Norges vassdrags- og energidirektorats innlegg

Transcript

Str��m er en ekstrem ferskvare fordi den m�� lages i samme sekund som den blir brukt. Det er ogs�� et veldig spesielt produkt ved at du kan forsyne deg uten �� sp��rre om det er mer igjen p�� lager. En slik form for selvbetjening krever mye planlegging og koordinering. Produksjonen m�� kontinuerlig tilpasses forbruket for at systemet ikke skal kollapse. Vi sier at kraftsystemet m�� v��re i balanse. Produksjon og forbruk i kraftmarkedet, handler til syvende og sist om fysikk; �� s��rge for at str��mmen har riktig frekvens og kvalitet. N��r kraftsystemet er i balanse, blir frekvensen riktig, og da fungerer systemet som det skal. Dette er helt n��dvendig for at alt som er koblet til det skal fungere. Alt som bruker eller produserer str��m, p��virker balansen. Vi m�� s��rge for at hvert eneste apparat som bruker str��m, f��r en tilsvarende produksjon et annet sted. Da opprettholdes den riktige frekvensen. I ytterste konsekvens kan ubalanse f��re til et sammenbrudd i hele eller deler av str��mnettet, og vi mister str��mmen. I 2006 oppstod det en ubalanse og feil i Europa, og mange millioner mistet str��mmen. Store feil kan fremdeles skje. I januar 2021 var det utfall av flere linjer, men rask koordinering mellom landene bidro til at dette ikke fikk noen stor p��virkning. Samarbeid og koordinering ved slike hendelser er avgj��rende for at du og jeg fortsatt skal ha str��m i kontakten. I hele kraftsystemet er det lagt inn mange sikkerhetsmekanismer som skal hindre at slike utfall skjer, og ikke sprer seg til andre land. Felles driftsregler handler i stor grad om �� unng�� slike str��mbrudd og feil. Dette samarbeidet foreg��r i NordReg og ACER. I Norge har Statnett oppgaven med �� koordinere driften av str��mnettet. De har en rekke virkemidler for �� opprettholde balansen i kraftsystemet. Det viktigste virkemiddelet er kraftmarkedene. Der planlegges produksjon og forbruk slik at vi f��r balanse. I tillegg m�� de ta hensyn til en stor mengde begrensinger p�� ulike kabler og utstyr. Linjer, transformatorstasjoner, og kraftverk har ogs�� en t��leevne som kontinuerlig m�� overv��kes. I omstillingen til fornybarsamfunnet skal fossil kraftproduksjon byttes ut med sol- og vindkraft. Dette gj��r systemet mer v��ravhengig. Store kraftverk, som vann-, gass- og kjernekraft, bidrar med stabilitet inn i kraftsystemet. Produksjon av sol- og vindkraft vil variere med v��rforholdene og har derfor ikke den samme stabiliteten. Det gj��r systemet mer s��rbart for feil som kan utfordre balansen. Felles europeiske driftsregler handler i stor grad om �� m��te disse utfordringene. Samarbeidet og sikkerhetsmekanismene er utviklet for �� opprettholde balansen, overv��ke fysikken, og hindre at str��mbrudd og feil skjer.