bytte

Norsk

Substantiv 1

bytte n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Det man får ut av noe man har røvet eller tatt ulovlig.
2. dyr som jages av rovdyr eller jegere

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
bytte	byttet	bytter	byttene	(bokmål/riksmål)
bytte	byttet	bytter	bytta	(bokmål)
eit bytte	byttet	bytte	bytta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

ulovlig

engelsk: exchange (spoils or loot) en(en) fransk: butin fr(fr) (1), proie fr(fr) f (2) svensk: byte sv(sv) n

tysk: Beute de(de) f

dyr

afrikaans: prooi af(af) engelsk: prey en(en), quarry en(en)

tysk: Beute de(de) f

Se også

• utbytte, krigsbytte

Substantiv 2

Wikipedia ⁿⁿ

bytte f (nynorsk)

1. Gjenstand til å ha sand, vann, jord, etc. i; formet slik at man kan bære den.

Andre former

• bøtte (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer

• spann

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei bytte	bytta	bytter	byttene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

mindre, rundt kar med ett hengslet håndtak

engelsk: bucket en(en) fransk: seau fr(fr) m nederlandsk: emmer nl(nl) m

svensk: hink sv(sv), spann sv(sv) tysk: Eimer de(de) m

Substantiv 3

Wikipedia

bytte n (bokmål/riksmål)

1. det å bytte

Andre former

• byte (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
bytte	byttet	bytter	byttene	(bokmål/riksmål)
bytte	byttet	bytter	bytta	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

svensk: byte sv(sv)

Verb

bytte (bokmål/riksmål)

1. Endre rekkefølge eller plassering av noe.
2. Endre eienskap av gjenstander, der man gir bort en gjenstand og får en igjen.
3. Spesielt for handelstanden: Levere inn en defekt eller ikke ønsket vare mot en annen.

   Kan jeg bytte denne genseren?

Andre former

• byte (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å bytte	bytter	bytta	har bytta	bytt	byttende	byttes	(bokmål)
å bytte	bytter	byttet	har byttet	bytt	byttende	byttes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

endre plassering

engelsk: interchange en(en) nederlandsk: wisselen nl(nl)

svensk: byta sv(sv), växla sv(sv)

bytte eierskap

engelsk: exchange en(en)

nederlandsk: ruilen nl(nl) svensk: byta sv(sv)

levere inn en vare

engelsk: exchange en(en)

nederlandsk: ruilen nl(nl) svensk: byta sv(sv)

---

Dansk

Substantiv

bytte n

1. det man får ut av noe man har røvet eller tatt ulovlig; bytte
2. dyr som jages av rovdyr eller jegere; bytte

Verb

bytte

1. bytte