Wikipedia:Torget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Et torg

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv 2008, 2009, 2010, 2011 2012, 2013, 2014, 2015 2016, 2017, 2018, 2019 2020, 2021, 2022, 2023 2024 2025

Fotografer søkes

Houens fonds diplom omfatter etter hvert en lang rekke prisbelønte eksempler på norsk arkitektur. Det er dessverre fortsatt endel anlegg i listen som mangler foto. Kanskje noen kan tenke seg å ta med kamera eller smarttelefon og knipse noen bilder, hvis de er innom – eller bor på – et av disse stedene (jeg tar ikke med arkitektnavn el. annet, det kan man se i artikkelen): Asker (Nesøya). Bygning: «V-house» – Villa Varner. Bergen: Militært treningsanlegg, Haakonsvern; Loddefjord skole, Elvetun 27. Dale i Sogn: Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen. Oslo: Terje Moes eget hus på Bygdøy, Mellbyedalen 9 b; Villa Furulund, Furulundsveien 10 a & b. Sarpsborg: A/S Borregaards nyanlegg (dvs nytt i 1960/1961), foto av Ulf Larsen. Stavanger: Våningshus Dalaker/Galta. Stord: Fylkessjukehuset. Kjersti L. (diskusjon) 13. jun. 2022 kl. 17:15 (CEST)

Stryk gjerne over dem/den du vil fotografere (i oppramsingen ovenfor), og skriv inn ditt navn, så ser vi hvilke som er dekket. Kjersti L. (diskusjon) 13. jun. 2022 kl. 17:17 (CEST)

Ingen? Ingen med en kjekk & grei smarttelefon som kan knipse i Bergen, Asker, Oslo, Sarpsborg eller Stord? Norgesferie!! Ja!!! Kjersti L. (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 20:45 (CEST)

Jeg er ingen særlig god fotograf, og har ikke all verdens kamera, så foreløpig begrenser jeg meg til Borregaards anlegg, men om ikke andre melder seg så kan jeg også ta flere av de andre i løpet av sommeren. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 21:07 (CEST)

Supert, Ulf! Vi får satse på at noen andre også kan ta noen bilder! Kjersti L. (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 23:50 (CEST)

Skal prøve å få knipset et bilde av sykehuset på Stord imorgen. Men militært treningsanlegg på Haakonsvern ligger inne på militært område og er underlagt fotoforbud.Znuddel (diskusjon) 22. jun. 2022 kl. 23:54 (CEST)

Kanskje vi skulle ha spurt fotografen som har tatt bilder av det militære treningsanlegget på Haakonsvern om vi kan få lov til å bruke noen av bildene hans her på Wikipedia? Mvh. 90sveped (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 00:28 (CEST)

Til Kjersti L. (og andre interesserte): Har kontakt med Borregaard, men kan ta noe tid før jeg får ordnet noe bilde. Melder tilbake så snart jeg vet noe mer. Ulflarsen (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 15:23 (CEST)

Til Kjersti L. (og andre interesserte): Saken avklart, prisen ble gitt for nyanlegg, og skal vi ordne bilde så må det være et historisk. Den beste å kontakte er pensjonert byarkitekt i Sarpsborg, oversender e-post om saken til Kjersti L. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. jun. 2022 kl. 20:01 (CEST)

Hvis ikke noen andre melder seg i løpet av de nærmeste dagene, så kan jeg prøve å få tatt bilder i Oslo mot slutten av juli. Ulflarsen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 18:21 (CEST)

Det hadde også vært fint om noen kunne tatt nye bilder av Ole Bulls plass og Øvre Ole Bulls plass i Bergen :) 12u (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 18:32 (CEST)

Fant et bilde av sykehuset på Stord i artikkelen om Helse Fonna. Znuddel (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 14:42 (CEST)

Til Kjersti L.: Da skal jeg til Oslo i midten av neste uke, skal forsøke å få dekket et par av stedene da. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 10:20 (CEST)

Flott! Ett bilde her og ett bilde der! Strålende. Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 11:13 (CEST)

Hold denne tråden levende en stund til så kan jeg kanskje bidra med Loddefjord etter ferien. --- Løken (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 16:07 (CEST)

Jeg fikk ikke anledning til noen tur til Oslo denne friperioden, så må bli etter 12. august. Ulflarsen (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 22:29 (CEST)

Friidrett, øvelse og resultater følger ikke hverandre

Regner med at problematikken er greit nok beskrevet på Diskusjon:Pål Haugen Lillefosse. Innlegget er ubesvart. Kronny (diskusjon) 15. jun. 2022 kl. 19:46 (CEST)

En bruker har forsøkt, men fremdeles er ikke problemet løst. Kronny (diskusjon) 18. jun. 2022 kl. 23:06 (CEST)

Samme problematikk på siden Julio Jiménez. Laget Ford France-Gemiani går over to linjer på mitt nettbrett. Her står "Ford France-" på en linje og "Gemiani" på linjen under, men årene følger lagene under. Kronny (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 16:14 (CEST)

Saken blir diskutert, men ennå ikke løst. Kronny (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 23:27 (CEST)

Gjentar, igjen. Kronny (diskusjon) 13. jul. 2022 kl. 17:30 (CEST)

Og igjen. Denne ble arkivert, men jeg henter den frem. For det er ikke løst. Kronny (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 13:20 (CEST)

Imponerende, men sørgelig

En kinesisk kvinne har i årevis skrevet Wikipedia-artikler om russisk historie, der det meste er fri diktning. Nå gjenstår mye arbeid for å rydde opp i det hun – og sokkedukkene hennes – har skrevet. [1] Kjersti L. (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:02 (CEST)

Har hun vært innom norsk wikipedia og skrevet om russisk historie? 90sveped (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:05 (CEST)

Det vet jeg ikke. Hun har skrevet i kinesisk Wikipedia. Hun kan øyensynlig ingen andre språk. Noen av artiklene har fått stjerne og er blitt oversatt til andre språk, bl.a. engelsk. Det står i artikkelen jeg lenket til. Kjersti L. (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:10 (CEST)

Ja, leste artikkelen og så at hun hadde brukt Google Translate veldig ukritisk og fylt inn det som hun ikke hadde forstått med fri fantasi. Hvis hun har klart å få stjerne på artiklene hun har skrevet, og deretter fått artiklene oversatt til engelsk, så kan det nok være greit å gå igjennom artiklene her og se om vi har unngått å legge inn feilinformasjon, hvis vi har hentet informasjon fra engelsk wikipedia. 90sveped (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:18 (CEST)

Boris drev med det samme, har jeg hørt. Kanskje vi burde ha et nytt besøk av faktisk.no, ikke på neste, men nest-etter-det-wikitreff? Det kunne ha vært kringkastet (streamet) over det ganske land. Redaktøren der var på Litteraturhuset en gang, og det var riktig interessant. Noe for Ulflarsen å tenke på. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:42 (CEST)

Til Trygve Nodeland (og andre): Vi kan selvfølgelig invitere faktisk.no, men jeg undres om vi ikke vil ha mer utbytte av en workshop med oss som bidrar til vanlig. Sammen sitter vi på en del eksempler på artikler med innhold som viste seg å ikke være fakta. Jeg synes påstanden om Leif Larsen som andre verdenskrigs mest dekorerte marineoffiser er interessant (se tråden på diskusjonssiden), blant annet fordi jeg mener å ha sett at påstanden har blitt gjentatt andre steder. Ulflarsen (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 16:23 (CEST)

Akkurat hvorvidt Leif Larsen var den mest dekorerte marineoffiser i annen verdenskrig, er et dårlig eksempel på dette problemet, da det spørsmålet primært ble et spørsmål om definisjoner, mens den kinesiske saken er om ren diktning som tas for god fisk. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 18:56 (CEST)

@Ulflarsen: Det jeg tenkte var en profesjonell innledning kunne være startet på en god workshop. Alle kan selvsagt bidra med eksempler, men der er kanskje ikke nok. Dersom vi får 10 eksempler på grunnstøting med bademadrass, er det ikke sikkert vi lærer så mye av det. Da er det kanskje bedre å innkalle styrmann Larsen (navnet er fiktivt) for å få litt undervisning i navigasjon. Jeg ble selv forledet under diskusjonen om Kinas kommunistparti skulle være en anbefalt artikkel. Det var ikke noen feil der, men det var likevel mye som manglet på at den ga et riktig bilde. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 10:23 (CEST)

Til Autokefal Dialytiker og Trygve Nodeland: Først litt selvskryt: jeg var den som først så at Leif Larsen ikke kunne være den mest dekorerte sjøoffiser under andre verdenskrig, og jeg var den som først så at noe var feil i artikkelen om KKP. Og generelt, det at noe er feil er hva dette dreier seg om. Med all respekt for profesjonelle faktagranskere, så tror jeg de kun kan gi oss generelle retningslinjer, de er neppe klar for å tilby noe som er skreddersydd, og da kan vi like godt be deltakerne på forhånd se på deres veiledning for hvordan de arbeider, altså «Slik jobber vi».

