L. var konstituert adjunkt ved katedralskolen i Christiania før han ble prest ved hospitalet i Trondheim i 1827; han var sogneprest i Bamble fra 1835 og i Skien fra 1848/49. I Skien satte han i gang en sterk religiøs vekkelse, og i 1853 stiftet han den første indremisjonsforening. L.s kompromissløse kamp mot vanekristendom førte i 1856 til at han gikk ut av statskirken og dannet en frimenighet. Etter at han gikk tilbake til statskirken i 1860, fikk han ikke noe nytt embete og han skal deretter hovedsakelig ha arbeidet med maleri. Han var stortingsrepresentant i 1839 og 1842.
L. var arkitekt for de første nygotiske trekirker i Norge. Den første var Bamble kirke i hans eget sognekall hvor tegningene forelå i 1841. Den er nærmest en langkirke med en mindre tverrarm på hver langside. Langkirkevirkningen er understreket i interiøret hvor tverrarmene er oppfylt av gallerier. Kirken hadde opprinnelig ikke tårn, bare takrytter over den ene tverrarmen. Bygningskroppen er sterkt preget av nyklassisistiske trebygninger, mens detaljene er utført i nygotikk. Særlig viser interiøret gotiske detaljer som i sin rike form er sjeldne i norsk trearkitektur. De store vinduene i skipet skyldes en uttalelse fra arkitekt Chr. H. Grosch, idet de opprinnelige planer hadde det åttekantete vinduet over alteret som hovedlyskilde. Ideen var trolig et resultat av hans sterke religiøse engasjement. Det samme engasjementet kan være årsaken til hans interesse for gotikken, som arkitekt Linstow allerede i L.s tid som elev ved Den kgl. Tegneskole, hadde fremhevet som uttrykk for religiøs tro. L.s øvrige kirker bygger i hovedtrekkene på formene fra Bamble bortsett fra at de alle ble planlagt med tårn i vest. Det er grunn til å tro at L. også stod for utformingen av de to bedehus som ble oppført under hans tid i Skien. Det religiøse engasjement dominerer også L.s billedkunst, og han leverte bl.a. en del alterbilder til norske kirker. Blant inspirasjonskildene kan nevnes italiensk barokkmaleri og nazareneren Julius Schnorr von Carolsfeld. Fra L.s hånd fins f.eks. en rekke kopier og skisser etter sistnevnte og Carracci-elevene Guercino og Guido Reni. Hans maleri har ofte et akademisk preg både i figurtegningen og malemåte. L. har gitt vesentlige trekk til Ibsens Brand.
