Wikipedia

Kirk Douglas

amerikansk skuespiller, filmprodusent, regissør og forfatter

Kirk Douglas (opprinnelig Issur Danielovitch, belarusisk: Ісур Данілавіч, jiddisch: ישור דניאלאוויטש; født 9. desember 1916 i Amsterdam i New York, død 5. februar 2020[17]) var en amerikansk skuespiller, filmprodusent, regissør og forfatter. Douglas regnes som den siste store fra Hollywoods gullalder da de store selskapene stort sett hadde full kontroll over bransjen samtidig som de største stjernene kunne velge roller og regissører etter egen smak. I sine beste roller fremstilte Douglas stoiske og handlekraftige menn, ofte i form av antihelter, som ikke smurte på glatt sjarm.[18][19][20]

Kirk Douglas
Fødtאיסר דניאלאָוויטש, Issur Danielovitch Demsky, Iszur Danyielovics Gyemszkij
9. des. 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Amsterdam i USA
Død5. feb. 2020[5][4][6][7]Rediger på Wikidata (103 år)
Beverly Hills[8][9][10][11]
BeskjeftigelseFilmprodusent, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, filmregissør, manusforfatter, forfatter, soldat, teaterskuespiller, skuespiller, regissør, produsent, filantrop, militært personell, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes Rediger på Wikidata
Utdannet vedAmerican Academy of Dramatic Arts (–1941)[12]
St. Lawrence University
EktefelleDiana Dill (1943–1951)
Anne Buydens (1954–2020) (avslutningsårsak: personens død)
FarHarry Danielovitch[13]
MorBertha Sanglel[13]
BarnMichael Douglas[14]
Joel Douglas[14]
Peter Douglas[14]
Eric Douglas[14]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtWestwood Village Memorial Park Cemetery
Utmerkelser
18 oppføringer
National Medal of Arts
Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1956) (for verk: Han som elsket livet)
Cecil B. DeMille Award (1967)
Æres-César (1980) (vinner: Pierre Braunberger, Louis de Funès)
Presidentens frihetsmedalje (1981)[15]
AFI Life Achievement Award (1991)
Kennedy Center Honors (1994)
Æres-Oscar (1995)
Screen Actors Guild Life Achievement Award (1999)
Gullbjørnen (2001)
César-prisen
Screen Actors Guild Award (1999)
Ridder av Æreslegionen
American Campaign Medal
Asiatic-Pacific Campaign Medal
World War II Victory Medal
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1960)[16]
Sølvmuslingen for beste mannlige skuespiller (1958)
Aktive år1946–2008
Nettstedhttp://www.kirkdouglas.com/
IMDbIMDb
Signatur
Kirk Douglasʼ signatur
Kirk Douglas på Commons

I likhet med sine samtidige Paul Newman og Marlon Brando foretrakk han krevende og kommersielt usikre filmprosjekter. Med et gjennomborende blikk og skarpskårne trekk med karakteristisk hake hadde han et lett gjenkjennelig utseende.[18][19][20]

I sin mest produktive periode medvirket han i tre filmer årlig og ble nominert tre ganger til Oscar for beste skuespiller. Douglas ble ikke tildelt en ordinær Oscar; i 1996 mottok han ære-Oscar for sitt virke i film. Han er særlig kjent for hovedrollene i filmene Han som elsket livet (som Vincent van Gogh), Ærens vei og Spartacus. Selv var han mest fornøyd med Ensomme er de tapre laget på lite budsjett og mot råd fra filmselskapet. Etter stor suksess på film ønsket han fortsatt å være teaterskuespiller.[21] I siste del av 1950-tallet var Douglas på høyden av sin karriere som en av største trekkplaster i Hollywood-filmer og en av de mest vellykkede uavhengige produsenter i USA.[22]

Douglas var rundt 170 cm høy (5 fot 6 eller 9 tommer) og ble fremstilt som storvokst ved lave kameravinkler og relativt lave motspillere. Han brukte ofte innlegg i skoene ved innspillinger.[23][24]

