Boston
| Boston | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  USA | ||
| Delstat |  Massachusetts | ||
| Fylke | Suffolk County | ||
| Ligger ved | Charles River Neponset River Mystic River Boston Harbor | ||
| Grunnlagt | 7. september 1630 (Julian) | ||
| Oppkalt etter | Boston | ||
| Postnummer | 02108–02137 | ||
| Retningsnummer | 617 | ||
| Areal | 232,17 kvadratkilometer[1] | ||
| Vannfylt arealandel | 46,14 % | ||
| Befolkning | 675 647[2] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 2 910,17 innb./kvadratkilometer | ||
| Antall husholdninger | 273 188 | ||
| Høyde o.h. | 43 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Boston 42°21′37″N 71°03′28″V | |||
Boston er hovedstaden og den største byen i delstaten Massachusetts i USA. Boston er også den uoffisielle hovedstaden i regionen New England. Byen er en av de eldste og mest velstående i USA, med en økonomi basert på utdannelse, helsetjenester, finans og høyteknologi.
Byen ble grunnlagt 17. september 1630 og er oppkalt etter Boston i England. En rekke kjente universiteter, deriblant, Boston College, Boston University og Berklee College of Music holder til i byen.
Boston styres av en borgermester og et bystyre. Borgermesteren, som er den viktigste myndigheten, velges for en periode på fire år. Bystyret velges for en periode på to år.
Historie
[rediger | rediger kilde]Boston var en av de tretten originale statene i USA og ble først bosatt i 1630.[3] Boston er et sentralt sted i amerikansk histore. I eldre tider var Boston en av de første byene i USA til å gjøre motstand mot Storbritannia. I 1770 var det stor misnøye over alle skattene Storbritannia innførte og folk reagerte ved å gjøre narr av soldater, men britene viste ingen nåde da britiske soldater i Boston-massakren skjøt inn i en mengde med folk og drepte fem mennesker.[4] En mer kjent begivenhet var da amerikanske patrioter kledde seg ut som indianere, sekstende desember i 1773, og listet seg ombord i båter lastet med te fra det ostindiske kompani, og veltet flere hundre kasser med te ut i vannet, som en reaksjon etter at britene økte skatten på te i 1773.[5][6] Dette ble i seinere tid kalt for "The Boston Tea Party" .[7] Britene reagerte ved å blokkere havnen med kampskip og innførte streng militær ledelse i byen.[5] Dette var en av årsakene til den amerikanske revolusjonen.[8]
Attraksjoner
[rediger | rediger kilde]Blant de viktigste attraksjonene i Boston er blant andre Copley Square Mall, Newbury Street, Downtown Crossing, og Quincy Market for shopping; for sport er Boston Red Sox (baseball), Boston Bruins (ishockey), Boston Celtics (basketball), New England Patriots (amerikansk fotball), og New England Revolution (fotball); for kultur er Museum of Fine Arts, Boston Symphony Orchestra (BSO), Boston Ballet, Huntington Theater, Museum of Science, Institute of Contemporary Art (ICA), og New England Aquarium; og for historie finnes The Freedom Trail, JFK Memorial Museum & Library, Faneuil Hall & Quincy Market og Boston Tea Party Museum.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ United States. Bureau of the Census (2010) (på en), 2010 U.S. Gazetteer Files, Washington D.C.: Bureau of the Census, Wikidata Q107569809, https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2010.html
- ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.
- ^ «Boston - Recreation». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 12. februar 2020.
- ^ «Boston Massacre». www.ushistory.org. Besøkt 12. februar 2020.
- ^ a b Editors, History com. «The Boston Tea Party». HISTORY (på engelsk). Besøkt 12. februar 2020.
- ^ Editors, History com. «Tea Act». HISTORY (på engelsk). Besøkt 12. februar 2020.
- ^ «American Revolution History | Guide To The Revolutionary War». Boston Tea Party Ships (på engelsk). 24. september 2019. Besøkt 12. februar 2020.
- ^ «American Revolution History | Guide To The Revolutionary War». Boston Tea Party Ships (på engelsk). 24. september 2019. Besøkt 12. februar 2020.
