Wikipedia:Torget

; Arkiv
	;
	Tidligere arkiv 2008, 2009, 2010, 2011; 2012, 2013, 2014, 2015; 2016, 2017, 2018, 2019; 2020, 2021, 2022, 2023; 2024 2025

Velkommen til Torget!

Torget er:

stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
stedet for sosialisering

Metro og undergrunnsbane

Profoss og Eisfbnore gjør en flott jobb med artikler om metroer/undergrunnsbaner. I forbindelse med dette har jeg sett litt på de forskjellige artiklene vi har om emnet. Noen av artikkelnavna bruker ordet «metro», mens andre bruker «undergrunnsbane», og det ser ut som om valget av navn har vært så å si tilfeldig på mange av dem. Det vil være en fordel å bestemme en standard for denne navngivinga før det blir for mye arbeid å endre det.

Etter en titt i Kategori:Undergrunnsbane virker det som om tendensen er at systemer med «metro» i navnet på originalspråket, kalles metro hos oss (f.eks. Paris Metro og Københavns metro), mens systemer med navn som kan oversettes direkte med «undergrunnsbane», kalles dette hos oss (f.eks. Londons undergrunnsbane, New Yorks undergrunnsbane og Münchens undergrunnsbane, for underground, subway og U-Bahn). Andre ord som kan oversettes direkte til norsk, som Stockholms tunnelbane, bruker vi også. Dette virker for meg som et godt system. Både metro og undergrunnsbane er norske ord, og på denne måten reflekterer vi det opprinnelige navnet på best mulig måte.

Det er imidlertid noen artikkelnavn som ikke følger dette mønsteret, sannsynligvis fordi vi ikke har hatt noen retningslinjer på det, og at navna derfor ikke har blitt så grundig gjennomtenkt. La meg ta artikkelen som ligger under navnet Mexico bys undergrunnsbane som eksempel. Dens offisielle navn er metro, og dette er også den eneste betegnelsen den går under når den omtales i Mexico. Metronavnet er svært godt etablert, logoen er en M, og stasjonene brukes ofte som referansepunkter ved stedsangivelser, på formen «Metro Chapultepec», «Metro Tacubaya», etc. I tillegg gjenspeiler metronavnet relasjonen med bussystemet metrobús, som har navnet sitt på grunn av integrasjonen med metrosystemet. Når vi har artikkelnavna Københavns metro (som ble nominert til anbefalt artikkel, noe som bør tilsi at navnet er gjennomtenkt), Paris Metro, Moskvas metro og Praha metro (m.fl.), er det svært inkonsekvent å ikke ha den nevnte artikkelen under navnet Mexico bys metro. Samtidig bør artikler som Frankfurts metro (som i Tyskland kalles U-Bahn) flyttes til Frankfurts undergrunnsbane.

Vi har et kriterium om at artiklene bør ligge under det navnet folk flest forventer å finne dem. Slik det er nå, er det bare rot med navna på disse artiklene. Det er foreløpig ingen artikkelsuiter som er så store at det er noe problem å bytte navn på artiklene, og det er bedre å gjøre det med en gang enn å vente til det blir mer arbeid. Jeg tar gjerne på meg flyttejobben. Hva mener folket? Haakon K 16. jun 2010 kl. 00:43 (CEST)

Frankfurts metro lå under tidligere under navnet Frankfurts undergrunnsbane. Navneforvirringen (og infoboksforvirringen) rundt prosjektet har avskrekket meg fra å gjøre fler forandringer og bidrag. Jeg synes Haakons forslag høres ut som et godt forslag, men det aller beste ville vært om vi gjennomførte samme endringen som de har gjort på svensk wiki, nemlig å overføre alle artikkelene til formen "bys tunnelbane" (eventuelt t-bane). Ordet er et gjennomarbeidet ord på norsk og vil sikre en standardisert fremstilling av artiklene som gjør det lettere å finne frem i jungelen. I samme slengen bør infoboks-t-banestasjon utvides og internasjonaliseres. Dette vil bety at alle underartikkelene vil ligge på formen "Stasjon t-banestasjon". I tvilstilfeller kan man organisere artikkelene under "bys bybane" (for lettere baner slik som foreksempel Brussels premetro). Hvis denne formen er akseptabel for flertallet kan jeg ta på meg å flytte og organisere nåværende artikler. Profoss 16. jun 2010 kl. 09:00 (CEST)

«Frankfurts metro» blir helt feil, det er et blandingssystem som delvis kjøres som trikk. De fleste strekningene kjøres som bybane med egen trase, men med planoverganger, slik som feks Lilleakerbanen i Oslo. Kun én strekning har metrostandard. Mvh BjørnN 16. jun 2010 kl. 13:07 (CEST)

Det viktigste er at blir enige om en standard. Personlig foretrekker jeg «undergrunnsbane» framfor «tunnelbane» eller «t-bane» hvis alle artiklene skal bruke samme begrep; artikkelnavn som «Londons tunnelbane» høres for meg unaturlige ut, mens «undergrunnsbane» går bedre for de fleste banene (det at det som skiller dem fra andre baner ikke er det at de går i tunneler, men at de går under bakken, er kanskje et argument for dette?). «Bybane» virker bra for systema som kalles «light train», «tren ligero», «premetro», o.l. Haakon K 16. jun 2010 kl. 19:45 (CEST)

Det er nok ikke så enkelt. Nå skal alle T-ene i Oslo byttes med M-er. Vi vil altså få ulike navn ettersom det er trikk, bane eller høyere standard som gir Metro-status. Men det er ikke noe system som sier hva som er hva. SOA 16. jun 2010 kl. 20:21 (CEST)

Hva med følgene standard: "bys undergrunnsbane", "Linjenavn (bys undergrunnsbane)" og "Stasjonsnavn (bys undergrunnsbane)"? Synes dere dette bør luftes på tinget, eller skal jeg sette igang en utrulling relativt snart? Profoss 16. jun 2010 kl. 20:29 (CEST)

Jeg støtter det. Stasjonsartiklene kan imidlertid ha formen «<Stasjonsnavn> undergrunnsstasjon» (som Pantitlán undergrunnsstasjon), slik det ser ut som de fleste artiklene våre allerede har, ellers blir det unødvendige parenteser og lange artikkelnavn. Det er svært sjelden stasjoner i forskjellige byer har samme navn, og i de få tilfellene kan de få bynavnet i parentes. Haakon K 16. jun 2010 kl. 21:57 (CEST)

Jeg må nok si meg enig i Haakons første innlegg; Undergrunnsbane bør på norsk erstatte U-Bahn hvs. subway, underground rapid transit, tube etc. mens lettbaner som Københavns metro, Lilles metro bør hete metro, særlig dersom de kaller det på sitt eget språk også. Grunnen til at jeg tenkte at Mexico bys undergrunnsbane passet beste, er fordi to-ords byer som New York, Saõ Paulo, Mexico by etc; rett og slett kler uttrykket "undergrunnsbane" best. Men dersom metro er et innarbeidet ord i Mexico, godtar jeg det. Jeg har hatt en diskusjon om Frankfurts metro med BjørnN, som mener at bybane passer best, pga. nettverkets standard. I etterkant har jeg kommet frem til at hverken metro eller bybane kler Frankfurt U-Bahn særlig godt, og foreslår heller at den bør hete Frankfurts undergrunnsbane (som egentlig ikke sier noe annet om standarden enn at den kjører under jorden - noe den gjør.).