Hans selvbiografi The Ragman's Son (1988) kom på New York Times bestselgerlister.[25] Han skrev flere romaner blant annet En dans med djevene (oversatt til norsk) og Last Tango in Brooklyn.[21]

Mot slutten av livet engasjerte han seg i veldedighet og engasjerte seg for å bygge flere hundre lekeplasser i Los Angeles og støttet et senter for behandling av rusmiddelavhengige. På sin 99 fødselsdag donerte han 35 millioner dollar til for pleie av personer med Alzheimer.[21]

Bakgrunn og familie

rediger
 
Diana Douglas (født Dill, 1923-2015) var gift med Kirk Douglas 1943-1951. Hun var mor til Michael Douglas.
Foto: Columbia Pictures, 1950

Foreldrene var jøder og innvandret fra den belarusiske delen av Det russiske imperiet. Foreldrene endret etternavn til Demsky på grunn av antisemittisme i nabolaget. Foreldrene snakket jiddisch hjemme og var analfabeter. Faren Herschel (kjent som Harry) arbeidet som skraphandler (engelsk: ragman) og Kirk vokste opp sammen med seks søstre opp i relativ fattigdom. Kirk Douglas utmerket seg i studier av hebraisk og foreldrene vurderte å gi sønnen utdanning til rabbiner.[19][26][27] Etter high school begynte han på St. Lawrence University i Canton, N.Y., og ble der leder for studentforeningen. Han drev med bryting som student.[21]

Vennen Karl Malden foreslo at han skulle bytte navn fra Issur eller Isadore («Izzy») Demsky til Kirk Douglas; Malden hadde selv byttet fra det serbiske Mladen George Sekulovich til et engelskklingende navn. I 1939 fikk Douglas stipend til prestisjeskolen American Academy of Dramatic Arts i New York og fullførte i 1941. Der ble han kjent med Betty Joan Perske (som endret navn til Lauren Bacall) og Diana Dill (født 1923). Dougles tjenestegjorde i marinen under andre verdenskrig fra 1942 til 1944. Etter krigen medvirket han i flere teateroppsetninger i New York, inkludert noen på Broadway. Lauren Bacall satte en Hollywood-produsent i forbindelse med Douglas, hvorpå Douglas begynte en karriere som filmskuespiller.[19][26][27]

Kirk Douglas og Diana Dill giftet seg i 1943.[21] De var foreldre til skuespilleren og filmprodusenten Michael Douglas. Michael var med som regiassistent på innspillingen av Helter i Telemark i 1965 (delvis innspilt på Rjukan), der faren hadde hovedrollen.[28] I 1954 giftet Kirk Douglas seg med Anne Buydens.[21]

I filmen Til døden skiller oss ad (2003) medvirket Kirk Douglas sammen med sønnen Michael, barnebarnet Cameron og Kirks tidligere kone Diana Douglas. Kirk Douglas var på denne tiden hemmet etter et hjerneslag noen år tidligere.[29]

Karriere

rediger

Han begynte som teaterskuespiller og debuterte på film i Mysteriet Martha Ivers (1946).[30] Gjennombruddet som filmskuespiller kom med Champion (1949) der han fremstilte en bokser. Han trente i månedsvis med en tidligere bokser for å være forberedt til rollen.[21]

Etter Champion fikk han høye honorarer og roller i filmer av ledende regissører som Stanley Kubrick, Elia Kazan, John Frankenheimer,[19] Billy Wilder, William Wyler og Vincente Minnelli.[27] I 1950 medvirket han i The Glass Menagerie som var filmversjonen av Tennessee Williams drama.[21]

Douglas ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolletolkningene sine i filmene Champion (1949) og Blendende løgn (1952), samt for rollen som Vincent van Gogh i filmen Han som elsket livet (1956). Han har videre hatt ledende roller i filmer som En verdensomseiling under havet (1954), Vikingene (1958, delvis innspilt i Norge), Spartacus (1960), Helter i Telemark (1965, innspilt i Norge) og USS Nimitz forsvunnet i Stillehavet (1980). Karrieren var på hell fra rundt 1970 da det gamle studiosystemet ble erstattet av New Hollywood der filmregissøren snarere enn studioet hadde styringen.[19][25]