Spissformulert så tror jeg altså at vi best kan grave frem, og deretter diskutere, dette oss i mellom. Så tilbake til selvskrytet. Hvorfor så jeg at noe var feil med påstanden om Leif Larsen? Flere av punktene i listen hos faktisk.no slår inn, som den første, «Påstanden skal være basert på etterprøvbar informasjon.» - hvis det var korrekt, så måtte det være mulig å finne noe om det på sidene hos andre allierte makter, og det er ikke mulig. Samme med KKP, at det styret som i dag er i Kina ikke har noe å gjøre med kommunisme, og at det må være relevant å nevne de gigantiske forskjellene i landet er tett knyttet til etterprøvbar informasjon, se ellers mine innlegg i nominasjonsprosessen., som jeg synes står seg svært godt i ettertidens lys.

Faktisk.no har også angitt at de har et norsk fokus, følgelig faller det meste av hva vi gjør utenfor deres rammer. Men for all del, jeg skal ikke motsette meg om noen ønsker å ta kontakt med de og få de til å gi en innledning, men jeg tror vi gjør det bedre selv ved å grave frem eksempler og ettergå de i fellesskap. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 10:56 (CEST)

Faktum.no skriver at Faktasjekk er en egen journalistisk sjanger innenfor undersøkende journalistikk. Den rendyrker kildekritikken, og er konkluderende i formen. Det er en almen disiplin og må kunne brukes over hele kloden. Men så er det jo slik at på Wikipedia driver vi ikke med kildekritikk i egentlig forstand, for det ville blitt betraktet som original forskning hos oss. Den saken som blir nevnt i innledningen i denne tråden, dreier seg om rent oppspinn. Og det å avsløre rent juks ligger jo temmelig nær kildekritikk, synes jeg. Men kanskje må vi resignere, og vende tilbake til at det må være referanser til kilder, og at vi må lese kildene selv. Rene oversettelser av artikler der bidragsyteren på norsk ikke leser den teksten på et fremmed språk, øker risikoen for å viderebringe juks. Vi må fremfor alt selv forstå hva vi poster på Wikipedia. Vi kan ikke la oversettelsesmaskinen gjøre arbeidet og håpe på at det som kommer ut gir mening.

Problemet med artikkelen om Kinas kommunistparti var vel ikke egentlig at det var noen feil der. Det var ingen feil der, i betydningen at vi gjenga feil faktum. Jeg kan heller ikke se at det skulle ha vært vår oppgave å øve kritikk kommunistpartiets vurdering av om Kinas kommunisme er ekte. Når vi (noen av oss) fikk tenkt oss om, inneholdt artikkelen mest av alt en ren gjengivelse av ett, nesten uangripelig syn på hvordan dette systemet fungerte. Les Efloans kommentarer tidlig i den opprinnelige prosessen, så ser dere hva jeg mener. Så kanskje er dette også en annen diskusjon enn den som er reist i tråden. Kanskje dreier dette seg mer om hvordan vi oppfyller regelen om å skrive fra et nøytralt ståsted. Klarer vi det, er Wikipedia best i verden! Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jul. 2022 kl. 10:29 (CEST)

Denne saken (om oppspinn i wikipedia-artikler) viser ihvertfall at det finnes fallgruver når artikler blir oversatt fra en annen språkversjon. Kildene (som importeres) bør nok kontrolleres - ikke for å avgjøre om de forteller Sannheten (som jo vil være noe i retning original forskning), men for å sjekke at kildene/referansene gir dekning for det som påstås i artikkelen. "Kildekritikk" her hos oss bør vel kanskje være akkurat dét; vi sjekker om kilden som brukes bekrefter påstand(er) som er fremsatt. Dette er ikke noe som Googletranslate kan utføre for oss - det trengs bidragsytere med språkkunnskaper. Et problem oppstår når kilder/referanser ikke er tilgjengelige på nett. Da er det mer arbeidskrevende å avsløre oppdiktede historier - og dermed fristende å bare ta påstandene for "god fisk". --- Aldebaran (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 14:22 (CEST)

Imponerende, men sørgelig, og veldig spesiell sak. Bløffen har fått mye oppmerksomhet og kan sikkert trigge andre til å forsøke det samme, men det er vel et såpass sært tilfelle at få har både interesse og evne til å lure wikisamfunnet tilsvarende lenge istedetfor å bruke kreftene på å jobbe med ekte innhold 🙂 --Mathblaster707 (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 10:33 (CEST)

Luftforsvaret - eller det norske luftforsvaret ?

Noe som slo meg nettopp, da jeg måtte presisere en artikkel: Hvor mange kategorier og lignende har vi som er benevnt (f.eks) "XXX i Luftforsvaret" istedenfor det saklige "XXX i det norske luftforsvaret" ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 18:08 (CEST)

Sannsynligvis mange. IMO er det uproblematisk å bare la det stå Luftforsvaret, så lenge man lenker til avdelingen. For meg virker det mer naturlig at man skriver f.eks "XXX i det polske luftforsvaret" der andre lands luftforsvar omtales. --Znuddel (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 21:21 (CEST)

Eh, "andre" land ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 21:34 (CEST)

Skal prøve å utdype med eksempler: Team 60 er en avdeling i det svenske luftforsvaret, mens 330 skvadron er en avdeling i Luftforsvaret.--Znuddel (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 21:41 (CEST)

Eh, "andre" land ? Signert en frivillig på WIKIPEDIA: Autokefal Dialytiker (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 21:43 (CEST)

Det norsk luftforsvaret heter ganske enkelte Luftforsvaret. Men dette er Wikipedia på norsk, ikke Norges Wikipedia, så det er riktig å spesifisere at det dreier seg om Norges/det norske - både i brødtekst og i kategorisystem. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jul. 2022 kl. 00:05 (CEST)

Utsagnet «dette er Wikipedia på norsk, ikke Norges Wikipedia» brukes ofte som en legitimering av distansering eller underliggjøring. Slik vi ser i artikkeltitler som Forsvarsdepartementet (Norge) og Utenriksdepartementet (Norge). Jeg mener at det er en misforstått nøytralitet.

Vi er ikke «Norges Wikipedia» i betydningen at vi eies eller utgis av noen norsk organisasjon eller myndighet. Men vi er «Norges Wikipedia» i betydningen Wikipedia for lesere i Norge. Og mitt utgangspunkt er da dette: For praktisk talt alle som leser norsk, er det naturlig å oppfatte et etatsnavn eller institusjonsnavn i bestemt form som gjeldende norske forhold: Sjøforsvaret, Nasjonalbiblioteket, Luftforsvaret, Språkrådet, Arbeidstilsynet. Og så videre. I artikler som sjøforsvar og nasjonalbibliotek kan vi skrive generelt om hvordan slike oppgaver kan løses teoretisk, og gi overblikk over tjenester i ulike land. Men navn i bestemt form vil våre lesere vanligvis oppfatte og forvente at gjelder norske forhold. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:50 (CEST)

Her er jeg uenig, vi er ikke «Norges Wikipedia» i betydningen Wikipedia for lesere i Norge, men for «norskspråklige lesere av Wikipedia» (de er jo hovedsaklig basert i Norge, men det gjelder jo ikke alle som vil lese wikipedia på norsk). For det kan likesågodt være en ikke-norskspråklig morsmålsstudent eller lignende som vil ha norsk lokalkunnskap på nasjonens eget språk. Under Vinter-OL 2022 i Beijing var det jo et innslag på TV om kinesiske studenter som hadde lært seg norsk, og hvem vet om ikke disse har vært inne å lest på norskspråklig wikipedia. (Se bort ifra at Kina og Wikipedia har anstrengt forhold til hverandre, det er ikke det som er poenget her.) Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 25. jul. 2022 kl. 01:09 (CEST)

Ja, men det er bare to måter å si det samme på. La meg ta en liten omvei til poenget mitt: Portugisisk er nasjonalspråk i flere land på tre-fire ulike kontinent. Det betyr at den som skriver på portugisisk Wikipedia ikke vet hvilket hjemmepublikum hen skriver til.

