Forsidebilde av Norges vassdrags- og energidirektorats
Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Offentlig administrasjon

Om oss

Vi i NVE arbeider for at vi som samfunn skal handtere klimaendringar, fornybar energi, forsyningssikkerheit, flaum, skred og internasjonalisering av bransje og regelverk i åra som kjem. Vi vart grunnlagt i 1921, er underlagt Olje- og energidepartementet og har ansvar for å forvalte vass- og energiressursane til landet. Vi varetek også dei statlege forvaltingsoppgåvene innanfor skredførebygging. Vi skal sikre ei samla og miljøvenleg forvalting av vassdraga, fremme ein effektiv kraftomsetnad, kostnadseffektive energisystem og bidra til ein effektiv energibruk. Vi skal vidare gjere samfunnet betre rusta til å handtere flaum- og skredfare og er sentrale i beredskapen for ras, flaum og ulykker i vassdraga. Vi leier den nasjonale beredskapen på kraftforsyning. Vidare er det NVE som behandlar søknader om konsesjon for bygging av kraftstasjonar, kraftlinjer, transformatorar og andre installasjonar i kraftforsyninga, og regulering av vassdrag. Vi arbeider både med endringar som bidreg til å redusere utsleppa frå klimagassar og til å tilpasse samfunnet til klimaendringane. Vi er engasjert i forskings- og utviklingsarbeid, internasjonalt utviklingsarbeid og er nasjonal faginstitusjon for hydrologi.

Nettsted
http://www.nve.no/jobb
Bransje
Offentlig administrasjon
Bedriftsstørrelse
501-1 000 ansatte
Hovedkontor
Oslo
Type
Offentlig virksomhet
Spesialiteter
Hydrologi, vannkraft, vindkraft, nett, energi, regulering, klima, skredvarsling, sikring, elektrisk kraft, ren energi, forbybar energi, entreprenør, bygg og anlegg, teknologi

Beliggenheter

Ansatte i Norges vassdrags- og energidirektorat

Oppdateringer

  • Lurer du på hvor mye strøm som brukes i din egen kommune? 🏫 🔌💡🤔 Vi har utviklet et nytt verktøy som gjør at alle kommunene i Norge kan følge energibruken innenfor sitt geografiske område. Dette vil være et godt verktøy for å identifisere muligheter for energieffektivisering, som kan bidra til å redusere energikostnader💰💰💰 Klikk deg inn på din kommune 👇 Så ser du både hvor mye strøm og fjernvarme som brukes av husholdninger, industri - og til kommunale oppgaver som gatelys, skoler og idrettsanlegg ⚽🏡🏥⚡ https://lnkd.in/dJNNyZ8g

  • Hvor mye vindkraft regner vi egentlig med å få fra norske kraftverk i årene som kommer? Dette er tall som brukes både i analyser, statsbudsjettet og av kommuner. Nå har vi tatt i bruk en ny beregningsmetodikk for forventet kraftproduksjon fra norske vindkraftverk på land. Det gjør at estimatene framover blir mer presise! Les mer om den nye metoden her: https://lnkd.in/dhB-fsCQ

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Hvem/Hva vil du se på Norges Energidager 2025? ⚡ ⚡ ⚡   Vi er prosjektgruppa til årets konferanse - og nå vil vi ha dine innspill!   ⚡Har du et tema innen kraft du vil vite mer om? ⚡Noe du synes manglet på fjorårets konferanse? ⚡En person du gjerne vil høre prate? ⚡Hva vil du hen skal prate om?   Kom med dine ønsker/innspill i kommentarfeltet, så lover vi å ta det opp på neste prosjektmøte!

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • ❓Hvem er denne blide kvinnen som sitter på Jostedalsbreen og spiser kjeks❓ Det er Randi Pytte Asvall, Norges første kvinnelige glasiolog 🗻 🧊 På lørdag er det kvinnedagen, og vi tjuvstarter markeringen med å fortelle om en pioner for norsk brehistorie. Da Randi startet på glasiologistudiene på 60-tallet var hun nemlig ikke bare den eneste kvinnen - hun var også den aller første. I hele sitt yrkesaktive liv jobbet hun med isbreer og is i NVE. Hun markerte seg som en tøff kvinne i et mannsdominert miljø på 1960-tallet, og hadde stor respekt i fagmiljøet. I 2008 fikk hun Kongens fortjenestemedalje. Randi gjorde blant annet en helt unik kartlegging av breisen på Folgefonna. 🛖 Her overnattet hun i trekanthyttene på breen. Disse "Pyttebuene" er oppkalt etter henne og ble restaurert med autentiske gjenstander fra 60-tallet, inkludert Randis sovepose. Kanskje verdens minste og høystliggende museum? 🌹 Randi gikk bort 8. februar i år, 2025. Samme år som FN har utnevnt til "International Year of Glaciers' Preservation". Men hun etterlater store spor. Foregangskvinner som Randi er med på å vise vei og åpne dører for andre kvinner og jenter. 💪 Hun var en drivkraft og inspirerte andre til å ta teknisk-naturfaglig utdanning.