I 1963 hadde han hovedrollen i teaterversjonen av Ken Keseys One Flew Over the Cuckoo’s Nest. Douglas forsøkte å lage film av boken og fant ikke noe filmselskap som var interessert inntil sønnen Michael fikk laget filmen i 1975, norsk tittel Gjøkeredet. Jack Nicholson hadde i filmen figuren Douglas fremstilte på teater 12 år tidligere.[24]

Douglas' filmkarriere stanset i 1996 etter at han fikk et hjerneslag. Slaget medførte at han ble lammet på den ene siden av ansiktet og fikk problemer med taleevnen. Han har imidlertid hatt noen spesialtilpassede filmroller etter det. Douglas blogget på Myspace fra 2007 til 2011 og ble i denne perioden omtalt den eldste kjendisbloggeren på nettstedet.[25][31] Han medvirket under Oscar-utdelingen i 2011.[21]

Douglas fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1960. Han ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award i 1968, en AFI Life Achievement Award i 1991 og en æres-Oscar i 1996 (to uker etter at han var rammet av slag). I 1999 ble Douglas kåret til tidenes 17. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[24][32] Han ble nominert til Oscar fire ganger. Billy Wilders satiriske Dagens sensasjon (1951) regnes som en av Douglas' beste prestasjoner.[19][33]

Dalton Trumbo var svartelistet som «kommunist» på 1950-tallet, og Douglas bidro til å bryte denne praksisen ved å føre Trumbo opp som manusforfatter for Spartacus (i ettertid overdrev Douglas sin rolle i denne saken).[26][34]

Han tilbragte flere måneder i Norge forbindelse med innspilling av Helter i Telemark. Sønnen Michal var med som assistent. I forbindelse med Vikingene (som var delvis innspilt på Vestlandet) besøkte Douglas og andre stjerner Norge.[35][36][37][38]

Douglas var leder av juryen ved Cannes filmfestival i 1980.[39]

Samarbeid med Kubrick

rediger
 
Douglas fotografert i 1955 i forbindelse med Han som elsket livet (1956) i rollen som Vincent van Gogh. Han fortalte at han ble helt oppslukt av rollen som van Gogh.[40]

Douglas samarbeidet med Stanley Kubrick fra midten av 1950-tallet til 1960. Douglas hadde stor respekt for Kubricks talent som filmskaper og sa i en berømt kommentar «Stanley Kubrick is a talented shit». I forbindelse med sin 100-årsdag sa Douglas til Variety at Kubrick «was a bastard». Både Douglas og Kubrick var på midten av 1950-tallet i en fase i karrieren der de ønsket mer kontroll av produksjonene de var involvert i. Douglas var godt etablert som et toppnavn i Hollywood, mens Kubricks karriere var skjør og usikker. Douglas ønsket å knytte til seg en dyktig regissør som kunne styrke omdømme for hans filmselskap, Bryna Productions, i bransjen.[22]

Kubricks gjennombrudd som filmskaper var Spillet er tapt (1956) som var en kommersiell fiasko. Kubrick og James Harris, i Harris-Kubrick Pictures, inngikk da kontrakt med Bryna Productions (Kirk Douglas' selskap) om å lage fem filmer. Med denne kontrakten fikk Kubrick stjernen Douglas med i den neste filmen og tilgang til Hollywoods produksjonsapparat og stort budsjett først med Ærens vei.[41][42][33][43] Douglas aksepterte å medvirke i Ærens vei etter at Harris-Kubrick hadde avtalt å lage ytterligere tre filmer for Bryna. Etter brudd i samarbeidet med United Artists, trengte Kubrick en stjerne som Douglas i hovedrollen for å sikre avtale med et av de andre store selskapene i Hollywood.[22]