På norsk er det annerledes. Den som skriver på norsk, vet at 96 % av leserne (løs, muligens kvalifisert gjetning) er basert i Norge, 3-4 % av leserne er Norges-relaterte personer bosatt i andre land, og snaut 1 % av leserne er slike som de kinesiske studentene du nevner: personer som «søker norsk lokalkunnskap på nasjonens eget språk». De lærer seg norsk fordi de vil se verden og Norge med norske øyne, og de ønsker å simulere rollen som norskkyndige lesere i Norge. Det jeg skriver ovenfor om at «For praktisk talt alle som leser norsk, er det naturlig å oppfatte et etatsnavn eller institusjonsnavn i bestemt form som gjeldende norske forhold» er nettopp de perspektivet de ønsker å lære gjennom å lære seg norsk. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 01:45 (CEST)

For så og si alle praktiske formål er jeg enig, men rent prinsippielt burde det spesifiseres også i tittelen altså "Luftforsvaret (Norge)" eller noe slikt (men ikke "Det norske luftforsvaret" fordi "Luftforsvaret" er et egennavn). Det er OK slik det står nå uten spesifisering, men kategoriesystemet kunne godt ha spesifisert at kategorien gjelder Norge. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2022 kl. 10:46 (CEST)

PS kategorien for Forsvaret heter Norges forsvar. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2022 kl. 10:50 (CEST)

Recorded vote

Hei! If there is only one candidate, that person becomes Chief Minister designate. If there is more than one candidate, the Assembly chooses. Members choose by recorded vote so it is possible to see who has voted for each candidate. The successful candidate becomes Chief Minister designate.

Hvilke norske ord ville dere brukt om recorded vote? Det er jo det motsatte av hemmelig votering. Har man et dekkende begrep fra Stortinget? Tusen takk! Mbakkel2 (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 13:11 (CEST)

Jeg ville oversatt det med «personlig stemmegivning». Det feinnes vel (såvidt meg bekjent)ikke hemmelig stemmegivning på Tinget? Asav (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 16:25 (CEST)

Det finnes muligheter for det; hvis man bruker trykknappene, er det såvidt meg bekjent ingenting i det systemet som lagrer HVEM som trykker for hva, og hvis man holder skriftlig avstemning (aner ikke om det er i bruk), er dette lett å anonymisere. Hva denne oversettelsen angår, ville jeg tenke noe sånt som "registrert stemme", altså en ganske direkte oversettelse; sammenhengen er nemlig så direkte formulert at noe annet vil virke som en malplassert eufemisme... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 16:31 (CEST) Pedantisk: "Registrert stemme", eller f.eks "avstemning" (eller stemmegivning), avhengig av faktisk formulering; sprogbruken må selvfølgelig henge sammen... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 16:39 (CEST)

På Stortingets nettsted er det tilgjengelig opplysning om den enkelte representants votering i alle saker. Unntaket er skriftlige voteringer. Disse gjelder stort sett bare valg av presidentskapet. Se mer informasjon på https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/. Mår det gjelder det konkrete spørsmålet, så vil jeg antyde «åpen votering» som en mulig oversettelse. Hilsen GAD (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 18:30 (CEST)

«Offentlig stemmegivning» er en mulig oversettelse. 12u (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 18:43 (CEST)

Tusen takk alle sammen. Da har jeg foretatt et valg. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 20:03 (CEST)

Til Mbakkel2: Jeg registrerer at du ganske ofte spør om relativt kompliserte saker knyttet til oversettelser. Har du sett denne debatten på Tinget: «Oversettelser»? Den er dratt i gang av Trygve Nodeland, slik jeg forstår hans innlegg er han bekymret for at oversettelser gjøres uten grundig nok kunnskap om språket man oversetter fra. Ulflarsen (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 23:49 (CEST)

@Mbakkel2:Jeg heter ikke Mbakkel2, men en kommentar koster jeg på meg, likevel: I Mbakkel2's tilfeller virker det på meg som om det ikke er sprog som sådan som er problemet, men spesielle formuleringer i krysningspunktet jus/politikk. Dette blir i mitt hode en noe annen problemstilling enn "bare" sprog - selv om det sånn sett er høyst relevant, siden det blir et spørsmål om hva de aktuelle ting kan sies å hete eller formuleres som, i faktisk bruk (altså uten at vi skal finne opp formuleringer). For ordens skyld la jeg også inn en ping til Mbakkel2 i mitt innlegg, så han kan lese disse to avsnittene... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 00:05 (CEST)

Jeg behersker engelsk svært godt, og som Autokefal Dialytiker påpeker trenger jeg innspill om spesielle formuleringer i krysningspunktet jus/politikk. Mitt forrige spørsmål her på Torget dreide seg om hvordan en skulle få til hvit skrift i ei liste og dreide seg således ikke om oversettelser. --Mbakkel2 (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 00:10 (CEST)

Det viktigste er å beherske sproget man oversetter til, ikke nødvendigvis det man oversetter fra. Dette er noe alle profesjonelle oversettere er enige om; så Mbakkel2 gjør en bra innsats her, både med tanke på selve oversettelsene og ved å ta seg tid til å spørre om tvilstilfeller. Asav (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 13:08 (CEST)

Tusen takk, Asav. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 13:47 (CEST)

I reglene for FN-konferansen om miljø og utvikling, Brasil 1992 : rapport fra tredje sesjon av Den forberedende komite, Geneve, 12. august - 4. september 1991 står det i Method of voting, Rule 37, nr. 2 at «When the conferance votes by mechanical means, a non-recorded vote shall replace a vote by show of hands, and a recorded vote shall replace a role-call.» I Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1967/68 Vol. 112 Nr. 3b side 20 flg, er non-recorded oversatt til ikke-registrert. Det hender jo at man ved håndsopprekning kan avgjøre om et krav til to tredels flertall er oppfylt eller ikke. Dersom håndsopprekningen avslører at mer enn halvparten åpenbart er mot forslaget, vil ordføreren si at forslaget falt. Jeg vil tro at begrepene er kommet inn sammen med elektronikken. Det er for øvrig akkurat slike oversettelsesproblemer jeg har vært opptatt av, og som Autokefal Dialytiker nevner. Man bør gjøre som Mbakkel2 gjør her, og spørre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 14:25 (CEST)

Kildene er tilgjengelige i Bokhylla til venstre på skjermen, men man må søke om utvidet adgang. Det går fort med bankID! Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 14:30 (CEST)

Ja, Trygve Nodeland. Jeg er opptatt av at artiklene skal være etterrettelige. Hvis jeg er usikker, spør jeg. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 11:01 (CEST)

Urealiserte filmer

Stanley Kubrick er kjent for mange filmer han ikke laget, blant annet om Napoleon. Spørsmålet er om disse prosjektene bør omtales med kursiv (som er standarder for filmer og bøker) eller annet format feks anførsel: Napoleon eller «Napoleon» eller noe annet? Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jul. 2022 kl. 10:47 (CEST)

«Napoleon»--Ezzex (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 12:18 (CEST)

Nye kandidatartikler: Eurovision Song Contest 2005 og Åse Frøyshov

Artikkelen Eurovision Song Contest 2005 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2005.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:29 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Artikkelen Åse Frøyshov er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Åse Frøyshov.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:29 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Fransk tegn

L'Union des démocrates pour la Cinquième République (UD-Ve). I franskspråklig Wikipedia blir Ve til en V med en oppoverbøyd liten e. Kan man få til den på norskspråklig Wikipedia? Hvis nei, er det et annet tegn man kan bruke? Takknmlig for hjelp! Mbakkel2 (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 11:08 (CEST)

V<sup>e</sup> er vel den enkle måten, som gir «V^e» Det finnes også «Vᵉ», men den skal være identisk med den forrige. Telaneo (Diskusjonsside) 25. jul. 2022 kl. 11:23 (CEST)

Stor takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 11:29 (CEST)

Fremmed alfabet

Hei! Når jeg bruker kilder eller lenker til artikler på fremmede alfabeter, skal jeg da oppgi artikkelens navn på det fremmede alfabetet eller oversette den til norsk? Takk! Mbakkel2 (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 15:23 (CEST)

Det formelle svaret her kjenner jeg ikke, men jeg har tenkt litt på dette, og det synes meg klokt om vi kunne bli enige om at man i sånne tilfeller også skriver inn (ukjent i hvilket felt...) en kort kommentar om type kilde, og en oversettelse av tittel. Hvor i referansen sånt skal kunne legges inn, vet jeg derimot ikke, så om noen har et forslag ? Og om noen vet hva som er kutyme i forbindelse med spørsmålet, vil jeg også være interessert i DET svaret... På forhånd Takk! Autokefal Dialytiker (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 15:34 (CEST)

Det har for min del aldri falt meg inn å gjøre dette. Jeg ville ikke gjort det hvis kilden var på engelsk eller tysk, og jeg ser da ikke hvorfor jeg skulle gjort det hvis kilden er på russisk, kinesisk eller etiopisk.

Det engelske malsystemet har mulighet for å legge inn en oversatt tittel, med trans-title=[2], mens i vårt system virker det som den mangler, hvilket da betyr at du må fjerne originaltittelen for å legge til en oversatt tittel, hvilket jeg ikke vil tro er noe vi ønsker? Gitt hvor ofte jeg ser referanser på japansk og russisk med originaltittel på engelsk wiki, så virker det ikke som de har noen regel på det der borte, bare mulighet hvis en ønsker å legge det til (eller så følges regelen veldig dårlig, men gitt at jeg ikke finner noen regel for det heller, så tror jeg bare at den ikke finnes). Telaneo (Diskusjonsside) 27. jul. 2022 kl. 16:28 (CEST)

WMF - Board elections 2022 - Vote for Election Compass Statements

Hi all,

With the end of the phase of pre-selection by the affiliates, the preparations for election by the community in the Board Election 2022 are now starting. This includes the Election Compass, a voting advice tool. All community members are invited to participate in voting for the proposed statements for the Election Compass. You can vote on Meta-Wiki for statements you would like to see in it.

