Antinatalisme

Antinatalisme eller anti-natalisme er en filosofi og sosial bevegelse som anser at fødsel har negativ verdi. Antinatalister argumenterer for at mennesker bør avstå fra forplantning, fordi det er moralsk klanderverdig. De kan også mene at forplantning blant andre sansende vesener etisk sett er dårlig. I vitenskapelige og litterære skrifter er det presentert forskjellige etiske grunnlag for antinatalisme. Noen av de tidligste overlevende formuleringene av ideen om at det ville være bedre å ikke være født, kom fra oldtidens Hellas. Begrepet antinatalisme står i opposisjon til begrepet natalisme eller pro-natalisme, og ble sannsynligvis brukt for første gang ved navn av den belgiske filosofen Théophile de Giraud i sin bok L'art de guillotiner les procréateurs: Manifeste anti-nataliste.

Filosofien argumenterer med at det er galt å få barn i en verden hvor det finnes lidelse. I tillegg mener de at siden det er umulig å vite hva slags fremtid barnet kommer til å oppleve, så er det moralsk riktig å la være å få barn. Det vil si at det blir ansett som bedre å ikke få barn, selv om muligheten for en god fremtid finnes, siden man ikke kan unngå lidelse.

Grunnsynet til filosofien er å unngå at nye mennesker blir til, slik at det ikke blir flere som vil oppleve lidelse. En som støtter filosofien kan også mene at verden er overbefolket og at dyr også opplever lidelse, og at dyrs rettigheter også må ivaretas. Antinatalister kan også mene at de elsker sine barn så høyt at de vil spare dem livet.

Den norske filosofen Peter Wessel Zapffe står sterkt hos filosofien.

Antinatalistiske filosofer

David Benatar

David Benatar (født 1966) er en sørafrikansk professor i filosofi ved universitetet i Cape Town og skrev boken Better Never to Have Been: The Harm of Coming into Existence i 2006. Benatar mener at livet består av mange problemer som en kunne ha unngått hvis man ikke eksisterte, og at man derfor ikke burde skape nye mennesker, som dermed kommer til å oppleve det samme. Han har blant annet snakket om dagligdagse problemer som fysiske behov mennesker er avhengig av som mat, vann, søvn og toalettbesøk. Han tar også opp temaer som jobb, alderdom og død.

Benatar er kjent for sin filosofiske ide, som han kaller «asymmetriargumentet», som ble introdusert i boken hans. Ideen går ut på at de som ikke eksisterer kan ikke føle smerte og negative følelser, men vil heller ikke kunne savne nytelse, positive følelser og det å leve, siden man må eksistere for å kunne gjøre det. Mennesker som finnes derimot, kan oppleve både positive og negative følelser. Benatar argumenterer med at det er bedre å ikke eksistere og dermed ikke kunne oppleve positive eller negative følelser enn å eksistere og kunne kjenne på begge deler. Negative følelser blir ansett som dårlig og positive følelser blir sett som bra, men å ikke ha positive følelser blir ikke ansett som negativt så lenge det gjelder ikke-eksisterende.

Peter Wessel Zapffe

Peter Wessel Zapffe var en norsk filosofi, forfatter og fjellklatrer. Han har blant annet skrevet doktoravhandlingen Om det tragiske i 1941. Ifølge Zapffe var mennesker i stand til å realisere seg selv i et miljø. I tillegg mente han at mennesker hadde egenskapen til å tenke abstrakt og ha en bevissthet i motsetning til dyrene som handlet på instinkter. Friheten kunne både være en fordel og en byrde. Menneskets egenskaper og arbeidet det skulle gjøre måtte passe sammen for at mennesket skulle bli tilfredsstilt. Han mente også at menneskets overutviklede evner ikke passet til naturen, at menneskenaturen var syk og at en kunne oppleve en eksistensiell krise. For å unngå at flere ville havne i samme situasjon kunne man la være å få barn, argumenterte han.

Se også

• Utilitarisme
• Filosofi
• Peter Wessel Zapffe

Eksterne lenker

• (en) Intervju med David Benatar Besøkt 16. desember 2019