Profoss' forslag støtter jeg derimot ikke. Det blir altfor generaliserende å plassere alle t-banesystemer under navnet undergrunnsbane. Jeg slutter å redigere på Wikipedia den dagen Københavns metro blir flyttet til Københavns undergrunnsbane, som blir en helt feilaktig beskrivelse. Det er helt i orden å finne kategorier, men vi behøver ikke bare ha én. Jeg mener at tunnelbane (eller t-bane) kan brukes om de norske, svenske, østerrikske og japanske systemene, som ikke bare ligner hverandre teknisk, men også kler navnet tunnelbane svært godt. Tokyos tunnelbane f.eks, vil jeg si er et glimrende navn. Om større byer som London, New York og Buenos Aires med banesystemer med mange underjordiske seksjoner og tunge, lange tog (og langt mellom stoppene), bør vi bruke betegnelsen undergrunnsbane. Hva gjelder stasjonene bør disse bli oppkalt etter deres bane, slik som Olympia-Einkaufszentrum undergrunnsstasjon (av Münchens undergrunnsbane - avledet av U-Bahn), Christianshavn (metrostasjon) (av Københavns metro), Telefonplan tunnelbanestasjon (av Stockholms tunnelbane) og så videre.

Når det gjelder bybane, har tanken faktisk slått meg å opprette en egen Portal:Sporvogn, for å utvide transportprosjektet. Eisfbnore (d) (b) (@) 17. jun 2010 kl. 11:49 (CEST)

Vi kan ikke bruke en enkelt persons magefølese rundt ordlyder bestemme hvor artikelene skal ligge. Det viktigste av alt er at artikkelene ligger på en form som brukerene er fortrolig med og kan finne frem til. Derfor er det viktig at vi oppnår enighet om hvordan systemet skal se ut før vi setter i gang. Undergrunnsbane-forslaget representerer akkurat det. Tenk mindre på hvordan det høres ut og mer på hvordan vi kan standardisere det, for det er virkelig viktig når vi har å gjøre med noe såpass stort som alle verdens undergrunnsbaner. Det er selvsagt en selvfølge at alle banene får omdirigeringer fra alternative navn. Profoss 17. jun 2010 kl. 12:21 (CEST)

Personlig mener jeg at Mexico bys undergrunnsbane høres bedre ut enn Mexico bys metro, men jeg ser absolutt poenget til Haakon, og derfor flyttet jeg den tilbake. Men det var heller ikke det som var hovedpoenget. Hovedpoenget var at jeg støtter opp under Haakon sitt forslag, mens jeg synes ditt ble for radikalt (no offence). Det er bra at man prøver å rydde opp og kategorisere, men man behøver ikke slå alt under en kam av den grunn. Det ville vært fint med normer for t-baner, slik at Bane A er av Type X, mens Bane B er av Type Y, istedenfor at Bane A,B,C alle er undergrunnsbaner. Det viktigste er, som du sier, ikke ordlyden, men hvordan man skal standarisere det. Og da handler det ikke bare om å standarisere, men også om hvordan vi skal standarisere. Alle verdens banesystemer lar seg heller ikke underordne som undergrunnsbaner, selv ikke på norsk. Så jeg foreslår, som Haakon tidligere skrev, å la baner som slutter på subway, underground, U-Bahn gå under undergrunnsbane, mens metro kan bare forbli metro. Med vennlig hilsen Eisfbnore (d) (b) (@) 17. jun 2010 kl. 13:08 (CEST)

Problemet med den konstante flyttingen er at det er en relativt stor jobb å flytte samtlige underartikkler (linjer, stasjoner, maler etc) til ny definisjon hver gang det er debatt. Du nevnte tidligere at du ville slutte å bidra på wikipedia hvis Københavns metro ble flyttet. Det sagt, jeg er åpen for hvilket som helst system, bare systemet er konsist og ikke baserer seg på maveføleser eller ordlyder og artikler ikke blir flyttet rundt. Å operere med tre forskjellige ord, Undergrunnsbane, Metro og Tunnelbane og bruke disse på den samme måten "bys Xbane" og "Linje X (bys Xbane)" samt "stasjonsnavn metrostasjon/tunnelbanestasjon/undergrunnstasjon" fungerer helt greit, så lenge det er gjort konsist innen den formen.

Selvfølgelig betyr dette at man innfører en felles infoboks som tar høyde for dette istedetfor dagens struktur med i hvertfall tre forskjellige. Profoss 17. jun 2010 kl. 13:51 (CEST)

En banes betegnelse og type er to forskjellige ting som ikke bør blandes med hverandre. En metode som kan gjennomføres forholdsvis konsekvent her på WP er å bruke den betegnelsen banen har der den drives, og så oversette denne. Dermed vil Københavns metro forbli metro, og banen i Frankfurt blir undergrunnsbane. I hvilken kategori de legges er en annen sak. I følge feks tysk wp har kun Berlin, Hamburg, München og Nürnberg metro, alle andre er klassifisert som bybane. Ellers tror jeg det er lite nyttig her å velge betegnelse ut fra navnenes poetiske egenskaper, dette gjøres vel helst av folk som gir bygging av baner i oppdrag. Mvh BjørnN 17. jun 2010 kl. 15:23 (CEST)

Det med ordlyden gidder jeg ikke diskutere lenger, siden jeg allerede har sagt at det er greit at det får hete Mexico bys metro (hvorpå jeg flyttet den). Ellers er jeg enig med Profoss' utsagn: Å operere med tre forskjellige ord, Undergrunnsbane, Metro og Tunnelbane og bruke disse på den samme måten "bys Xbane" og "Linje X (bys Xbane)" samt "stasjonsnavn metrostasjon/tunnelbanestasjon/undergrunnstasjon" fungerer helt greit, så lenge det er gjort konsist innen den formen. Det var også slik jeg tenkte det, å ha flere betegnelser, men også ha normer for hvordan de skal anvendes, og følge opp disse normene konsekvent. Videre er jeg ikke enig at det vil bety at man kun benytter én infoboks. Vi bør gjerne ha én hovedmal, det være seg {{infoboks t-banestasjon}} eller {{infoboks undergrunnsstasjon}}, men det betyr ikke at vi ikke kan anvende smalere infobokser som {{infoboks stasjon Frankfurts undergrunnsbane}}. De kan komme nyttig med, siden man ikke alltid gidder og oppgi land, by eller system. Utover dette synes jeg at vi i Tyskland bør benytte oss av undergrunnsbane for U-Bahn, bybane for Stadtbahn, og forstadsbane for S-Bahn. Så jeg er nok enig med BjørnN. Eisfbnore (d) (b) (@) 17. jun 2010 kl. 17:41 (CEST)

Flott, da har vi kommet til en enighet, jeg liker det. Hadde vært greit om vi kunne fått dette overført til en del av stilmanualen.