The Election Compass is a tool that helps voters choose the candidates who most closely match their opinions and beliefs. To do this, community members previously suggested statements. The candidates will answer the 15 statements rated highest using a Lickert scale (agree/neutral/disagree) and their answers will be uploaded to the Election Compass. Later, voters use the tool by entering their own answers to the statements (agree/disagree/neutral) and the Election Compass then shows those candidates who most closely match the voter's opinions and beliefs.

Voting on the statements is open until 1 August. Here is the link:

• Vote for statements to use in the Election Compass.

Best,
Movement Strategy and Governance, DBarthel (WMF) (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 13:17 (CEST)

Et videospørsmål

Jeg har lagt inn en nyprodusert video i galleriet på siden om Deichmanske i Bjørvika. Den blir vist i god kvalitet av nettleserne Firefox, Opera og Chrome (alle på Linux), men den gir meg en feilmelding med Microsoft Edge på Linux og spiller bare av lyden. (Det går riktignok an å få den til å funke i god kvalitet med noen krumspring, men det er en digresjon.) Kunne noen sjekke om videoen spiller av i god kvalitet på Windows, spesielt i Microsoft Edge, men gjerne på andre nettlesere også? Ellers må jeg kanskje laste den opp i et annet format. Takk på forhånd. Asav (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 16:02 (CEST)

Hei! På min Windows-maskin vises videoen fint uten feilmelding i Chrome og i Edge. :-) EdoAug (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 16:12 (CEST)

Funker fint med Edge og Firefox på Windows 10 og 11 for min del. Telaneo (Diskusjonsside) 27. jul. 2022 kl. 16:18 (CEST)

Funker også med Safari og Firefox på Mac OS. Telaneo (Diskusjonsside) 27. jul. 2022 kl. 16:20 (CEST)

Samme gjelder Chrome på Mac OS :) 12u (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 17:03 (CEST)

Takk for tilbakemeldinger! Når problemet bare oppstår med én nettleser i ett OS, tror jeg vi kan leve med det. (Merkelig nok virker videoen uten noen feil på Commons og i den tyske og engelske utgaven.) Asav (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 16:48 (CEST)

I fare for å holde en enetale: Da jeg aktiverte mediefremviseren fra Innstillinger-siden min, virket videoen som den skulle. Jeg er egentlig ikke begeistret for den, siden den er et unødvendig mellomledd til Commons, så jeg slår den av igjen. Men nå vet vi ihvertfall årsaken, om noen skulle oppleve samme problem. Asav (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 21:28 (CEST)

Overgrepsmateriale med/som viser barn («barnepornografi»)

Hei. Jeg kom nylig over denne artikkelen, og tenker nå i ettertid at språkbruket vårt er viktig å ha i bakhodet når vi skriver artikler om dette emnet. Derfor velger jeg nå å dele denne artikkelen her på Torget.

Politiet ser ikke på bilder av overgrep som pornografi. Å kalle det «overgrepsbilder», «dokumenterte seksuelle overgrep» eller «overgrepsmateriale» viser bedre at det dreier seg om straffbare handlinger.

Overgrepsmateriale er bevis i en straffesak. Politiets mål i slike saker er alltid å finne både overgriperen og offeret, stanse overgrepene og bringe de skyldige inn for retten. På samme måte bruker vi ikke lenger ord som barnesexturisme og barneprostitusjon. I stedet kaller vi det «menneskehandel» eller «seksuelle overgrep mot barn».

Kripos om betegnelsen

«Pornografi» indikerer en slags frivillighet mellom voksne. Barn under 16 år er ikke i stand til å gi et samtykke. Straffeloven bruker dessuten ikke lengre betegnelsen pornografi angående barn. Vi bør nok flytte artikkelen «barnepornografi» til noe annet, som forøvrig ble forsøkt tidligere sist sommer av en anonym IP. Jeg antar at det er konsensus for dette, men jeg skal avvente med flytting til det er avklart. Takk. 12u (diskusjon)

Nei, vi skal, her som ellers, benytte det vanligste begrepet, som i dette tilfelle er «barnepornografi». (Forøvrig er det i historisk kontekst heller ikke korrekt at pornografi er blitt produsert med samtykke fra «aktørene», jvfr. f.eks. Linda Lovelaces selvbiografi Ordeal og ordets etymologi, «horeskrift». Det er ikke alle prostituerte som har vært frivillige her, for å si det slik.) Wikipedia skal fortsatt være redigert av oss, ikke av myndighetene. Det er de samme brukerne som stadig oftere ser ut til å ville påtvinge oss denne type moraliserende «reformer». Dette – og tilsvarende endringer – må ikke finne sted uten en helt klar konsensus som fremkommer på Tinget. Asav (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 21:35 (CEST)

Lovelace´s overgrepsmateriale ble for et halvt århundre siden beskrevet som "pornografi" og det er grunn til Wikipedia skal beskrive dokumentert seksuell utnyttelse av barn som porno..? Jeg forstår ikke helt argumentet ditt her... Dette blir feil i mitt hode --89.8.213.165 28. jul. 2022 kl. 02:13 (CEST)

Forholdet er at ordet "pornografi" oppfattes av folk flest som en beskrivelse av faktisk innhold og hensikt med materialet, ikke hvorvidt det er fremkommet frivillig eller med tvang. Følgelig er bruk av ordet som en beskrivelse av innhold korrekt nok, selv om man altså da gjerne bør påpeke at det i slike tilfeller som beskrevet altså er beviser for grove overgrep. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 02:21 (CEST)

Nettopp. Det er et nedfelt prinsipp i Wikipedia at oppslagsord skal finnes hvor de fleste leserne forventer det. Gjengivelser av seksuell omgang med barn vil 99 999 av 100 000 nordmenn kalle «barnepornografi», og det er dette oppslagsordet de vil søke på. Det samme gjelder forøvrig «narkomani», et annet annet begrep den samme brukeren har forsøkt å avskaffe. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 09:58 (CEST)

Den innledende oppfordringen gikk ut på at språkbruken er «viktig å ha i bakhodet » når vi skriver om dette emnet. Det dreier seg alltid om overgrep når barn brukes på denne måten. Barn har ikke samtykkekompetanse i slike spørsmål, og det er aldri frivillig i ordets egentlige forstand. Dette er vi enige om. Begrepet pornografi er kvalifisert for de filmer som viser barn, og jeg vil tro at det i utgangspunktet har vært for nettopp å vise den prinsipielle forskjellen. Politiet synes for sin del at dette for deres del ikke er nok, og det kan jeg forstå. Ingen som har vært borti det materialet politiet behandler, klarer å tenke på noe annet enn at det er overgrep. I deler av allmenheten oppstår det også en oppfatning av at kvalifiseringen av ordet pornografi ved å sette «barn» foran, ikke er nok. Det er en ufarliggjøring, mener de. Jeg ville gjerne ha brukt et annet ord for å fortelle hva det egentlig er. Jeg ville gjerne ha brukt det på Wikipedia, dersom det fantes i bruk og var dominerende. Finnes det? Jeg vet ikke. At det finnes ett ord for et emne betyr jo ikke at vi er forpliktet til å bruke det, dersom det finnes et annet og like godt, for ikke å si bedre. Inntil vi finner svar på det spørsmålet kan vi jo følge trådens innledende oppfordring om å være oss språkbruken bevisst.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 10:12 (CEST)

«At det finnes ett ord for et emne betyr jo ikke at vi er forpliktet til å bruke det, dersom det finnes et annet og like godt, for ikke å si bedre.» Det er ikke snakk om at «det finnes» et ord; det dreier seg om å bruke begreper den alminnelige offentligheten kjenner og bruker. Det må bli slutt på disse forsøkene på å bruke Wikipedia for å endre alminnelig begrepsbruk i en eller annen mer eller mindre laudabel hensikt, som for eksempel i fotnoteform å kritisere personer for å bruke uttrykk en Wikipedia-skribent finner upassende. Wikipedia må slutte med å bli en megafon for myndighetene, hva enten det er politiet, regjeringen eller andre instanser. Bare slutt med dette. Og som sagt: Det må enkeltvis tas opp og bli møtt med konsensus før man foretar slike endringer; det kan ikke fortsette med at noen høylydte aktivister shanghaier Wikipedia på denne måten. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 11:11 (CEST)

