Delio Cantimori
| Delio Cantimori | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. aug. 1904[1] Russi[2][1] | ||
| Død | 13. sep. 1966[1] (62 år) Firenze[2][1] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, filosofihistoriker, universitetslærer, politiker, intellektuell, kommentator | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Pisa Scuola Normale Superiore. Classe di Lettere e Filosofia (1924–1928) (akademisk grad: diploma di licenza della Scuola Normale Superiore)[2] Scuola Normale Superiore. Classe di Lettere e Filosofia (1928–1929) (akademisk grad: diploma di perfezionamento della Scuola Normale Superiore, perfezionando)[2] | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1966) Kongedømmet Italia (1904–1946) | ||
| Utmerkelser | Gautieri-prisen (1937) (tema for: historie)[3] | ||
| Arbeidssted | Scuola normale superiore[1] | ||
| Fagfelt | Historie,[4] politikk,[5] opinionsjournalistikk[5] | ||
Delio Cantimori (født 30. august 1904 i Russi ved Ravenna, død 13. september 1966) var en italiensk historiker.
Liv
[rediger | rediger kilde]Faren var gymnaslærer, tilhenger av Giuseppe Mazzini og senere Gabriele d'Annunzio. Delio Cantimori vokste opp i Romagna. I 1924 ble han tatt opp ved Scuola normale superiore i Pisa, hvor han studerte filosofi under Giuseppe Saitta og Giovanni Gentile. I disse årene sluttet han seg til fascismen og skrev sine første historiske avhandlinger om renessansen.
I 1929 ble han gymaslærer i Cagliari, og i 1931 i Pavia, men samme år fikk han et stipend og kunne oppholde seg et år ved Universitetet i Basel. I 1933 fikk han et nytt stipend som gjorde at han kunne foreta en lang utenlandsreise for å samle materialer til sitt påtenkte verk om italienske kjettere på 1500-tallet. Dette utkom som Eretici italiani del Cinquecento i 1939.
I 1934 ble han ansatt ved forskningsinstituttet Istituto italiano di studi germanici («Det italienske instituttet for germanistikk») i Roma. I 1936 ble han privatdosent i kirkehistorie, og i 1939 ble han professor i moderne historie ved Scuola normale superiore i Pisa. I disse årene fjernet han seg etter hvert fra fascismen, inntil han i 1940 kom i kontakt med det italienske kommunistpartiet (PCI). I 1943 utga han en bok om italienske utopister og reformatorer, Utopisti e riformatori italiani, 1794-1847.
Fra 1948 til 1956 var Cantimori medlem av kommunistpartiet. Fra 1951 til 1952 utga han og hustruen Emma Mezzomonti en oversettelse av første bok av Karl Marx' Kapitalen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Autorités BnF, BNF-ID 12126782k, besøkt 6. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Elenco degli alunni della Scuola Normale Superiore di Pisa dal 1847 al 1970, side(r) 17[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.accademiadellescienze.it/attivita/premi-e-borse/premi-del-passato/premio-gautieri.
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0317482, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Piero Craveri: "CANTIMORI, Delio", i Dizionario Biografico degli Italiani, bind 18 (1975)