Når det kommer til infoboksen bør det være en likhet, ihvertfall i utseende og kodeoppbygging. Hvis vi får i stand en ordentlig god infoboks så vil det ikke være behov for egene infobokser for hver stasjonsstrekning og vi slipper å sprite opp malfloraen mer enn nødvendig. En eventuel løsning er å ha en grunnmal og undermaler for hver by (på samme måte som {{Infoboks Dominica prestegjeld}} som er basert på {{Infoboks geografi grunnmal}}. Profoss 17. jun 2010 kl. 17:54 (CEST)

For å oppsummere, bruker vi altså den norske varianten av det opprinnelige begrepet. Det er fint å ha dette klart, da er det mye lettere å begynne å opprette underartikler. Haakon K 27. jun 2010 kl. 04:24 (CEST)

Det er ingen enighet om navnevalget, og som flere har nevnt så er det forskjeller i banetype internt i flere byer. — Jeblad 27. jun 2010 kl. 04:40 (CEST)

EM på skøyter

I artiklene om arrangementene EM på skøyter - for begge kjønn - har uttrykkene kvinner/damer og menn/herrer vært brukt litt om hverandre. Brukeren Vidar 69 holder nå tilsynelatende på med å rydde opp, og bytter ut «EM for herrer» med «EM for menn». Det er greit å være konsekvent her. Husk at alle artiklene om damenes arrangementer da også bør rettes, da bør det stå kvinner der. Dette fordi kjønnbetegnelsene har to "par" - vi snakker om enten damer og herrer, eller kvinner og menn. Og siden «Mal:EM på skøyter» benytter uttrykkene damer og herrer, bør denne da samtidig rettes. 89.9.12.44 16. jun 2010 kl. 20:19 (CEST)

For et par år siden ble vi enige på Tinget om at vi skal bruke «kvinner» i idrettsartikler. Haakon K 16. jun 2010 kl. 22:01 (CEST)

Det er et tema som er diskutert flere ganger, men jeg tror Wikipedia:Tinget/Arkiv_13#Kvinner/damer og Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-42#VM for damer? er de viktigste. Den første har en avstemming hvor damer vant om jeg har forstått rett. — Jeblad 17. jun 2010 kl. 18:45 (CEST)

Og om jeg har forstått Jeblad rett, er det da fastslått at kvinnelige idrettsutøvere skal tituleres damer. Ergo skal de mannlige ditto tituleres herrer (kfr. pardannelsene damer og herrer kontra kvinner og menn). Det betyr da, Vidar 69, at hvis ikke bruker Haakon K kan dokumentere sin påstand, var ditt arbeid forgjeves. 89.9.12.44 17. jun 2010 kl. 19:49 (CEST)

Workshop for Klima- og forurensningsdirektoratet

Da er det avholdt workshop for Klima- og forurensningsdirektoratet, fra KLIF stilte fem personer, en stilte fra Riksantikvaren og vi var to som representerte Wikipedia. Vi fikk inntrykk av at deltakerne var svært fornøyd med å kunne redigere artikler innen sine interesseområder mens de fikk veiledning - og vi vil tro det er noe vi med fordel kan gjøre mer av. mvh - Ulf Larsen 17. jun 2010 kl. 18:40 (CEST)

Krigen i Afghanistan (2001–)

Kan en kapabel person se på ovennevnte artikkel og rette opp faktaboksen for tap. En eller annen har ødelagt den, og jeg finner ikke ut av hvordan det må korrigeres --Paalso 18. jun 2010 kl. 12:54 (CEST)

Sikter du til at infoboksen mangler tapstall for Taliban-siden? Jeg la nå inn en «(Sett inn tap Taliban-siden her»-markør. Denne kan du jo erstatte med de faktiske tallene (med kilde), hvis du har dem tilgjengelig. Hilsen Kjetil_r 18. jun 2010 kl. 13:23 (CEST)

Rigsmål

Er det mulig å opprette en egen Rigsmål portal på Wikipedia eller forsøkes det å blande Bokmål og Rigsmål? Ser at det står under statistikk at artikler finnes på Rigsmål og Bokmål. Jeg kan bidrage på et slikt projekt. Hilsen Konservativ2010 18. jun 2010 kl. 20:19 (CEST)

Hei. På denne siden kan du lese mer om språkformet. Har bare et spørmål: blir det ingen språkvask når man blander disse? CartoonistHenning 18. jun 2010 kl. 21:02 (CEST)

Rigsmål er en betegnelse på (moderne) dansk, og har ikke vært brukt i Norge. I Norge har man benyttet betegnelsen riksmål, tidligere rigsmaal. Betegnelsen rigsmål på norsk er anakronistisk - g-en ble utskiftet med k i 1907, og å-en ble innført i 1917. Mvh BjørnN 18. jun 2010 kl. 21:40 (CEST)

Hei Bjørn! Jeg er klar over det. Grunden til at jeg skrev Rigsmål og ikke Rigsmaal er rett oc slett den at havde det ikke funnet sted den heftige Sprogsammenslåing på din referende Tid så vilde vårt Sprog have blivet utviklet på samme måde som i Dansk. Er det nogen der ønsker det samme som meg, en egen Portal for Rigsmål? Med Rigsmål menes da en modernisering (Bruk af Æ, Ø oc Å) af det sprog som vår Grundlov blev nedskrevet på og bliver i dag.

Bare for å gi min mening: med all respekt for ditt initiativ, men dette er norsk Wikipedia, og ikke en Dansk-liknede. Du kan skrive artikler på riksmål, men å opprette spesielle portaler blir for fanatisk og teit (jeg vet dette er litt relativt og personlig, men jeg ser ikke poenget med dette). Med vennligste hilsen | CartoonistHenning 18. jun 2010 kl. 22:14 (CEST)

Helt enig i det du siger. Sprog er personligt oc relativt.

Men hvis jeg ikke skal være så hard-core konservativ. Hvem skal bestemme forskjellen på Bokmål og Riksmål? Er det et overordent Mål fra Wikipedias Side å sammenblande de to Skriftsprog? Fortsatt i dag så har jo Riksmål Særegenheter i forhold til Bokmål. De er jo to forskjellige Skriftsprog. Jeg synes det er teit å blande dem. Det går i mot Målet å ha konsistens i Sproget. Konservativ2010 18. jun 2010 kl. 22:26 (CEST)

Framfor å opprette portal (som da ikke har artikler) for «Rigsmål» på norsk Wikipedia eksisterer muligheten å skrive dansk på dansk Wikipedia. Finn Bjørklid 18. jun 2010 kl. 22:44 (CEST)

Er det bare meg, eller er det flere som undrer seg over at en selvbekjennende konservativ starter et innlegg med noe så vulgært som «hei»? Nei, her aner jeg at det lurer canis lupus i myren. Ærbødigst, –Ordensherre 18. jun 2010 kl. 22:51 (CEST)

Du mente sikkert Strigiformes i myren? mvh, Apple farmer 19. jun 2010 kl. 09:03 (CEST)

Dersom du går inn i artikkelen canis lupus i myren vil du se at i rigsmåls-sammenheng kan canis lupus være likeså riktig. BjørnN 19. jun 2010 kl. 09:40 (CEST)