Det avgjørende ordet for oss er etter. Det spiller ingen rolle hvor et nytt begrep kommer fra, om det beordres fra staten eller fremmes av interessegrupperinger. Det spiller ingen rolle om et nytt begrep er «bedre» enn det vi benytter. Vi skal ta det nye i bruk etter at det har blitt tatt i bruk og har blitt vanlig i resten av samfunnet. Ergo fortjenes Asavs standhaftighet i dette spørsmålet honnør. Kimsaka (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 12:47 (CEST)

Spørsmålet er kanskje hva artikkelen skal beskrive. Domstolsadministrasjonen har i likhet med politiet, tatt avstand fra bruken av begrepet «barneporno» og karakteriserer det som uproft og misvisende. Som juridisk begrep har dette ordet i praksis opphørt å eksistere. Domstolsadministrasjonen redigerer ikke Wikipedia. Men i den utstrekning artiklene våre skal behandle straffelovens regler eller straffesaker der slik forhold faktisk behandles, er barneporno ikke lengre relevant. Man vil ikke finne ordet barneporno i noen tiltalebeslutning eller dom heretter. Vi vil gjør feil dersom vi da bruker uttrykket «barneporno». Begrepet vil være brukt i tusenvis av dommer, men det hjelper ikke. Vi kan skrive at han ble dømt for det som da ble kalt barneporno. Men vi kan ikke lengre omtale verserende straffesaker med samme begrep. At folk flest ute på tinghustrappa bruker foreldete begreper, vil da være uten betydning. Dersom barneporno også er annet og mer allment begrep, jeg vet ikke riktig hvordan det skal sies å være, vil det kanskje stille seg annerledes, enn så lenge. Det gjelder i mange tilfeller, men det endrer seg jo. Selv kan jeg nok komme i skade for å tale om sinnssykdom, men jeg er for så vidt glad for at Wikipedia her er faglig per kasse. Når det gjelder alkoholisme er vi ikke det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 13:40 (CEST)

Mitt poeng er én detalj, og ett prinsipp: Detaljen er at det som står skrevet over her (sitat: "«Pornografi» indikerer en slags frivillighet mellom voksne.") ikke henger på noen form for greip: Pornografi er et ord som beskriver et innhold og en hensikt med et gitt materiale; men ordet sier intet om fremstillingen. Hva prinsippet angår, er det at NÅR fagbegrep endres, må vi huske på at vanlige folk IKKE leser fagblad, og følgelig må de kunne finne de gamle begrepene som artikkelnavn eller søkebegrep. Derifra kan man så forklare endringen i vokabular, og så fortsette med de faglige sammenhengene - men porten må kunne stå som (f.eks) "alkoholisme" selv om begrepet altså er på vei ut av faglig bruk. Wikipedia skal være en bro til kunnskap, ikke en mur rundt den. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 14:00 (CEST)

«Vi kan skrive at han ble dømt for det som da ble kalt barneporno ... At folk flest ute på tinghustrappa bruker foreldete begreper, vil da være uten betydning.». Sålenge 99,99% av befolkningen bruker dette begrepet, skal Wikipedia også gjøre det. Det er et nedfelt prinsipp som aktivistene her ikke bør få lov til å omstøte. Det er faktisk «folk flest ute på tinghustrappen» som bruker Wikipedia, og de skal finne oppslagsord som «narkomani», «alkoholisme» og «barnepornografi» der det absolutte flertall av nordmenn forventer det. Det er mulig noen her tror man avhjelper Fattigdom ved å døpe oppslagsordet om til «Ressurssvakhet» av hensyn til landets fattige, men disse bidragsyderne bør praktisere begrepsaktivismen sin et annet sted. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 14:28 (CEST)

Én kommentar: Jeg mener at å opprettholde utdaterte betegnelser som artikkelnavn er unødvendig, vi har jo omdirigeringer for å sikre at leserne finner emnet de ønsker å lese om, vi blir på ingen måte en «mur rundt kunnskap» ved å bruke faglige begrep. 12u (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 14:26 (CEST)

Den korrekte fremgangsmåten er det stikk motsatte: Å bruke ditt aktivistbegrep som omdirigering til det oppslagsordet de fleste forventer å finne emnet under. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 14:31 (CEST)

Jeg er helt enig med Autokefal Dialytiker ovenfor. Folk flest må finne de ordene de er vant til, men så må de bli opplyst om hvilken status dette begrepet har i dag. Vår artikkel dreier seg om det juridiske begrepet som tidligere gikk under betegnelsen «barneporno». Det er ifølge Domstolsadministrasjonen misvisende. Wikipedia kan da ikke skrive at det er veiledende, fordi folk flest tror det skal være slik. Vi må gjøre det vi skal, nemlig følge etter. Barneporno må selvsagt være en omdirigeringsside. Folkeopplysningen må bestå i at det forklares hvordan rettsvesenet i dag bruker begrepet overgrepsmateriale og at de har forlatt «barneporno». Vi kan ikke på Tinget vedta at det fortsatt skal hete barneporno, når det ikke lengre gjør det. Dette er for ordens skyld en helt annen diskusjon enn den om Kiev og Kyiv, som jo ikke dreier seg om å forklare fagtermer. Da dreide det seg om hvilken oversettelse som er korrekt, og hvilken bruk som gjør seg gjeldende. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 15:46 (CEST)

Ikke nødvendigvis en omdirigeringsside; man kan, som ett eksempel, skrive innledningen på artikkelen som at ", det tidligere navnet på det som fra zz betegnes som YY"; man kan, som et annet eksempel, ha en egen liten artikkel om det gamle begrepets opphav og bruk, med en toppkommentar som viser til den juridiske (i dette tilfellet) fagteksten (som da vil ha det nye begrepet som navn). Poenget er at folk må finne ordene, bli informert om endringene, OG FREMFOR ALT at VI IKKE skal være AVANT-GARDE i dette. Vi skal komme ruslende noen skritt bak reformistene, konstatere hvilke begreper som har slått rot, og notere oss disse i våre artikler. Som en sidekommentar vil jeg påpeke at i dette tilfelle er "overgrepsmateriale" i ett henseende et tilbakeskritt, ved at det er et naturlig videre begrep enn det gamle, og derfor må suppleres med andre ord for å kunne gi den samme informasjonen i en gitt sak. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 15:57 (CEST)

Det kan virke som om vi kan finne frem til noe! Vi er p.t. après-garde, om det er noe som heter det. Rævediltere er et tydeligere uttrykk. Det er nå min mening. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 16:58 (CEST)

Gitt kommentaren under her, om Kiev/Kyiv, er det mulig/sannsynlig at vi av og til ikke er rævediltere NOK. Vi SKAL være en form for seigost, som halter efter, og dermed også kan la være å plukke opp reformforslag som bare koker ut i kålen, for å ta et uttrykk fra kjøkkenet... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 17:03 (CEST)

«Dette er for ordens skyld en helt annen diskusjon enn den om Kiev og Kyiv, som jo ikke dreier seg om å forklare fagtermer. Da dreide det seg om hvilken oversettelse som er korrekt, og hvilken bruk som gjør seg gjeldende.» Tvertimot er det faktisk nøyaktig det samme. Der var det også endel politiske aktivister som fikk tvunget gjennom viljen sin i strid med det som fortsatt var vanlig skrivemåte på oppslagsordet, og det samme gjelder Hviterussland/Belarus. Slike endringer skal og må ikke foretas før begrep eller navn er kommet i alminnelig bruk. Det er nedslående at noen brukere fortsatt insisterer på å innføre nyvinninger av dette laget på grunn av politiske eller moralske holdninger – som jeg forøvrig stort sett deler, uten at dét har noen betydning. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 16:28 (CEST)

Vi bør holde oss til det vanlige brukte ordet, altså det ordet/den betegnelsen de fleste forventer å finne temaet under. Vi skal ikke pushe nye betegnelser selv om hensikten er god. Dessuten vil det for mange være vanskelig å forstå hva som menes med «overgrepsmateriale». Det blir mindre presist ved å definere temaet strafferettslig (som overgrep). Undertegnede oppfatter ikke at "pornografi" antyder frivillighet, heller ikke når de avbildete er voksne, jfr kommentar fra Asav.Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jul. 2022 kl. 00:10 (CEST)

I enhver befolkning finnes det en mengde ord og uttrykk som ikke får innpass i et leksikon. Noen av oss er flinke til å påpeke at Wikipedia ikke er en ordbok, og det skal de ha takk for.

Barnepornografi er ikke lengre i bruk som et strafferettslig faguttrykk. Du vil finne det i et stort antall høyesterettsdommer, men det vil ikke skje igjen. I den utstrekning vår artikkel omhandler strafferettslige problemstillinger, beskriver det derfor en historisk språktilstand. Grunnen til dette er at fagmiljøet har gjort en endring i praksis. - Det er misvisende og uproft, sier blant annet Domstolsadmininistrasjonen. Dersom vi skal opplyse folk om noe med strafferettslig relevans, kan vi derfor ikke lengre bruke dette ordet. Overgrepsmateriale er ett ord, men det kan godt vise seg å være av et litt annet innhold en det tidligere brukte uttrykket. Enda det er ikke så godt å si. Barneporno er nokså uklart, viser det seg, når fagfolkene får tenkt seg om. Uproft, mener de nå.