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Sola skinner på våre ferske designere! ☀️ ☀️ ☀️ Eline Lia Aasland, Cathrine Pangopoulos og Maria Nystuen Roheim er NVEs første fast ansatte UX-designere, og er en del av NVEs satsning på digitalisering.  Eline (AHO) og Maria (UiO) kommer inn i design-teamet rett fra skolebenken, med masse fersk kunnskap.  Til å lede designarbeidet har NVE kapret Cathrine Pangopoulos som UX-lead.  Men selv om Cathrine er fersk som NVE-ansatt, har hun hatt en finger med i spillet for NVEs visuelle identitet: 🐴 Det er faktisk hun som har vært med å oppdatere uttrykket til hesten i NVE-logoen en gang i tiden! Cathrine har mer enn 20 års erfaring med UX-design, identitetsdesign og merkevarestrategi. De siste årene som partner i Uniform Design. Nå gleder hun seg til å komme i gang med designarbeidet som NVEer. - Vi har lyst til å bli ordentlig kjent med alle avdelingene i NVE, komme tett på, og forstå behovene fra fagsiden godt. Det er en forutsetning for å bedre brukeropplevelsen. Det ligger det mer til rette for når vi har interne designere samlet under samme tak, sier Cathrine.  Sammen med resten av IT-avdelingen i NVE skal Cathrine, Eline og Maria blant annet:  ⚫ Bedre brukeropplevelsen på NVEs digitale flater og tjenester.  ⚫ Jobbe for at NVEs produkter er gjenkjennelige, med et konsistent design på tvers over tid.  ⚫ Videreutvikle NVEs designsystem, et komponentbibliotek som kvalitetssikrer og effektiviserer utviklingen av produktene våre. 👉 Med andre ord: Bidra til å levere på NVEs viktige samfunnsoppdrag. Seksjonssjef T. Helge Heldre leder satsningen.  - Som IT avdeling må vi bygge kunnskap på de områdene som er viktige for NVE. Konsulenter er verdifulle for NVE, men gjør oss også mer sårbare. Å redusere konsulentbruk handler derfor ikke bare om penger, men er også et strategisk valg: Vi vil ta et tydelig og kunnskapsbasert grep om egen digitalisering - UX er en viktig del av dette, sier Helge. Velkommen til oss!

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • I dag er vi litt ekstra stolte av kollegaene våre i NVE! 🧠   I går ettermiddag publiserte den anerkjente journalen Nature en stor forskningsartikkel om verdens breer, hvor tre NVEere har bidratt med data for Skandinavia. Vår egen breforsker Liss Marie Andreassen er også medforfatter i artikkelen.   Studiet har hatt som hovedmål å kartlegge utviklingen til verdens breer fra 2000 til 2023. Her har et stort internasjonalt forskerteam samlet data jorda rundt.   Totalt 35 forskerteam har bidratt, og delt verdens breer inn i 19 regioner. Én av dem er Skandinavia 🌍   Det er her Liss, sammen med Hallgeir Elvehøy og Bjarne Kjøllmoen har bidratt med data. Og det er ikke en liten jobb de har gjort.   Liss, Hallgeir og Bjarne har dekt 1/3 av alt brevolum i Norge (‼️) Dette har de gjort ved å bruke flybåren laserscanning - en av de mest presise målemetodene. Dataene ble levert i juni 2023. Og nå er resultatene klare.   💡 Dette er noen av hovedfunnene: ◾ Det er store geografiske forskjeller. I regionen som omfatter Antarktis har breene minket med 1,5%. Tallet for den samme perioden i Sentral-Europa er 39%. Altså har over en tredjedel av alt brevolumet forsvunnet. ◾I Skandinavia har breene mistet 14% av alt volum. ◾Skandinavia og Island er de to eneste regionene hvor breene minket mer i perioden 2000-2011 enn 2012-2023.   I bildet under ser du oversikt over alle 19 regionene, og hvor mye breene der har minket.   Tusen takk til Liss, Hallgeir og Bjarne: Sammen har dere bidratt til at vi har fått et helt nytt, unikt estimat for breutviklingen - verden rundt.   Lurer du på noe om breer og/eller datasamlingen som er gjort? Skriv gjerne ditt spørsmål i kommentarfeltet, så svarer vi deg! 👇   The GlaMBIE Team (2025): Community estimate of global glacier mass changes from 2000 to 2023. Nature. https://lnkd.in/d62M3R9f