Hehe. Du er sannelig lattermild. Jeg prøvde å være seriøs. Vil man at Riksmål skal utvannes i Bokmål? Med andre ord, er arbeidet til Riksmålforbundet helt nyttesløst? Konservativ2010 18. jun 2010 kl. 23:07 (CEST)

Heldigvis har vi retningslinjen WP:TTIBM. Ellers kunne dette svaret sett ganske så annerledes ut. Du spør «Hvem skal bestemme forskjellen på Bokmål og Riksmål? Er det et overordent Mål fra Wikipedias Side å sammenblande de to Skriftsprog». Vår politikk på språkområdet er greit oppsummert i Wikipedia:Språkform som sier «at bokmål som normert av Språkrådet og riksmål som normert av Det Norske Akademi er aksepterte målformer på no.wikipedia.org. […] Språklig konsistens: Språkendringer er tillatt hvis de er nødvendige for å få et enhetlig språk innen en artikkel, eller i særlige tilfeller enhetlige titler for en artikkelserie der dette er hensiktsmessig.». Altså forsøker vi innen samme artikkel å holde den i en form (du blander ikke formene ble og blei i samme artikkel for å si det slik. et annet eksempel er frem og fram. Skriver man frem så kan man ikke i neste setning skrive framtiden, om man da ikke snakker om organisasjonen Framtiden i våre hender som jo er et egennavn.). Lurer du på om en form kun er tillatt i riksmål er det veldig greit å bruke nettjenesten ordnett som lar deg spørre i Norsk ordbok. Den setter på en trekant om ordet kun er tillatt i riksmål. Det hadde i tillegg vært fint om du leste Om Riksmålsforbundet og Riksmålsforbundets program som blant annet sier «Utviklingen av våre språkformer må skje etter det prinsipp at nye trekk registreres og tas opp i skriftnormen når de har vist seg levedyktige, særlig gjennom bruk hos våre beste skribenter på alle felter, og ved at former som ikke er i skriftlig bruk, tas ut av skriftnormen. Utviklingen må ikke skje gjennom politisk styring. Riksmålsforbundet anerkjenner Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur som normerende instans for riksmålet.». Meg bekjent har Riksmålsforbundet ikke noen utbrytergruppe a.la. Høgnorsk slik man har i nynorsk. nsaa (disk) 18. jun 2010 kl. 23:47 (CEST)

Takker for et veldig respektfult Svar. Min Innledning var selvfølgelig en Overdrivelse for å sette Lys på Forskjeller mellom Riksmål og Bokmål. Mitt Ønske om en egen Bokmål Seksjon og en Riksmål står fortsatt. De er to forskjellige Sprog og bør derfor behandles derefter. Konservativ2010 19. jun 2010 kl. 00:31 (CEST)

Takk for at du tar det slik! Jeg rotet litt rundt på Riksmålsforbundets nettsider og der forklarer de godt forskjellen på riksmål og bokmål Hva er forskjellen på riksmål og bokmål?.nsaa (disk) 19. jun 2010 kl. 00:43 (CEST)

Dersom Riksmål er et eget språk/Sprog er det på Wikipedia konvensjon at det kan opprettes en egen Wikipedia for dette språket. Prosedyren for dette kjenner jeg ikke personlig, men jeg er sikker på at det ikke vil være vanskelig å finne en kompetent rådgiver. Mvh BjørnN 19. jun 2010 kl. 00:53 (CEST)

Hvordan tar man seg hen for å finne en kompetent Rådgiver hvis jeg ønsker å bidra? Havde vært fint å få om nogen flere ønsker å deltage!

Diverre er det ikkje mogleg å oppretta ein eigen riksmåls'pedia: I reglane stend det at alle prosjekt må hava ein ISO 639-kode, noko riksmål ikkje hev. V85 19. jun 2010 kl. 01:21 (CEST)

Leste Rettningslinjene nå. Pussig at Norsk har tre forskjellige ISO-koder! Det vilde vel været å tage Vann over Hodet å kjempe inn en Fjerde. Men et Spørsmål om Sprogbruk. Eftersom man kan artikulere med den radikaleste Nynorsk så må man vel kunne gjøre likeledes med Riksmål? Konservativ2010 19. jun 2010 kl. 01:41 (CEST)

Det er fleire som hev gjeve deg lenkja til Wikipedia:Språkform der du finn retningslinjene for språkføring på no:wikipedia. Regelen er: «bokmål som normert av Språkrådet og riksmål som normert av Det Norske Akademi er aksepterte målformer på no.wikipedia.org». Denne regelen gjeld for alle artiklar på no.wikipedia.org. Eit unntak er diskusjonar, slik som her på torget og diskusjonssider, der me tillèt at brukarar nyttar andre former. Eg kan ikkje skriva nynorsk i artiklar, men i diskusjonsforum kan eg gjera det, viss eg vil. På same viset tillèt me at du nyttar stor forbokstav for substantiv i denne samtalen, medan det ville vorte fjerna om du skreiv det i ein artikkel.

Svaret på det du spør om er «ja»: Du kan nytta riksmål når du bidreg på no.wikipedia.org. Riksmål vert definert som normen fastsett av Det norske akademi. Du kan ikkje bidraga med eit «heimesnikra» riksmål. (Som t.d. orda «oc» for «og» og «personligt» for «personlig», av di desse ikkje er normerte av Det norske akademi.) Dersom du vil laga ein Wikipedia som nyttar språket slik det er i grunnlova, må du nok oppretta han på eiga hand: Grunnlova nyttar eit språk som ikkje er riksmål slik det er fastsett av Det norske akademi. V85 19. jun 2010 kl. 02:19 (CEST)

Dette prosjektet bruker riksmål og bokmål, nynorsk er eget prosjekt. Det er sikkert mulig å konstruere et planspråk «rigsmål» og så starte en prosess for å få det antatt som eget prosjekt. Dette er imidlertid ikke stedet for å starte et nytt språkprosjekt for Wikipedia, ta det på m:Requests for new languages. De vil antakelig be om dokumentasjon av språket så du må nok definere en ordbok først, deretter søke de riktige organer om en språkkode og så videre. Lykke til! — Jeblad 19. jun 2010 kl. 11:24 (CEST)

Dette er bare tull.Ezzex 19. jun 2010 kl. 16:03 (CEST)

Selvsagt er dette bare tull; det er lenge siden wp har gitt meg en så god latter som jeg fikk på morrakvisten i dag. Kaitil 19. jun 2010 kl. 16:13 (CEST)

Tsk, tsk. Wikipedia er alltid alvor. — Jeblad 19. jun 2010 kl. 16:35 (CEST)

Svenskebryllupet

Muligens bør vi oversette de mest aktuelle artiklene til norsk, men jeg vet ikke om noen lemmaliste vi kan bruke. Noe forslag? Setter vi bare opp en lemmaliste i full fart? Jeg er ikke spesielt interessert i slike greier, men mange er det… Selve bryllupet har en svensk artikkel på sv:Bröllopet mellan kronprinsessan Victoria och Daniel Westling og en engelsk på en:Wedding of Victoria, Crown Princess of Sweden, and Daniel Westling. Og der dukket første linja opp fra Harald Haugland på Bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling. — Jeblad 19. jun 2010 kl. 11:38 (CEST)

Minilemmaliste

Wikimedia Sverige har noen fotografer som kommer til å laste opp frie bilder: Fria bilder från bröllopet. Nina 19. jun 2010 kl. 12:09 (CEST)

Dritkult!