Så hva forteller ordet oss egentlig? Dersom vi skal fortsette å bruke ordet barneporno, hva er det vi ønsker å opplyse folk om? Er det overgrep mot mindreårige? Da er det ikke relevant. Er det en spesiell underholdningssjanger? Hvorfor skal vi som ledd i en folkeopplysning bruke det vanlig brukte ordet dersom dette ordet er misvisende, faglig forkastet og for øvrig innholdsløst? Spørsmålet er helt åpent. Folk flest bruker ord som sinnssyke og homoseksuelle også. Disse ordene er hos oss skjønnsomt omdirigert dit de hører hjemme. Det bør skje også her. Folk flest vil fortsette å bruke ord og uttrykk på en upresis måte, lenge etter at Wikipedia er lagt ned. Men på samme måte som vi ikke kan ta inn nyord uten leksikalsk innhold, må vi av og til revidere vår liste over ord og uttrykk, og forkaste de som har gått ut av bruk. Det er ikke snakk om aktivisme dette, men krav om aktivitet, for å fjerne ugress i vår egen vingård. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 09:33 (CEST)

Betegnelsen er strafferettslig relevant (formoder jeg), men ikke presis og kanskje misvisende - det bør naturligvis artikkelen gjøre rede for (altså relasjonen mellom det alminnelige og det strafferettslige begrepet). Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jul. 2022 kl. 09:53 (CEST)

I ei tid som denne skribenten ennå kan huske, var pornografi forbudt og vanskelig tilgjengelig. Da kunne nok barneporno gå som en underkategori av den forbudte pornografien. I dag er porno stort sett lovlig og svært lett tilgjengelig, mens «fremvisning (eller fremstilling) av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning (eller fremstilling) som seksualiserer barn» er grove lovbrudd (straffeloven § 310 (311)). Å omtale slike handlinger som en underkategori av den nå lovlige pornografien er en forskjønnelse, noe som er lite leksikalsk. Hilsen GAD (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 10:23 (CEST)

Altså, for det første: «Pornografi» (med eller uten spesifikasjon) er primært et ord om innhold og hensikt, ikke jus; for det annet, så er det selvfølgelig som inngangsport til artikler de aktuelle ord evt. skal brukes, når man først har fått leserens oppmerksomhet, vil man selvfølgelig da gi en rask innsikt i hvorfor ordet ikke lenger er i bruk som faglig begrep. Poenget her er jo at vi faktisk MÅ omtale og benevne de "unevnelige ting" dersom vi skal oppfylle vår hensikt, som (i dette tilfellet) er å opplyse almuen om de etablerte fagmiljøers kunnskap, vokabular, og arbeide... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 11:45 (CEST)

Jeg vil gjerne presisere at ordet barnepornografi aldri har stått i loven. Det inngår ikke i lovtekstens beskrivelse av de objektive vilkår for straff. Peder Ås har ikke mottatt en dom for å ha laget barnepornografi. Han har eventuelt fått dom for fremvisning (eller fremstilling) som seksualiserer barn. Begrepet er tidligere brukt av jurister som et sekkebegrep, omtrent som økonomisk kriminalitet, som sikkert fortsatt brukes. Nå har det skjedd den endring at juristene har gått bort fra å bruke begrepet barnepornografi. Jeg er enig i at vi skal fortelle om fagmiljøers kunnskap og vokabular. Men når fagmiljøet har forkastet begrepet som verdiløst, så kan ikke vi bruke det til noe heller. Bortsett fra som en omdirigeringsside. Det inngår i folkeopplysningen at man ikke bedriver vranglære. Det er vranglære å forklare ord og uttrykk som er tatt ut av bruk, fordi de er ansett som misvisende. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 13:48 (CEST)

Du forutsetter at jeg ønsker å beskrive det som noe annet enn det det er: Et foreldet begrep. Poenget mitt i så henseende, er at vi f.eks forklarer hva «apartheid» var, uten at noen reagerer på at vi da må nevne begrepet, og altså skrive om noe som i dag bare beskrives i historiske sammenhenger. Og det er DET som er MITT poeng: Vi må nevne begrepet, og gjerne skrive en egen kort historikk om dets bruk, uten at dette tas feilaktig til inntekt for at vi på noen måte er "for" å bruke det i nye saker. Det vil forhåpentligvis være sjelden jeg trenger å skrive dette, men altså: LES HVA JEG FAKTISK SKRIVER! Autokefal Dialytiker (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 14:01 (CEST)

Da vil du kanskje være fornøyd med den redigeringen jeg i mellomtiden har gjort - eller ikke. Apartheid er for øvrig et anerkjent fagbegrep, mens barneporno ikke er det. Det er et folkelig uttrykk som kanskje eller kanskje ikke hører hjemme i en ordbok, men uansett ikke som etikett på en av Wikipedias artikler. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 14:06 (CEST)

Jeg har gjort noen endringer i den aktuelle artikkelen for å komme videre. Jeg ser ikke bort fra at en ny tittel kan være kortere og bedre. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 14:02 (CEST)

Til GADs innlegg noen trinn opp, "I dag er porno stort sett lovlig og svært lett tilgjengelig, mens «fremvisning (eller fremstilling) av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning (eller fremstilling) som seksualiserer barn» er grove lovbrudd (straffeloven § 310 (311)). Å omtale slike handlinger som en underkategori av den nå lovlige pornografien er en forskjønnelse, noe som er lite leksikalsk."

og 12us start på tråden: "«Pornografi» indikerer en slags frivillighet mellom voksne. Barn under 16 år er ikke i stand til å gi et samtykke."

- så er det et område hvor en fiksjonell tegnet eller skriftlig framstilling (eller bruk av dokker) er noe som omfattes av loverket: men ikke inkluderes i den populære forestillingene av hva pornografi er. (dvs grafiske bilder av kjønnsorganer i bevegelse.)

Og da argumenteres det (12u) imot pornografi som om det var likestillt med handlingene fremvist; ved å henvise til de fremvistes manglende samtykke. Men om fremstilling er likestillt med fremvisning så er det et bestemt narrativ straffeloven går etter.

Av alle narrativene som går under betegnelsen pornografi så er det noen pornografiske framstillinger som blir omfattet av straffeloven. Det finnes med andre ord en lovlig og en ulovlig pornografi.

Som med tekster eller handlinger; om de er lovlige eller ulovlige; så er de like fullt tekster og handlinger. At disse framstillingen henvender seg til en seksualitet som ikke er ulovlig, men kan være ulovlig å handle i forlengelsen av; er det en del av diskusjonens bakteppe?--Andrez1 (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 22:52 (CEST)

Dette er mitt første innlegg på Tinget, men jeg håper jeg har gjort det riktig. Diskusjonen her er et godt eksempel på hvorfor jeg synes det vanskelig å bidra med noe mer enn rettskriving og tegnsetting. Ikke bare fordi jeg synes det er uvant å hente frem et utdatert begrep/beskrivelse som barneporno, men også fordi det er krevende å forstå hva uttrykket betyr uten gode kilder. Den beste kilden for hvordan overgrepsmateriale skal beskrives, kaller det nå overgrepsmateriale. Om barneporno i historisk kontekst kan man ha gode kilder, men om vi skriver om barneporno i dag, så vil jeg tro Wikipedia må bestemme hva de legger i begrepet. Blir det ikke "original research" å bruke uttrykket barneporno om hendelser og fenomener i 2022? --Monikaalst (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 15:07 (CEST)

???????????????????????? Ærlig talt, er det noe sted i denne korte debatten hvor man finner at noen sier at det bør brukes om saker som oppstår fra nå av ????? SELVFØLGELIG skal det behandles som et TIDLIGERE brukt begrep - men det skal faktisk taes i betraktning at vi er et leksikon, ikke en avis! Beklager mitt dårlige humør, men altså, når man (som jeg oppfatter det) drar inn noe som INGEN i debatten har anbefalt - da reagerer jeg. NEI, man skal ikke bruke begrepet fremover, og hva Asav egentlig mener, er jeg litt usikker på, men jeg tviler på at selv han vil gjeninnføre begrepet i løpende saksbeskrivelser... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 15:27 (CEST)

For ordens skyld: Jeg vil ikke utelukke at man eventuelt bruker uttrykk som "det man tidligere kalte barnepornografi", som en enkel måte å forklare hva noe er - men det bør da i alle fall være klart nok er en referanse til historisk bruk, ikke en fortsettelse av den. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 15:30 (CEST)

Hvilken er den beste kilden, mener du? Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 16:27 (CEST)

Den forrige var til Monikaalst, men det kom litt skjevt ut. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 16:29 (CEST)

Denne samtalen er sporet en smule av, så for å gå tilbake til innlegget som utløste den, heter det der:

«Vi bør nok flytte artikkelen «barnepornografi» til noe annet, som forøvrig ble forsøkt tidligere sist sommer av en anonym IP. Jeg antar at det er konsensus for dette, men jeg skal avvente med flytting til det er avklart.»