Ærens vei omhandler en lite ærerik fransk manøver under første verdenskrig og filmen var lenge forbudt i Frankrike. Clint Eastwood kalte det en stor antikrigsfilm og filmen var også kontroversiell i USA på grunn av antikrigsperspektivet. Douglas hadde hovedrollen i Ærens vei og den omtales som en av Douglas' beste. Douglas bidro til finansiering av filmen. Dette var første gangen Kubrick arbeidet med en stor stjerne og det opprinnelige manuset ble skrevet om slik at hovedpersonen fremstilt av Douglas ble løftet frem.[41][42][33][43]

I Spartacus (1960) hadde Douglas hovedrollen og Douglas medvirket også som produsent. Spartacus hadde mange stjerner, svært stort budsjett og regnes som Kubricks minst personlige verk. Spartacus ble en stor kommersiell suksess og ble godt mottatt av kritikerne. Den ble tildelt fire Oscar blant annet til Peter Ustinov for beste mannlige birolle. Spartacus ble produsert for Universal av Douglas' filmselskap Bryna Productions og ikke av Kubricks selskap. Douglas insisterte på Kubrick som regissør i stedet for Anthony Mann som opprinnelig tenkt.[41][44][42][19][19]

Douglas løste etter dette Kubrick fra kontrakten med Bryna Productions. Etter skuffelsen over Hollywood i forbindelse med Spartacus flyttet Kubrick til England for godt.[41][44][42][19][19]

Til Spartacus hyret Douglas manusforfatteren Dalton Trumbo som var svartelistet under McCarthyismen og førte opp Trumbo under fullt navn på rulleteksten. Spartacus utmerket seg internasjonale karakterskuespillere som Laurence Olivier, Charles Laughton, Jean Simmons og Peter Ustinov.[21]

Filmografi

rediger

Bøker (utvalg)

rediger
  • Douglas, K. (1988). The Ragman's Son: An Autobiography. Simon & Schuster.
  • Douglas, Kirk (1991). dans med djevelen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205201846. 
  • Douglas, K. (2003). My stroke of luck. Harper Collins.
  • Douglas, K. (2012). I am Spartacus!. Capricci Editions/Open Road, forord ved George Clooney.