— Jeblad 19. jun 2010 kl. 12:24 (CEST)

Antall sidevisninger
Bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling
blå: Totalt antall

Antall sidevisninger
Victoria av Sverige
blå: Totalt antall

Antall sidevisninger
Daniel av Sverige
blå: Totalt antall

Humre, humre, de svenskene… VG: Full svensk forvirring om prinsesse Märtha Louise. — Jeblad 19. jun 2010 kl. 16:39 (CEST)

Bør artikkelen Daniel Westling nå flyttes til Daniel av Sverige, slik Mette-Marit Tjessem Høiby er oppført som Mette-Marit av Norge? V85 19. jun 2010 kl. 19:25 (CEST)

Jeg tror det er presedens for det. Andre inngiftede medlemmer i det svenske kongehuset ligger på tilsvarende navn, slik som Lilian av Sverige. Dronningen ligger heller ikke på etternavn Sommerlath. Flytting med omdirigering fra borgerlig navn synes det mest opplagte for den nyslåtte prinsen. –Ordensherre 19. jun 2010 kl. 19:29 (CEST)

Da har jeg flyttet artikkelen som foreslått. V85 19. jun 2010 kl. 19:46 (CEST)

Fint! Jeg synes dog ikke et leksikon bør praktisere protokoll og titulering ved at artikkelen åpner med Hans Kongelige Høyhet. Slikt er noe våre artikler isteden bør opplyse om og forklare i teksten. Dette er et stilistisk poeng jeg godt synes vi kunne gjennomføre bedre, også for andre enn kongelige. Mange artikler åpner nå med protokollær omtaleform for adelige, uten at det alltid forklares på hvilket grunnlag tiltale- eller omtaleformen er slik den er. –Ordensherre 19. jun 2010 kl. 19:52 (CEST)

La til litt stats på antall sidevisninger på Bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling. Det er interessant at trafikken øker såvidt raskt, selv på en artikkel med et såvidt håpløst navn. Det manglet også en del lenking til artikkelen, men lenke fra forsiden hjelper en del. Summen av sidevisninger fra de 12 første timene er 731, ikke akkurat trafikken til en nettavis! — Jeblad 20. jun 2010 kl. 01:03 (CEST)

La til noe mer stats. Den dype dalen er trafikken på natten, klokken 04 og 05 (UTC) er det 3 sidevisninger i løpet av en time. Dagens spiker er på 100 sidevisninger, også det på en time. Typisk er det for aktuelle artikler en trafikkspiker på morgenen, dette er folk som sjekker nyheter før de drar på jobb og journalister som skal ha bakgrunn for nyheter som har kommet til i løpet av natten. Så er det en trafikkspiker ved lunsjtid. Det er typisk folk som surfer på nettet når de spiser. Så er det en mye videre trafikkspiker på kvelden. Denne er i veldig stor grad drevet av folks hobbyer og andre interesser, og dermed ikke så mye drevet av nyheter. — Jeblad 20. jun 2010 kl. 17:37 (CEST)

Et annet spørsmål er hva vi skal gjøre med våpenskjold. Det har blitt lagt til i artikkelen hans, men jeg ser at vi ikke pleier å ha de kongelige sine våpen i artiklene om dem. Eventuelt kan et felt for våpen legges inn i {{infoboks kongelig}}. V85 23. jun 2010 kl. 12:25 (CEST)

Jo, hvorfor ikke vise våpenet? Det synes jeg er interessant, særlig om det kom med en forklaring av hva det inneholder og hvorfor. Det står mer om våpenet hans her: Vapen och monogram för H.K.H. prins Daniel, hertig av Västergötland. — Ordensherre 23. jun 2010 kl. 17:00 (CEST)

Det er jeg enig i, men jeg så helst at det ble en universell utforming for å legge dem inn. Hertuginnen av Cornwall har òg et personlig våpen etter at hun giftet seg inn i kongefamilien, men det er ikke tatt med i hennes artikkel. V85 23. jun 2010 kl. 17:56 (CEST)

Om våpen er med vil gjerne (også) avhenge av om det finnes billedmateriale å illustrere med. Det er ingenting i veien for å ta med våpenet til Hertuginnen av Cornwall, synes jeg. Det vil passe best med et eget avsnitt i artikkelen om dette. Infoboksen for de britiske kongelige er felles for hele kongefamilien, så det er mest naturlig at det kongelige våpen er med der og at den enkeltes personlige våpen omtales og avbildes i selve artikkelen et sted. –Ordensherre 23. jun 2010 kl. 18:25 (CEST)

Slett ikke noen dårlig idé. Jeg tror ikke det er noen vanskelighet å finne våpen på commons: Det virker som de har det meste der. (Ikke minst med tanke på at også Daniels er havnet der allerede). V85 25. jun 2010 kl. 19:26 (CEST)

Wikipedia og knowledge management

Jeg har skrevet en bloggpost om en:knowledge management, det vil vel bli noe slikt som kunnskapsadministrasjon på norsk. Utover at dette begynner å bli veldig hot i bedrifter og institusjoner så er det to vesentlige forhold som har interesse for oss. Det ene går på hvordan bedrifter kan gjenbruke informasjon fra oss, det andre går på hvordan vi kan understøtte deres interne dokumentasjon av kunnskap. Hvis vi kan trigge innholdsproduksjon hos oss samtidig som bedriftene kan få dokumentert det de trenger ifm kunnskapsadministrasjon hos seg er det en vinn-vinn for begge parter. Hvordan vi skal få til noe slikt er ikke fullt så klart. Vi vet det finnes muligheter, men ikke hvordan vi skal få løst det her. Noen som har noen tanker? Bloggposten er på Knowledge management og gjenbruk. — Jeblad 19. jun 2010 kl. 15:28 (CEST) (Idéen er dokumentasjon/administrasjon av kunnskap i den bedriftsinterne wikien og dokumentasjon/administrasjon av informasjon i den eksterne, det vil si Wikipedia. Problemet kan formuleres som «hvordan kan noe slikt implementeres for at det skal initiere gjenbruk», trur eg…)

Arabisk fallitt, kommentar i Stavanger Aftenblad

I Stavanger Aftenblad er det en kommentar, «Arabisk fallitt» hvor blant annet dette blir nevnt:

Arabiske land ligg kraftig etter både når det gjeld bokutgivingar, avislesing og bruk av digitale medium. I det digitale dugnadsleksikonet Wikipedia har 300 millionar arabisktalande produsert vel 127.000 artiklar. Snaut 5 millionar nordmenn står bak nesten tre gonger så mange (320.000 til saman på bokmål og nynorsk).