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • Nesbyen ble hardt rammet under ekstremværet Hans, og er et av stedene hvor NVE planlegger store sikringstiltak i tiden som kommer. I dag er vi i Nesbyen sammen med statsråd Terje Aasland. Her la Brigt Samdal, direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE, frem NVEs forslag til flom- og erosjonssikring i Nesbyen. 👉🏻Dette omfatter blant annet en flomvoll på 1375 meter, flommur og pumpestasjoner. Hvorfor sikrer vi? 👉🏻 Flomsikring er avgjørende for utvikling i Nesbyen, men også samfunnssikkerheten. I Nesbyen er det fortsatt beboere i 17 husstander som ikke har fått flytte hjem etter ekstremværet Hans. Dette fordi husene deres ligger i en flomsone. Og for å sikre best mulig er et godt samarbeid på tvers en nøkkelfaktor. - Samhandling med kommunen er veldig viktig. Ved å se på og diskutere utfordringene sammen finner vi de beste løsningene, sier Brigt Samdal. Takk for gode diskusjoner og småmat!

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
      + 1
  • Har du snart vinterferie og tenker deg til fjells? ❗ Da bør du lese disse rådene.   Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Norges vassdrags- og energidirektorat jobber sammen for å varsle snøskredfare så du kan ta trygge valg på tur.    🛟 Her er noen viktige ting å huske på for å ikke bli tatt av skred - de kan også gå utenfor preparerte løyper i alpinanlegg.   1️⃣ Råd 1: Vit hvor det er skredterreng. ◾Så lenge det er bratt nok og snø kan det løsne skred. ◾På varsom.no og i appen "Varsom" ser du hvor det kan gå skred, og hvor langt de kan gå.   2️⃣ Råd 2: Sjekk værmeldingen og vurder skredfaren! ◾Været kan endre seg raskt, og det samme kan snøskredfaren. Hold deg oppdatert.   3️⃣ Råd 3: Ha utstyret i orden ◾Skal du i eller nær skredterreng bør du alltid ha med sender/mottaker, søkestang og spade. ◾Husk å øve godt på å bruke utstyret slik at du faktisk klarer å bruke det i en krisesituasjon.   4️⃣ Råd 4: Ikke overse rådene over selv om du "bare skal i bakken". ◾Kjører du utenfor de preparerte løypene i eller nær alpinbakken kan du bli tatt av skred. ◾Vit hvor det er skredterreng, sjekk snøskredvarselet og bruk skredutstyr.   Lurer du på noe om skred? Spør oss gjerne i kommentarfeltet, så svarer vi deg ⬇️ 📷 Vilde Jagland/Meteorologisk institutt.

    • Ingen alternativ tekstbeskrivelse for dette bildet
  • ⚡ Hva er en konsesjon?    En konsesjon er en tillatelse til å bygge og drive kraftverk og kraftledninger.   Vi i NVE bygger ikke kraftverk selv, men vi behandler søknader og veier fordeler mot ulemper. Norge trenger mer kraft for å kutte klimagassutslipp og skape nye næringer. Samtidig påvirker kraftutbygging både mennesker og miljø, og:  ◾ Hvilke vurderinger gjør NVE? ◾ Hvilke steg inngår i NVEs behandlingsprosess? ◾ Når involveres politikerne og lokalbefolkningen? ◾ Og hva må egentlig til for å få konsesjon? Alle disse spørsmålene, og flere, får du svar på i denne filmen⬇️ 🎥 Vi svarer gjerne på faglige spørsmål hvis noe er uklart ✍ Filmen finnes også med samisk tale, og engelsk undertekst her: https://lnkd.in/dJ8JUQjW

Tilsvarende sider