Utmerkelser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kirk-Douglas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, «Kirk Douglas», Filmportal-ID f9e9977b38934c8ba35abfbda7086865, verkets språk tysk, besøkt 15. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 78878, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ HuffPost, Todd Van Luling, «Kirk Douglas, Hollywood Legend, Dead At 103», verkets språk amerikansk-engelsk, besøkt 5. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=issur;n=danielovitch, oppført som Issur Danielovitch[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID kirkdouglask[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Europa Press, «Muere Kirk Douglas a los 103 años»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ ABC (spansk avis), «Muere Kirk Douglas a los 103 años», besøkt 6. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Wall Street Journal, «Kirk Douglas, Chiseled Actor From Hollywood’s Golden Age, Has Died», besøkt 6. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The New York Times, «Kirk Douglas, a Star of Hollywood’s Golden Age, Dies at 103», besøkt 6. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ American Academy of Dramatic Arts, «Notable Past Students», besøkt 15. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c d www.lavanguardia.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Presidential Medal of Freedom Remarks at the Presentation Ceremony[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Hollywood Walk of Fame, walkoffame.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Todd Van Luling (5. februar 2020). «Kirk Douglas, Hollywood Legend, Dead At 103» (på engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 5. februar 2020. Besøkt 5. februar 2020. 
  18. ^ a b PaxLeksikon. Oslo: Pax forlag. 1982. s. 321. ISBN 8253012349. 
  19. ^ a b c d e f g h i j k Sims, David (6. februar 2020). «Kirk Douglas Was a Movie Star Ahead of His Time». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 8. februar 2020. «Douglas insisted on hiring Kubrick for Spartacus (dismissing his initial choice, Anthony Mann), a swords-and-sandals epic filled with trenchant criticism of slavery and political corruption.» 
  20. ^ a b Schwartzel, Erich (5. februar 2020). «Kirk Douglas, Chiseled Actor From Hollywood’s Golden Age, Has Died». Wall Street Journal (på engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 12. mars 2020. 
  21. ^ a b c d e f g h i j k Berkvist, Robert (5. februar 2020). «Kirk Douglas, a Star of Hollywood’s Golden Age, Dies at 103». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. august 2023. 
  22. ^ a b c Fenwick, J. (2020). Kirk Douglas and Stanley Kubrick: Reconsidering a Creative and Business Partnership. Kapittel 13 i A Critical Companion to Stanley Kubrick redigert av Elsa Colombani. Rowman & Littlefield publishers.
  23. ^ Lynn, Jonathan: «Because he was Spartacus: The generosity, professionalism and old Hollywood charm of Kirk Douglas». The Times Literary Supplement, 14. februar 2020.
  24. ^ a b c d e «Factbox: Seven facts about actor Kirk Douglas». Reuters (på engelsk). 5. februar 2020. Besøkt 24. august 2023. «Because he was only about 5-foot-9-inches tall (1.75 meters), Douglas often wore lifts in his shoes on screen.» 
  25. ^ a b c «Obituary: Kirk Douglas». BBC News (på engelsk). 5. februar 2020. Besøkt 12. mars 2020. «Douglas faded from the big screen in the 1970s but in his later years made a fairly successful comeback in films such as Tough Guys with Burt Lancaster and Greedy with Michael J Fox.» 
  26. ^ a b c «3 Things to Know About Kirk Douglas on His 100th Birthday». Time (på engelsk). 9. desember 2016. Besøkt 1. august 2019. 
  27. ^ a b c «How a Poor Jewish Kid From Upstate New York Became Kirk Douglas -- Hollywood's Best-Loved Gladiator». The Hollywood Reporter (på engelsk). 12. mai 2012. Besøkt 1. august 2019. «Upon graduation in 1939, Douglas headed to New York, where he won a scholarship to the prestigious American Academy of Dramatic Arts. There, he befriended a younger classmate named Betty Joan Perske, who would change his life, both before and after she changed her name to Lauren Bacall.» 
  28. ^ Bakkebø, Stine Hansen (17. februar 2009). «Da Hollywood inntok Rjukan». NRK. Besøkt 1. august 2019. «Den unge Michael Douglas ville helst jobbe bak kamera. Da filmen Heroes of Telemark ble spilt inn var Michael regiassistent.» 
  29. ^ Ebert, Roger. «It Runs in the Family movie review (2003) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. «I have no idea how accurately the story of "It Runs in the Family" parallels the actual story of the Douglas family, whose members play four of the characters. My guess is that most of the facts are different and a lot of the emotions are the same.» 
  30. ^ Damms store leksikon. Bind 6. Oslo: Damm. 1986. ISBN 8251772729. 