Interessant sammenligning og relativt flatterende for oss. Ulf Larsen 20. jun 2010 kl. 21:31 (CEST)

Wikipedia er nok ikke like interessant alle steder i verden.Ezzex 20. jun 2010 kl. 21:56 (CEST)

Det er nok flere grunner, den kanskje viktigste er utbredelsen av internett i arabisktalende land i kombinasjon med noe forsiktighet i tilnærmingen til dugnadsfenomener. Det er ikke antallet arabisktalende som er interessant når en skal lage noe ala Wikipedia, det er mengde fritid blant de arabisktalende som har internett og er villig til å involvere seg i en nettdugnad. For eksempel har 956,000 husholdninger i Egypt bredbåndstilknytning (2007 [1]) av omtrent 77 millioner innbyggere. Til sammenligning har omtrent 712,000 husholdninger i Norge bredbåndstilknytting (2009 [2]). Det er forskjeller på størrelsen til husholdningene, og så videre, men det generelle bildet gir vel et inntrykk. — Jeblad 20. jun 2010 kl. 23:03 (CEST) (Ehm, Aftenbladet ble nedlagt i 1881.)

En annen sammenligning som ligger oss nærmere er de nordiske Wikipediene. I skrivende stund er det:

Bokmål: 264 437
Nynorsk: 57 754
Svensk: 360 408
Dansk: 131 059
Finsk: 242 126

Svenskene holder stabil fart i forhold til oss, men det pussig at danskene henger etter (for mye Tuborg?) med tanke på folketallet. Jeg registrerer også at finnene, som lå bortimot likt med oss for et år siden (etter hukommelsen), nå henger betydelig etter. Er det noen grunn til at finnene har mistet fart? Grovt sett 20 000 i forskjell mens antallet var ubetydelig for ikke lenge siden. Det er synes i alle fall som vi holder rimelig bra fart i opprettelsen av nye artikler, og en del eldre og dårligere artikler er også blitt forbedret. Vi gjør tilsynelatende en del bra på vår Wiki. Finnes det statistikk mellom kjernebrukere (de som oppretter 2 eller flere artikler i uka) mellom de nordiske landene og om det er bedre vekst hos enkelte land enn hos andre? Finn Bjørklid 25. jun 2010 kl. 23:09 (CEST)

Hva heter den siden...

...hvor man kan se hvor mange artikler man har opprettet? (Selvfølgelig er kvalitet viktigere enn kvantitet, men det er jo litt interessant). Perez 21. jun 2010 kl. 00:47 (CEST)

Hvor mange, og hvilke Paaln 21. jun 2010 kl. 03:11 (CEST)

Takk

Perez 21. jun 2010 kl. 23:31 (CEST)

Synd denne ikke virker lenger. Denne hadde dato for artikkeloppretting.Ezzex 21. jun 2010 kl. 23:48 (CEST)

ABC Startsidens stjerner

ABC Startsiden har kåret sidene de anbefaler, se Stjernepeker 2010 og Stjerner. Selv synes jeg det blir et litt merkelig oppsett og at det virker som en uheldig overbetoning av enkelte nett-tjenester å gi separate utmerkelser for underkataloger hos disse. Vi har forøvrig fått to stjerner av dem i seksjonen «oppslagsverk og fakta», det samme som det nokså marginale nettstedet Sortere. — Jeblad 21. jun 2010 kl. 13:20 (CEST)

Kunnskapsbaser, SNL og Wikipedia

Det er en interessant artikkel i Bok og Bibliotek av Olav Anders Øvrebø om kunnskapsbaser og hvordan dette begrepet brukes i leksikondebatten. Se Bok og Bibliotek: Store Norske Kunnskapsbase. — Jeblad 22. jun 2010 kl. 19:04 (CEST)

Bruk av sosiale nettsteder i Norge

Espen Grimmert har gjort en liten sammenligning av sosiale nettsteder i Kampanje. En av de tingene han tar opp er det dramatiske fallet som er observert for Nettby. Slike endringer i bruk av sosiale nettsteder er observert flere ganger tidligere, migrasjonen fra Blink til Nettby kan nevnes og kollapset til nettstedet Hamarungdom. Se Kampanje: - Suksess for LinkedIn, kollaps for Nettby. — Jeblad 22. jun 2010 kl. 19:20 (CEST)

Henvisninger til Wikipedia vs Store Norske leksikon

Totalt antall
Hele artikkelen
blå: Wikipedia
lyseblå: Store Norske Leksikon

Totalt antall
Overskrift og ingress
blå: Wikipedia
lyseblå: Store Norske Leksikon

Etter en periode hvor Store norske leksikon har vært noe mer omtalt enn Wikipedia, og også brukt tilnærmet like mye som oss som kilde for faktaopplysninger, ser det nå ut som om forholdet faller tilbake på normalt nivå. Merk at også tallene for januar er litt unormalt høye, da det var en del artikler om SNL sine problemer. Se også Trender i avisenes bruk av SNL og Wikipedia for tidsserier som går lengre tilbake. Tallene kommer fra Atekst. — Jeblad 22. jun 2010 kl. 19:59 (CEST)

Morsomt å se søylediagram-malen min i bruk :-) Mvh Mollerup 24. jun 2010 kl. 00:07 (CEST)

Idé til hjelpesiden

Ville det vært en idé hvis man hadde etablert en felles hjelp til selvhjelp-side der nye og gamle brukere kunne spørre spørsmål rundt maler, referanser, wikiformatering, etc. Hvis vi hadde etablert Liquidthreads-utvidelsen på denne ville spørsmålsstillerene også fått raskt svar på sine spørsmål. Samtidig er det viktig at siden fungerer som hjelp til selvhjelp gjennom å finne riktige maler, infobokser og/eller riktig bruk av disse.

Målet med siden vil være å kutte ned på størrelsen av velkomstmalen samt at gjennom aktiv bruk av siden kan man finne områder som trenger mer vedlikehold, slik som stilmanualer, mal-dokumentasjon etc. En idé til ny bruk kunne vært å utstyre malen med en spørsmålsboks som automatisk lager en ny tråd på hjelpsiden.

Jeg mener en slik ordning vil fremstå som mer brukervennelig for nye brukere så vel som etablerte brukere. Profoss 23. jun 2010 kl. 09:40 (CEST)

«en felles hjelp til selvhjelp-side der nye og gamle brukere kunne spørre spørsmål rundt maler, referanser, wikiformatering, etc.» – beskriver ikke dette Torget, da? — the Sidhekin (d) 23. jun 2010 kl. 11:43 (CEST)

Det beskriver deler av ideen bak torget ja. Men ikke hvordan torget blir brukt til i dag. Tanken bak siden er å få kortet ned størrelsen på velkomstboksene. Profoss 23. jun 2010 kl. 11:46 (CEST)

Det hender da at nye og gamle brukere stiller spørsmål rundt maler, referanser, wikiformatering &c – og det viser også at dette er en side der vi kan stille slike spørsmål. Det er ikke noe som hindrer den endringen du ønsker i velkomstmalen, hva jeg kan se. Så – hva mangler? Mer markedsføring? — the Sidhekin (d) 23. jun 2010 kl. 11:51 (CEST)

Defintivit mer markedsføring. I tilegg tror jeg terskelen er generelt ganske høy for å spørre om hjelp på torget, noe som er grunnen til at det ikke brukes spesielt mye til det. Det er ikkenoe som hindrer torget i å fungere på samme måte som det gjør i dag selv hvis man skiller ut hjelpfunksjonen. Profoss 23. jun 2010 kl. 11:55 (CEST)

Jeg mener dette er en forbedring av dagens løsning. Å dedikere et bestemt forum til kun hjelp (akkurat som vi har gjort det med orakelet) vil bedre vår mulighet til å hjelpe nye og gamle bidragsytere, mer spesifikt gjennom å få vite konkrete problemstillinger slik at vi kan oppdatere våre stilmanualer og hjelpefiler gjennom aktiv bruk.