Jeg tror det fremgår ganske umisforståelig at det ikke finnes konsensus for det! Asav (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 20:39 (CEST)

@Asav: Det er tydelig her at det ikke er konsensus for flytting, det har du faktisk helt rett i, men jeg er imidlertid glad for at temaet ble tatt opp til debatt og at det ble satt mer fokus på det. Takk. 12u (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 22:47 (CEST)

Barneporno var et faglig begrep for det som i dag går under betegnelsen overgrepsmateriale. Dette begrepet er nå forlatt, som misvisende. Wikipedia må forholde seg til denne endringen som et faktum, uten hensyn til hva som har motivert endringen. Det er en naturlig del av folkeopplysningen at man holder publikum orientert om endringer som dette. Det er ikke mer komplisert enn at man endrer navn på en firma, en by eller hva som helst annet, som gjennomgår en formell endring. Bruddet med denne terminologien i det norske juridiske miljøet er så markant at en slik sammenlikning er treffende. De motiver som lå bak ønsket om å forkaste barneporno som faguttrykk, kunne selvsagt ikke alene motivere en endring av en etikett på Wikipedia. Da hadde vi gått foran utviklingen, og det skal vi ikke. Men nå er endringen skjedd. Samtidig må jeg nok si at det for meg gir tyngde til ønsket om så snart som mulig å endre artikkelnavnet på Wikipedia, når endringen blant annet er motivert med at det gamle begrepet er tilslørende for de forhold det er ment å skulle beskrive. Vranglære altså. Artikkelnavnet (etiketten) fremstår i dag som en anakronisme. Det er identisk med et vulgæruttrykk som lever sitt eget liv, men som ikke er leksikalsk. Vi kan ikke vente til flertallet av befolkningen har forstått at dette er et misvisende og uprofesjonelt begrep, før vi forteller dem at det er det fagmiljøet mener. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 10:01 (CEST)

Takk for et godt og ryddig innlegg, Trygve! Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 10:13 (CEST)

Her hopper Trygve Nodeland til for bastante konklusjoner det er for svakt grunnlag for i premissene. her, her og her argumenteres det for begrepsendringer, og det er en journalist og aktører innenefor straffesporet som ønsker ting endret. Om den endringen bygger på loverkets forståelse av visse typer pornografiske framstillinger; som noen så kan dømmes for å produsere eller fremvise (eller lagre?); ok. De om det.

Politiets - "Politiet ser ikke på bilder av overgrep som pornografi. Å kalle det «overgrepsbilder», «dokumenterte seksuelle overgrep» eller «overgrepsmateriale» viser bedre at det dreier seg om straffbare handlinger. Overgrepsmateriale er bevis i en straffesak. Politiets mål i slike saker er alltid å finne både overgriperen og offeret, stanse overgrepene og bringe de skyldige inn for retten. På samme måte bruker vi ikke lenger ord som barnesexturisme og barneprostitusjon. I stedet kaller vi det «menneskehandel» eller «seksuelle overgrep mot barn»." - er hva det er, det er hva politiet gjør.

Det de gjør er å forfølge straffesporet i beskrivelsen av et fenomen. Ved å gjøre det reduseres fenomenet til hva i fenomenet som kan være straffbart. Det er politiets oppgave å påtale denslags. Ordbruk og vurderinger vil være normative. Og fenomenet forstått som normbrudd.

Men det er ikke WP's oppgave. Som mer vil være å beskrive et fenomen. Ved å argumenere for en redusert forståelse, en unnvikende beskrivelse, en fordømmende omskrivning; en slags "spesialoperasjon" istedet for "krig"; ender WP opp med å ikke kunne beskrive et fenomen i full bredde fordi en binder seg til masten i å skulle fordømme det. Det vil være tilslørende, misvisende og uprofesjonelt. --Andrez1 (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 12:07 (CEST)

Slutter meg helt og holdent til Andrez1' svar. Hva angår Trygve Nodelands innlegg: «Da hadde vi gått foran utviklingen, og det skal vi ikke. Men nå er endringen skjedd.» Nei, det er nettopp ikke skjedd. En usannhet blir ikke sannere av å bli gjentatt ofte nok. 99 999 av 100 000 vil bruke begrepet «barnepornografi» eller «barneporno», og det samme gjelder toneangivende massemedia osv. En endring er det altså absolutt ingen dekning for, så slike og tilsvarende forsøk på å bruke Wikipedia til påvirkning på myndighetenes vegne bør tilbakestilles umiddelbart. Asav (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 12:32 (CEST)

Takker, det er ikke hver dag!

Litt bortenfor den konkrete problemstillingen - som er virkelig nok - ligger det noen mer underliggende konfliktlinjer. Linjer som kommer opp i dagen i saker rundt kjønnsidentitet, etnisitet, narkotikapolitikk, utenrikspolitikk. Og nå barnepornografi.

En måte å møte dette på er bli høy og mørk og prinsipiell. F.eks at et leksikons oppgave er å beskrive noe som er. Et fenomen eller rundetider i skøyteløp eller norske frimerker med kunstmotiver. Den oppgaven er av deskriptiv art. I motsetning til en mer normativ tilnærming. Jobben vil være å beskrive noe, hva noe er, ikke vurdere om dette noe er godt eller ondt eller gavnlig. Det gir en forkjærlighet for det denotative, ord som har en direkte betydning. (Barnepornografi er et sammensatt begrep som relativt direkte beskriver et fenomen i verden.) Og tilsvarende ubehag i møte med de ordene som er ute i et annet ærend. Ord som brukes nedsettende, eller som honnør-ord; bærer i seg verdivurderinger, noe som innebærer at de vil bli lest normative. Som utsagn om hvordan ting burde være eller ikke være.

At politiet har en jobb hvor deler av det NO:WP omtaler som barnepornografi vil kunne omtales som overgrepsmateriale; har jeg full forståelse for. At de prosederer sitt eget ståsted i møte med publikum; er også greit. Som menings-politi fungere første avsnitt i denne dårlig. Om noen fra et strafferettsperspektiv ønsker å redefinere en problemstilling fra noe mulig positivt/nøytralt/negativt forstått (pornografi) til noe som antas negativt forstått (overgrep); så er politiet fri til å prosedere dette. Men ikke konkludere. Og ikke på andres vegne.

Når den type redefinert ståsted blir søkt utbredt, en forsettlig framvisning av den framstillingen, så er det ikke sannheten selv som banker på døren. Det er noens påstand om noe. Påstanden har en historie, en avsender , en mulig intensjon, en begrenset gyldighet - og en tydelig verdimessig ladning. Denne konnotative ladningen oppnås ved kobling til overgrep som noe alment normativt negativt.

Noen av "oss" reagerer på den type språkbruk. Noe jeg mener er en sunn ryggmargsrefleks. Andre ser ut til å propagandere dette aktivt. Antar da at dette ikke er siste gang denslag problemstillinger dukker opp. Andrez1 (diskusjon) 31. jul. 2022 kl. 12:02 (CEST)

Vi er nok uenige, ja. Asav og Andrez1 velger å omtale motstanderne med uttrykk som propaganda og aktivisme. Dem om det. Det gjør det sikkert lettere å komme til enighet om noe, om det skulle være et aktuelt formål på ei diskusjonsside. Asav mener at «99 999 av 100 000 nordmenn» vil bruke uttrykket «barnepornografi». Det innebærer at det vil være ca 60 norske brukere av andre uttrykk. Jaja, det kunne være interessant med en kilde for dette. Eller aller helst: hvor mange kreves det skal bruke det nye begrepet før Wikipedia kan gjøre det? Bør vi slutte å kalle tomaten et bær? Bør Pluto fortsatt være en planet hos oss? Og hvem vant egentlig valget i USA? Hilsen GAD (diskusjon) 31. jul. 2022 kl. 21:31 (CEST)

Ikke helt. Propagandere som å utbre eller agitere utrykker en form for aktivisme hvor det å endre beskrivelse av noe skal medføre en endret oppfattelse og etterhvert verden. Om det er hva som observeres så er det wikipedia som har et problem.