  31. ^ Kiss, Jemima (16. desember 2008). «Kirk Douglas: MySpace's oldest celebrity blogger». The Guardian (på engelsk). 
  32. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. 
  33. ^ a b c Jeakle, Will (6. februar 2020). «How Kirk Douglas Made A Better World War I Film Than ‘1917’». Forbes (på engelsk). Besøkt 18. februar 2020. «Paths of Glory might be aptly renamed Kirk Douglas Against The World—a reasonable title for many of his great roles. From 1960’s Spartacus (also directed by Kubrick) to 1951’s Ace In The Hole (a masterpiece by Billy Wilder). Douglas appears to be a cynic, unwilling to go along with the self-serving political nature of those in charge. In reality, Douglas shows the system itself to be the cynic, while his idealistic devotion to truth makes him the doomed hero.» 
  34. ^ Coons, John Meroney, Sean (5. juli 2012). «How Kirk Douglas Overstated His Role in Breaking the Hollywood Blacklist». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 1. august 2019. «For years, the actor has taken credit for bravely hiring a communist screenwriter in the McCarthy era. But there have long been questions about his version of the story. … But Lewis, the Trumbos, and the Fasts rejected Douglas's ongoing claim that Douglas was the prime mover who rescued Trumbo and vanquished the blacklist scourge. "That's nonsense," said Rachel Ben-Avi, Howard Fast's daughter. "He didn't break the blacklist."» 
  35. ^ Hotvedt, Signe Karin (6. februar 2020). «Filmstjernen Kirk Douglas er død». NRK. Besøkt 6. februar 2020. «I 1965 tilbrakte filmstjernen flere måneder i Norge under innspillingen av filmen om tungtvannssabotørene fra Kompani Linge, som aksjonerte mot nazistenes planer på Vemork kraftstasjon på Rjukan i Telemark.» 
  36. ^ «Vikingene (The Vikings) - 1958». Filmweb.no. Besøkt 6. februar 2020. «Det spares på få effekter når hele Hollywood-apparatet med en mastodontfilm-elskende Kirk Douglas i spissen, søker til vestlandsfjorder for å filme blodige vikingfeider i storslått eventyrstil. De fleste myter om voldsomme og hevngjerrige barskinger fra det høye nord blir bekreftet i en film som har en godt fortalt historie og treffende fanger det ugjestmilde vestlandsklimaet.» 
  37. ^ Gjerstad, Nils Vermund (3. august 2018). «Noen av historiens beste og verste filmer er spilt inn i Norge». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. februar 2020. «Et vikingskip med dragehode seiler inn i Maurangerfjorden i Kvinnherad. De høyreiste fjelltoppene i bakgrunnen er majestetiske. På åra i skipet danser en grasiøs Kirk Douglas. Han spiller den modige vikingen Einar. På soundtracket durer fengende musikk som gir nasjonalromantiske assosiasjoner. Sommeren 1958 hadde «The Vikings» storstilt premiere i New York.» 
  38. ^ Århundrets krønike. Oslo: Cappelen. 1988. ISBN 8202091683. 
  39. ^ Hetland, Sigurd Moe (1997). Cannes festivalen 1997. [S.M. Hetland]. 
  40. ^ Gaynor, Mitzi; Gaynor, Mitzi (12. februar 2020). «Kirk Douglas’ Former Co-Star, Mitzi Gaynor, on How He Was Always ‘the Ragman’s Son’». Variety (på engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  41. ^ a b c d Krämer, Peter (28. juni 2017). «Stanley Kubrick: Known and Unknown». Historical Journal of Film, Radio and Television. «Based on extensive archival research and a wide range of secondary sources, this essay offers a systematic survey of Kubrick’s unrealised projects, with regards to three distinctive phases in his career: the formative years up to 1955, his partnership with producer James B. Harris from 1955 to 1962, and his work as one of Hollywood’s leading producer-writer-directors after 1962. In a career spanning just over half a century, Stanley Kubrick took numerous pictures for Look magazine, made 4 documentary shorts and 13 feature films, and published a range of articles and books connected to his film-making. The vast majority of the work Kubrick presented to the public, including all of his photographs, articles and documentaries as well as seven of his features, came out within the first 20 years of his career,» 
  42. ^ a b c d Bjørkly 2000, s. 17-19.
  43. ^ a b Pulver, Andrew (26. april 2019). «Stanley Kubrick: film's obsessive genius rendered more human». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. februar 2020. 
  44. ^ a b Thomson, David (6. februar 2020). «Kirk Douglas obituary». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. februar 2020. «But Spartacus stands as a revealing portrait of a kind of naive Hollywood liberalism, pro-slave in all its sentiments, yet unerringly Roman at heart. For Douglas was by then an aristocrat who had no interest in giving up all he had won (except by charitable contribution). The picture was a commercial hit, but it won only one significant Oscar – best supporting actor for Peter Ustinov as the cynical slave-trader.» 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kirk_Douglas&oldid=24609703»