Jeg spør ikke andre om å lage denne løsningen, det eneste jeg ønsker meg er at noen andre skrur på Liquidthreads, om enn bare for den siden, så skal nok jeg ta meg av resten. Profoss 23. jun 2010 kl. 16:16 (CEST)

Det snakkes om en løsning hvor en slags web-messenger settes opp på websidene og denne går til en egen IRC-kanal. På IRC-kanalen kan dedikerte hjelpere svare på spørsmålene som kommer opp. Dette er ikke slik som det forrige boten som ble prøvet, det her er en full toveiskommunikasjon. Det skal være kodet noe for løsningen, men akkurat hva som er laget er jeg litt usikker på. Frank Schulenburg og Wikimedia Outreach er motorer i prosjektet. Mener jeg satte opp en lenke for en tid tilbake om noen kan finne den igjen. — Jeblad 23. jun 2010 kl. 18:11 (CEST) (Det her er Wikimedia Outreach LiveHelp)

Det enkleste og greieste er etablere liquidthreads og bruke dette til å sette opp en hjelpside som blir lenket fra velkomstboksen. Å ha en liveløsning vil muligens være konterproduktivt, siden vi ikke har den kritiske massen med nye bidragsytere som det kreves for at folk opplever tjensten som produktiv tidsbruk.

Hvis det ikke er noen fler protester så setter jeg igang jobben med sette opp en enkel løsning. Eneste jeg trenger er noen til å aktivere liquidthreads. Profoss 23. jun 2010 kl. 18:33 (CEST)

700 000 artikler på italiensk Wikipedia

Artikkelen it:Robie House ble artikkel nr 700 000 på den italienske Wikipedia. Gratulerer, Haros 23. jun 2010 kl. 20:56 (CEST)

Kult, ikke særlig mye omtale om det enda... Tror du at vi når 300.000 innen 10-års jubileet?

Hilsen Eisfbnore (d) (b) (@) 23. jun 2010 kl. 21:48 (CEST)

Tanti auguri! Mvh Mollerup 23. jun 2010 kl. 21:50 (CEST)

Ifølge min automatiserte beregning vil vi med gjeldende fremdrift nå 300 000 artikler -. -- cavernia -- 27. jun 2010 kl. 00:07 (CEST)

Link til Wikipedia/Wikimedia

Dagbladet har en artikkel hvor de benytter stoff fra Wikimedia ig Wikipedia: http://www.dagbladet.no/2010/06/24/magasinet/psykiatri/samisk/finnmark/12242404/ Bildet som er benyttet som hovedillustrasjon er regnet blandt toppbildene i engelsk, spansk og tyrkisk Wikipedia. Siden bildet er norskrelatert burde vi kanskje henge oss på?? --Paalso 24. jun 2010 kl. 10:14 (CEST)

Det er et godt bilde, og for de av oss som arbeider med samiske temaer, eksempelvis samisk historie, bør kunne dra nytte av det i en eller flere sammenhenger. Men tenker du en bestemt bruk utover illustrasjon i en artikkel? Finn Bjørklid 24. jun 2010 kl. 14:20 (CEST)

Bildet har stjerne fra engelsk, spansk og tyrkisk Wikipedia. Jeg synes det skulle ha en stjerne for fremragende bilde på no.wikipedia også.--Paalso 24. jun 2010 kl. 14:58 (CEST)

--Paalso 24. jun 2010 kl. 15:00 (CEST)

Jo, det er en god tanke, men da må vi vel opprette et system for slike bilder og visning. Finn Bjørklid 25. jun 2010 kl. 12:38 (CEST)

Kan vi ikke bare nominere bilder til utmerkede bilder? --Paalso 25. jun 2010 kl. 13:52 (CEST)

Climategate

Mitt siste forslag til endring til denne låste artikkelen (revidert etter kommentar til forrige forslag) har nå stått på diskusjonssida ei uke. Det er ikke kommet noen kommentarer eller innsigelser. Kan noen med myndighet aktivere endringa? Hilsen GAD 24. jun 2010 kl. 13:08 (CEST)

Jeg har låst opp artikkelen, så kan den heller låses i tilfelle redigeringskrig. Profoss 24. jun 2010 kl. 14:05 (CEST)

Takk. GAD 24. jun 2010 kl. 15:37 (CEST)

Bybanen minutt for minutt

NRK sin video av Bybanen i Bergen som ble sendt på tirsdag har CC-Lisens. Da kan det vel legges på Commons på samme måten som vidoen av Bergensbanen? I så fall er det noen teknikere som kan gjøre dette? Lenke til filmen finner du [3] Reinhard Heydt 25. jun 2010 kl. 09:57 (CEST)

Jeg satte i gang en konvertering til Ogg Theora, men det tar noen timer. Usikkert om jeg rekker å laste opp før helga. Kommandolinja jeg kjører er

ffmpeg2theora --license CC-BY-SA -V 1250 --soft-target --optimize -A 50 --sync -i BybanenBareFront.1024x576p50.h264.Nrk.mp4 -o BybanenBareFront.1024x576p50.h264.Nrk.ogv

ZorroIII 25. jun 2010 kl. 12:20 (CEST)

Det er flott. Det er forøvrig bare en knøttliten del av hele videoen for Bergensbanen som er lastet opp også, og den er i litt lav kvalitet. Hvis noen klarte å få delt den totale 7-timers videoen opp i passende stykker og lastet opp, hadde vi fine videoer å legge inn i en del kommuneartikler, stasjonsartikler ol. Haros 25. jun 2010 kl. 13:04 (CEST)

Lages det en klippliste burde det gå greit. Men da må jeg fyre opp en kraftigere server enn arbeidsstasjonen min! ZorroIII 25. jun 2010 kl. 14:50 (CEST)

Jeg ser nå at Bybanevideoen blir på over 200 MB, så den er for stor for Commons. Her må man kompromisse, enten lengde eller kvalitet. ZorroIII 25. jun 2010 kl. 15:04 (CEST)

Visit Norway

Var i møte med Visit Norway [4] i dag. En av de tingene vi snakket om var hva slags artikler de mener er viktige for å formidle Norge til turister. De mener at artikler om "natur og stillhet" er viktig. Med andre ord, fjell, fjord, vann, osv. Dette er stoff vi har mye av. Visit Norway mener at for turister er også historier knyttet til dette viktig.

Vi snakket også om hvordan stoffet ble presentert, og at det for oss er viktig med nøytrale presentasjoner. Det samme mente de, for mye adjektiver gjorde at leserne mistet tiltroen til teksten.

