en verdi av 13000 euro.[19]
Familie
[rediger | rediger kilde]Fillon giftet seg den 28. juni 1980 med Penelope Kathryn Clarke, de har fem barn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 18245[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 15419[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=francois;n=fillon[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID fillon[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.lepoint.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gouvernement.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b rue89.nouvelobs.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.workwithdata.com, besøkt 15. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lefigaro.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fr.emb-japan.go.jp, besøkt 20. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Frankreich: Fillon abermals zum Premierminister ernannt». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 14. november 2010. Besøkt 14. november 2010.
- ^ «Frankreichs Regierung: Fillon ist alter und neuer Premierminister». stern.de. 14. november 2010. Besøkt 14. november 2010.
- ^ «Frankreichs Regierung: Sarkozy beruft Fillon ins Amt zurück». Spiegel Online. 14. november 2010. Besøkt 14. november 2010.
- ^ sueddeutsche.de 9. Februar 2011: Bericht über die Vorwürfe gegenüber Fillon
- ^ Fillon a transmis la démission de son gouvernement, TF1 news, 2012-05-10, lest 2012-05-15
- ^ «Résultats du deuxième tour de la Primaire ouverte de la droite et du centre». resultats.primaire2016.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. november 2016. Besøkt 7. februar 2017.
- ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) François Fillon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) François Fillon – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (fr) François Fillon på Facebook
- (fr) François Fillon på Instagram
- (fr) François Fillon på LinkedIn
- (fr) François Fillon på YouTube
- (fr) François Fillon på X (tidligere Twitter)
- (en) François Fillon hos Europarådets parlamentarikerforsamling