Arbeidsmarkedsetaten: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
'''Arbeidsmarkedsetaten''' ('''Aetat''') var en statlig [[etat]] underlagt det daværende [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]]. |
'''Arbeidsmarkedsetaten''' ('''Aetat''') var en statlig [[etat]] underlagt det daværende [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]]. |
||
Etaten hjalp arbeidssøkere med å komme i jobb og arbeidsgivere med å finne arbeidskraft, blant annet ved å samle informasjon om ledige stillinger i et sentralt register.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Evaluering av arbeidsformidling: informasjon om ledige stillinger | isbn = 8276453732 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ECON | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032306036 | side = }} </ref> Den var regjeringens viktigste virkemiddel i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Aetat utga månedlig statistikk og analyser om arbeidsmarkedet. Etaten hadde ansvaret for utbetaling av dagpenger, ventelønn og attføringsytelser. Etaten hadde også ansvar for rettledning i spørsmål om yrker og utdanning samt tiltak for kvalifisering og opplæring. |
Etaten hjalp arbeidssøkere med å komme i jobb og arbeidsgivere med å finne arbeidskraft, blant annet ved å samle informasjon om ledige stillinger i et sentralt register.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Arbeidsformidling og arbeidsleie: utredning fra et utvalg oppnevnt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 6. mars 1998 : avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 8. september 1998 | isbn = 8258304607 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804127 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Evaluering av arbeidsformidling: informasjon om ledige stillinger | isbn = 8276453732 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ECON | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032306036 | side = }} </ref> Den var regjeringens viktigste virkemiddel i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Aetat utga månedlig statistikk og analyser om arbeidsmarkedet. Etaten hadde ansvaret for utbetaling av dagpenger, ventelønn og attføringsytelser. Etaten hadde også ansvar for rettledning i spørsmål om yrker og utdanning samt tiltak for kvalifisering og opplæring. |
||
Kommunale arbeidskontorer ble opprettet i flere byer fra 1897. I 1906 kom loven om arbeidsformidling. I 1940 ble kommunene pålagt å opprette arbeidskontorer. Arbeidsformidling ble pålagt kommunene med lovgivning av 1947. Det kunne opprettes felles arbeidskontor for flere kommuner, og det kunne være egen formidling for visse yrker. Sjømannskontorene, som etterfulgte mønstringskontorene, ble ofte avdelinger av arbeidskontorene. Arbeidsformidlingen ble overført til staten i en toårsperiode fra 1960. Landet ble inndelt i arbeidsformidlingsdistrikter med et distriktskontor i hvert. Distriktskontoret sorterte under fylkesarbeidskontoret, og ble ledet av en distriktsarbeidssjef tilsatt av departementet. Distriktskontoret endret i 2000 navn til Aetat lokal. |
Kommunale arbeidskontorer ble opprettet i flere byer fra 1897. I 1906 kom loven om arbeidsformidling. I 1940 ble kommunene pålagt å opprette arbeidskontorer. Arbeidsformidling ble pålagt kommunene med lovgivning av 1947. Det kunne opprettes felles arbeidskontor for flere kommuner, og det kunne være egen formidling for visse yrker. Sjømannskontorene, som etterfulgte mønstringskontorene, ble ofte avdelinger av arbeidskontorene. Arbeidsformidlingen ble overført til staten i en toårsperiode fra 1960. Landet ble inndelt i arbeidsformidlingsdistrikter med et distriktskontor i hvert. Distriktskontoret sorterte under fylkesarbeidskontoret, og ble ledet av en distriktsarbeidssjef tilsatt av departementet. Distriktskontoret endret i 2000 navn til Aetat lokal. |
||
Sideversjonen fra 3. apr. 2018 kl. 01:18
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Arbeidsmarkedsetaten | |||
|---|---|---|---|
| Aetat | |||
| Type | Etat | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1960 | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Misjon | Arbeidsformidling, veiledning, utbetaling av dagpenger, ventelønn og attføringsytelser | ||
| Opphørt | 2006 | ||
| Erstattet av | NAV | ||
Arbeidsmarkedsetaten (Aetat) var en statlig etat underlagt det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Etaten hjalp arbeidssøkere med å komme i jobb og arbeidsgivere med å finne arbeidskraft, blant annet ved å samle informasjon om ledige stillinger i et sentralt register.[1][2] Den var regjeringens viktigste virkemiddel i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Aetat utga månedlig statistikk og analyser om arbeidsmarkedet. Etaten hadde ansvaret for utbetaling av dagpenger, ventelønn og attføringsytelser. Etaten hadde også ansvar for rettledning i spørsmål om yrker og utdanning samt tiltak for kvalifisering og opplæring.
Kommunale arbeidskontorer ble opprettet i flere byer fra 1897. I 1906 kom loven om arbeidsformidling. I 1940 ble kommunene pålagt å opprette arbeidskontorer. Arbeidsformidling ble pålagt kommunene med lovgivning av 1947. Det kunne opprettes felles arbeidskontor for flere kommuner, og det kunne være egen formidling for visse yrker. Sjømannskontorene, som etterfulgte mønstringskontorene, ble ofte avdelinger av arbeidskontorene. Arbeidsformidlingen ble overført til staten i en toårsperiode fra 1960. Landet ble inndelt i arbeidsformidlingsdistrikter med et distriktskontor i hvert. Distriktskontoret sorterte under fylkesarbeidskontoret, og ble ledet av en distriktsarbeidssjef tilsatt av departementet. Distriktskontoret endret i 2000 navn til Aetat lokal.
I mai 2005 fattet Stortinget vedtak om å legge ned Aetat og Trygdeetaten, samtidig man opprettet en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) med virkning fra 1. juli 2006. Fungerende arbeidsdirektør ved nedleggelsen 1. juli 2006 var Yngvar Åsholt, som overtok etter at den utnevnte arbeidsdirektøren Inger Johanne Stokke ble ansatt som assisterende direktør i NAV-interim.
Eksterne lenker
- ^ Arbeidsformidling og arbeidsleie: utredning fra et utvalg oppnevnt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 6. mars 1998 : avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 8. september 1998. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning. 1998. ISBN 8258304607.
- ^ Evaluering av arbeidsformidling: informasjon om ledige stillinger. Oslo: ECON. 2000. ISBN 8276453732.