For meg virker det som om vi kan få til noe sammen. Kanskje en konkurranse hvor vi skriver om et område? — Jeblad 25. jun 2010 kl. 23:50 (CEST)

Aktuell togulykke

En ennå fersk nyhetssak på Forsiden/Aktuelt sier at «Et spansk tog kolliderer ved Barcelona i Spania og dreper 13 mennesker». Jo, vi har hørt nyheten, men

Kan et/ett tog kollidere?
Er dette en sak for forsiden når det ikke finnes artikkel om ulykken, og pekerne bare viser til byen og landet? 89.8.43.35 25. jun 2010 kl. 23:18 (CEST)

Ett tog kan kollidere ja, det sier jo seg selv. Det kan for eksempel kollidere med ett fjell? Artikkelen trenger jo bare å oversettes fra engelsk: en:Castelldefels train accident. --- Løken 25. jun 2010 kl. 23:31 (CEST)

Artikkelen finnes allerede n:Togulykke i Spania dreper 12 ungdommer og én kvinne. V85 25. jun 2010 kl. 23:36 (CEST)

Jeg skrev nyhetsartikkelen tidligere i dag på Wikinytt, men det hjelper kanskje ikke her? Eisfbnore (d) (b) (@) 25. jun 2010 kl. 23:46 (CEST)

Generelt, nyhetssaker som ikke lenker til noen utdypende artikkel om det den handler om, har ingenting i nyhetsboksen å gjøre. Brukerne våre oppsøker ikke Wikipedia for å lese nyhetsoverskrifter. Haakon K 27. jun 2010 kl. 04:43 (CEST)

Men nå har vi i hvertfall en artikkel. Eisfbnore (d) (b) (@) 27. jun 2010 kl. 05:02 (CEST)

Fox News med nytt oppgulp

Mer spikersuppe fra Fox News Pedophiles Find a Home on Wikipedia. Selv om spikersuppa er syltynn så kan det være lurt å se over aktuelle artikler. — Jeblad 26. jun 2010 kl. 00:00 (CEST)

Ukas sitat

Du vet at en tenniskamp er spesiell når det blir opprettet en fyldig Wikipedia-artikkel om den før den er slutt.
Tennisbloggen.net om Isner - Mahut-kampen i Wimbledon

Blue Elf 26. jun 2010 kl. 00:45 (CEST)

Artikkelkonkurranse Sognefjorden

Er det interesse for å sette opp en felles konkurranse med nynorsk for å dekke området rundt Sognefjorden i litt mer detalj? Dette var et tema på et møte med Visit Norway og de formulerte det tematiske området løst som «natur og stillhet». Dette vil være en konkurranse hvor vi beskriver alle distinkte naturformasjoner i området langs Sognefjorden, alle vann, fjorder, fjellformasjoner, daler, tettsteder, øyer, holmer, osv. I tillegg må vi ta med severdigheter som kirker, museer, viktige gårder, osv. Det er viktig å ta med historien til det vi omtaler.
Hvis vi setter det opp som en konkurranse så må vi også få på plass premiering, og vi må bli enige om hvordan vi skal måle innhold i artiklene. Så langt ser det ut som om det er mest interesse for brødtekst og da total mengde brødtekst. Det er ikke så stor interesse for de kjempestore artiklene, det mest aktuelle er artikler større enn stubber og oppunder «anbefalt» («gode» og «utmerkede» er langt forbi det som er nødvendig og ønskelig), og målgruppen er heller ikke særlig interessert i tabeller og oversikter. Kort sagt så skal vi skrive gode leksikonartikler om konkrete geografiske steder.
Og så er det et ønske om at artikkelen oversettes til minst ett fremmedspråk. Dansk, svensk, engelsk, fransk, spansk, tysk, japansk, urdu, zulu, hindi, samisk, you name it! Jeg tror ikke de kommer til å godta nynorsk som fremmedspråk… — Jeblad 26. jun 2010 kl. 16:43 (CEST)

Et sted å begynne er oversiktene over severdigheter for de aktuelle kommunene i NRK Sogn og fjordane fylkesleksikon. De aktuelle sidene for kommunene er Gulen, Høyanger, Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Sogndal, Leikanger, Balestrand, Hyllestad og Solund.
Et annet sted med mye bakgrunnshistorie er Norsk lokalhistorisk institutt sin lokalhistoriewiki.no. De aktuelle kategoriene for kommunene er Gulen, Høyanger, Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Sogndal, Leikanger, Balestrand, Hyllestad og Solun. — Jeblad 26. jun 2010 kl. 18:27 (CEST)

SYTYCD finalister-artikler

Disse artiklene er uinterressante og unødvendig informasjon, så jeg mener de bør slettes.

HenrikNordin 26. jun 2010 kl. 19:05 (CEST)

Først sletter du innholdet og deretter vil at du artiklene skal slettes. Er det riktig framgangsmåte synes du? Finn Bjørklid 26. jun 2010 kl. 19:13 (CEST)

Jeg så ikke denne. opphev blokkeringen av HenrikNordin (diskusjon · bidrag) om det bare er en misforståelse. Generelt sett slettes ikke innholdet i artikler ubegrunnet. nsaa (disk) 26. jun 2010 kl. 19:33 (CEST)

I tilfeller med blanking av sider bør man sjekke historikken til brukeren før blokkering; Henrik er personen bak alle artiklene om SYTYCD her, så når han tømmer noen av artiklene er det ikke vandalisme. At det ikke er riktig framgangsmåte å tømme artiklene får så være – det er ikke akkurat lett å finne fram til åssen en skal gjøre ting her hos oss. Jon Harald Søby 26. jun 2010 kl. 20:09 (CEST)

Gjenoppretting av en artikkel som er blitt hurtigslettet etter 2 timer.

Jeg mener at artikkelen om kommandosoldaten Bjørn Sagvolden (en oversettele av den nynorske artikkelen Bjørn Sagvolden) ikke burde vært hurtigslettet etter 3 timer. Hvordan går man fram for å oppheve hurtigslettingen? Altså å søke om «at hurtigsletting blir opphevet,og at slettedebatt blir gjenopprettet»? Edving 26. jun 2010 kl. 18:42 (CEST)

Denne artikkelen har vært slettet en serie ganger tidligere og vil nok bli slettet igjen. — Jeblad 26. jun 2010 kl. 18:48 (CEST)

Det var vel ikke det jeg spurte om. Men takk for at du svarte (på noe som ikke spurte om).

Og da spør jeg igjen, Hvordan går man fram for å oppheve hurtigslettingen? Altså å søke om «at hurtigsletting blir opphevet, og at artikkelen og debatt blir gjenopprettet»? Finnes det rutiner for slikt?
(Noen av argumentene mine finnes på siden til Paul VIF.) Er det greit at jeg flytter argumentene hit? Edving 26. jun 2010 kl. 19:36 (CEST)

Du må sannsynliggjøre at tidligere slettinger er feil. Se Wikipedia:Sletting/Bjørn Sagvolden og Wikipedia:Sletting/Slettet/november 2008#Bjørn Sagvolden. Spesielt den siste gjør at jeg tror viljen til å opprette artikkelen er nokså liten. — Jeblad 26. jun 2010 kl. 20:03 (CEST)