Om du med "det nye begrepet" mener overgrepsmateriale så er største problemet med det mangel på presisjon. Det treffer bare delvis denne typen pornografi; og kan kan brukes om ett-og-annet for dokumentert overtramp. En video av en uhjemlet ransaking vil være et overgrepsmateriale. Andrez1 (diskusjon) 31. jul. 2022 kl. 22:33 (CEST)

Det reaksjonære kan vel også være aktivistisk? Den rådende oppfatning i det norske, juridiske miljøet siden 2018 er at begrepet barnepornografi skal erstattes med overgrepsmateriale. Å fastholde den foreldete terminologi på Wikipedia er derfor dypest sett å kreve en endring, og dessuten stikk i strid med Wikipedias prinsipper. Det mest uklare begrepet av de to, er barnepornografi. Det skyldes blant annet at det åpner for en innlemmelse av for eksempel romanen Lolita. Da begrepet ble endret var det antakelig en del av begrunnelsen at et begrep som omfatter for eksempel denne romanen og de straffbare fremstillingene vi taler om, vil bidra til å ufarliggjøre de siste. Folk flest som kaller Lolita for barnepornografi og dermed setter likhetstegn med det strafferettslige straffbare, vet ikke hva de snakker om, heldigvis for dem. Nabokovs roman må gjerne kalles for pornografisk. Men da gir det mening å kalle de straffbare fremstillingene, som er temaet i samtlige av artiklene på Wikipedia, for noe helt annet. Nå kaller norske fagmiljøer det for overgrepsmateriale, og da bør vi også gjøre det. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 09:42 (CEST)

Jeg er klart i mot flytting nå, selv om de juridiske poengene fra Trygve mfl er viktige. Det er flere problemer med flytting til "overgrepsmateriale":

• "Overgrepsmateriale" er ikke innarbeidet og et ukjent begrep for "folk flest"
• Selve betegnelsen er ikke selvforklarende (jeg forsto det ikke umiddelbart)
• Omhandler begrepene egentlig det samme? "Overgrepsmateriale" er fra juridisk kontekst, "barneporno" blir intuitivt forstått selv om "folk flest" ikke er kjent med (u)presise juridiske betydningen.

Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2022 kl. 11:49 (CEST)

For meg er dette altså ikke en juridisk argumentasjon, hvis det er det du mener, men ønsket om å speile den riktige fagterminologi. SNL har intet oppslagsord som heter barneporno. Der heter den artikkelen som kommer nærmest, seksuelle overgrep. De har ikke engang barneporno som søkeord, men det kan vi beholde! Når leseren søker på barneporno vil hen via en omdirigeringsside komme frem til overgrepsmateriale, og lære at det er det det heter i Norge i dag. Er ikke det fint? Ville du lett etter tomat blant bærsorter? Ikke jeg i hvert fall. Men vi kan jo ikke kategorisere tomaten blant grønnsaker bare fordi jeg og ytterligere 99998 av 100000 mener det er en grønnsak! Trygve Nodeland (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 14:03 (CEST)

«Overgrepsmateriale av barn» er ett forslag til artikkelnavn som opprettholder presiseringen. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:06 (CEST)

Jeg er usikker på om preposisjonen er den riktige, men det er alltid vanskelig! Overgrepsmateriale med/som viser barn, tidligere kalt barneporno, er kanskje nærmere. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 17:27 (CEST)

Jeg endret nå overskriften av dette innlegget til forslaget ditt. Forslaget løser problemet med at vi ikke får presisert nok med kun «overgrepsmateriale» alene, i tillegg til at vi unngår å omtale overgrepsmateriale som pornografi. Jeg håper at dette kan oppnå en konsensus med artikkelnavn da det løser tidligere problemstillinger. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 17:31 (CEST)

Filmweb - hva er vitsen ?

Jeg kikket tilfeldigvis på en edit ang. en filmartikkel, og fant en referanse til filmweb.no, hvor det altså tilsynelatende skulle befinne seg en side om vedkommende film. Og er det altså noen som ser poeng i sånne referanser, når filmweb altså dags dato er et renhekla bilettsalgssystem, uten det minste tegn til å ville ha informasjoner om noen slags film som IKKE er oppsatt på kino i de nærmeste ukene ? (Artikkelen det gjaldt, finner man her.) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 04:49 (CEST)

Denne referansen ble lagt inn for seks år siden, jeg vil anta lenken inneholdt mer informasjon den gang. Jeg har nå erstattet referansen. 12u (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 05:00 (CEST)

Liste over stortingsrepresentanter 1989–1993

Jeg begynte så smått å titte på Liste over stortingsrepresentanter 1989–1993 i dag, for å gjøre den ferdig og klar til kandidatur som God Liste. Alle de senere listene over stortingsrepresentanter har allerede blitt gjennomgått og sertifisert som Gode Lister (fire av dem i okt-des i fjor). Og ideelt sett tenker jeg at vi på laaangt sikt bør ha alle disse listene komplette og gjennomarbeidet.

Hvis det er noen som er på leting etter et lite skriveprosjekt akkurat nå, så kan dere gjerne bli med på dette. Det mangler i skrivende stund seks biografier for vararepresentanter, i tillegg til at det sikkert er lurt å sjekke standarden på de arktiklene som allerede finnes.

96.86% fullført (185 av 191)

Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 18:12 (CEST)

Interwiki for knute

Fjernet gamle interwikilenker for Knute (andre betydninger), og nå er det ingen der, noen som kan fikse? Ulflarsen (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 23:30 (CEST)

Fikset! :-) EdoAug (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 23:55 (CEST)

Takker! Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 10:57 (CEST)

Nye kandidatartikler: Struve og Herwegh

Artikkelen Gustav Struve er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Gustav Struve.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 13:13 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Artikkelen Georg Herwegh er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Georg Herwegh.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 13:13 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Opprydding i historikker og på bidragssider

Jeg foreslår følgende gadget:

body.action-history h4, body.mw-special-Contributions h4 { position: static !important; width: inherit; height: inherit; }

Da blir postene i historikker og på brukerbidragssider gruppert etter dato, med en overskrift for hver nye dato. I mange tilfeller blir dette ryddigere. Jeg vet at alle som vil kan legge dette inn i personlig stil, men det er også noen som ikke er så kjent med dette, og muligens gjør feil. Derimot kan det å slå en gadget av eller på aldri bli feil, så sant gadgeten er OK.

Kilde: en:Wikipedia:Village_pump_(technical)/Archive_197#H4_tags_in_page_histories

Utfor (diskusjon) 31. jul. 2022 kl. 20:02 (CEST)

Edittools

På Mediawiki:Edittools er det lenker til samme tittel på andre språk. Denne kommer nederst på siden hver gang man redigerer en side i kildemodus. Det står følgende:

Sjekk artikkel på andre språk (nn) (sv) (da) (en) (es) (de) (it) (fr)

F.eks. lenker Kategori:Fff til en:Kategori:Fff. Dette skulle selvfølgelig lenket til en:Category:Fff i stedet (Fff er bare et eksempel). Dette skulle jeg tro er rimelig enkelt å fikse for dem som kan Lua. Har jeg støtte for at dette endres, og er det noen som i så fall kan tenke seg å fikse dette? Utfor (diskusjon) 31. jul. 2022 kl. 20:54 (CEST)

Infoboks organisasjon (Forespørsel)

Noen som kan ordne at {{Infoboks organisasjon}} henter bildetekst fra Wikidata? Takk. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 05:21 (CEST)

Fikset Asav (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 07:58 (CEST)

@Asav: Bildetekst blir fremdeles ikke hentet fra Wikidata. Jeg forsøkte derfor å gjøre en endring i maldokumentasjonen uten suksess; jeg er usikker hvor feilen ligger. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 09:44 (CEST)

Jo, billedtekst blir hentet fra Wikidata. Dette sjekket jeg selvsagt før jeg publiserte redigeringen. Gi meg et eksempel på hvor det ikke skjer. Asav (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 11:14 (CEST)

@Asav: NATO og NNPF. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 14:58 (CEST)

Vent, kan det være at det kun blir hentet bildetekst ved «image» (P18), og ikke «logo image» (P154)? 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:00 (CEST)

Jepp, der testet jeg det ut med NATO. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:03 (CEST)

Jeg la bare inn automatisk billedtekst for bildet. Det er jo meningsløst å legge en billedtekst under organisasjonslogoen, skulle jeg tro; hva skal det står der? «Logo»? Om noen finner noen grunn til det, er det selvsagt fritt frem. Asav (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:15 (CEST)

«Offisiell logo brukt siden 2006» for eksempel, det er altså en mulighet å gi informasjon om hvor lenge logoen har vært i bruk e.l. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:22 (CEST)

Brukerdiskusjonsmaler i nytt diskusjonsformat

Hvordan legger man inn f.eks. velkomstmaler (som legger inn diskusjonstittel automatisk) i det nye diskusjonsoppsetttet, der tittel og tråd er to forskjellige felt? - mvh 4ing (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 13:14 (CEST)

Kan man fortsatt opprette via kilde? EdoAug (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:41 (CEST)

Javisst, fant valget "rediger kilde" i toppmenyen. Takk, - 4ing (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:48 (CEST)

Nye kandidatartikler: ESC 2004 og Liste over stortingsrepresentanter 1916–1918

Artikkelen Eurovision Song Contest 2004 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2004.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:07 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Artikkelen Liste over stortingsrepresentanter 1916–1918 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over stortingsrepresentanter 1916–1918.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:07 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.