Hopp til innhold

Vee-Jay Records

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 22. nov. 2023 kl. 20:04 av JhsBot (diskusjon | bidrag) (bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Vee-Jay Records
Vee-Jay Records
EierConcord Bicycle Music
Etablert1953
StatusOpphørt (1966)
SjangerBlues, jazz, rhythm and blues, rock, disco
LandUSA
LokasjonChicago

Vee-Jay Records[1] var et plateselskap i USA som på 1950- og 1960-tallet som spesialiserte seg på utgivelser av blues, jazz, gospel, rhythm and blues og rock and roll. Det blei grunnlagt i 1953 av ekteparet Vivian Carter og James C. Bracken, og navnet er den engelskspråklige uttalen av forbokstavene V og J.[2][3]

Blant musikerne de utgav, var bluessangerne Jimmy Reed[2] og John Lee Hooker[4], sanggruppene The Impressions[5], The Spaniels[2], The Dells[4] og El Dorados[4] og soul-musikerne Jerry Butler[6], Gene Chandler[7], Dee Clark[8] og Betty Everett[9]. Innenfor jazz hadde de plater med blant annet Wynton Kelly, Lee Morgan, Eddie Harris og Wayne Shorter.[4]

Vee-Jay hadde en periode stor suksess hadde med rock i første halvdel av 1960-tallet, og da i hovedsak som plateselskapet til The Four Seasons og som USA-distributør for The Beatles. Det siste var en rettighet de fikk på lisens fra EMI, ettersom EMIs eget USA-selskap, Capitol Records, ikke ville distribuere gruppa.[10] Til tross for dette fikk Vee-Jay økonomiske vansker en periode i 1963, noe som førte til at The Four Seasons gikk over til Philips Records og at Capitol overtok The Beatles.[11] I 1966 gikk firmaet konkurs.[12]

Vee-Jay solgte også plater under merkenavnene Interphon[11], Oldies 33[11], Oldies 45[11], Tollie[11] og Abner (opprinnelig Falcon) Records[13].

Etter konkursen blei deler av selskapets aktiva drevet videre av andre under navnet Vee-Jay International. I 1978 blei Vee-Jays 25-årsjubileum feira ved et større arrangement i Los Angeles.[14]

Selskapet The Vee-Jay Limited Partnership har sia 1990-tallet nyutgitt en del av Vee-Jays materiale.[15][16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  • Callahan, Mike (1981): The Vee-Jay Story, opprinnelig publisert i Goldmine mai 1981, men lagt ut i oppdatert versjon på nettstedet Both Sides Now i 2006; Artikkelen finnes i fire html-dokumenter, her betegna som sider.
  • Pruter, Robert (1992): Chicago Soul, University of Illinois Press, ISBN 9780252062599, kapittel om Vee-Jay Records.
  1. ^ Navnet skrives også Vee Jay uten bindestrek, både i kildene og på selskapets plateetiketter.
  2. ^ a b c Pruter, side 24.
  3. ^ Callahan, side 1.
  4. ^ a b c d Pruter, side 26.
  5. ^ Pruter, side 30 ff.
  6. ^ Pruter, side 33 ff.
  7. ^ Pruter, side 43.
  8. ^ Pruter, side 27 ff.
  9. ^ Pruter, side 36 ff.
  10. ^ Pruter, side 27.
  11. ^ a b c d e Callahan, side 3.
  12. ^ Pruter, side 42 ff.
  13. ^ Callahan, side 2.
  14. ^ Callahan, Mike (1981): The Vee-Jay International Story, opprinnelig publisert i Goldmine mai 1981, i en oppdatert versjon på nettstedet Both Sides Now i 2006; besøkt 29. mars 2016.
  15. ^ Hoffmann, Frank W. (2005): Rhythm and Blues, Rap, and Hip-hop, Infobase Publishing, ISBN 9780816069804, side 271.
  16. ^ Callahan, Mike (1981): The Vee-Jay Limited Partnership, publisert på nettstedet Both Sides Now i 2006; besøkt 29. mars 2016.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]