Hans M. Barstad er professor i hebraisk og studiet av Det gamle testamente ved School of Divinity, University of Edinburgh. Han er en forsker som innenfor feltet Det gamle testamente og fororientalsk religionshistorie har satt betydelige spor i internasjonal sammenheng. Han har også gjennom sin mangeårige forsknings- og læreaktivitet ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) satt sitt preg på en hel generasjon norske forskere.
Barstad vokste opp i en prestefamilie i Skottselv og Hokksund. Hans far var svært interessert i det gamle Israels arkeologi og historie. Denne interessen ble derfor vakt allerede i oppveksten, og studiet av teologi var et naturlig valg. Han begynte studiet ved Det teologiske fakultet 1967 etter avlagt examen artium i Hokksund 1966, og tok teologisk embetseksamen 1973.
Barstad kom til å videreføre den religionshistoriske interesse som vi finner hos hans forgjengere ved Det teologiske fakultet, Sigmund Mowinckel og Arvid S. Kapelrud, men med sitt eget tydelige særpreg. Som forskningsstipendiat ved NAVF 1976 og 1978–79 studerte Barstad i Oxford og ble veiledet av den internasjonalt kjente semittist James Barr, noe som kom til å prege hans interesse for fororientalske språk og tekststudier.
Allerede under studiet utviklet Barstd biblioteksfaglig interesse og ble senere tilsatt som universitetsbibliotekar (1980) og førstebibliotekar (1981 og 1984), siste gang med ansvar for universitetets samling av sjeldne og gamle bøker. Barstad ble dr.theol. ved UiO 1982; doktoravhandlingen Studies in the Religious Polemics in the Book of Amos fra 1981 er senere publisert i Supplements to Vetus Testamentum 1984. Barstad var ansatt som professor i Det gamle testamente ved UiO 1986–2005, deretter tiltrådte han stillingen som professor i Edinburgh.
I sitt virke som professor har Barstad ivaretatt et stort spekter av oppgaver og verv. Han var styreleder for Universitetsbiblioteket i Oslo 1988–92, styreleder for Norsk gammeltestamentlig selskap 1992–94, generalsekretær for Det Norske Videnskaps-Akademi 1998–2000, forskningsleder ved Det teologiske fakultet 2003–05 og styremedlem i Ludvig Holbergs minnefond fra 2003. Likevel er det hans betydelige internasjonale forskningsvirksomhet som veier tyngst. Han har i de senere år vært invitert som hovedforeleser på de største og mest betydelige vitenskapelige kongresser og konferanser innen sitt felt. Han sitter i redaksjonen for flere av de mest anerkjente internasjonale tidsskrifter.
Hovedområdene for Barstads forskning er profetene i Det gamle testamente og Israels historie. Hans vitenskapelige publikasjoner på disse områdene er svært omfattende. Innenfor disse områdene har Barstad særlig arbeidet med profeten Amos, den anonyme profet som er gitt navnet “Deuterojesaja” (Jes 40–55), den tidsepoken som innen forskningen kalles “eksiltiden” (tiden etter den babylonske invasjon i Juda 586 f. Kr.), og forholdet mellom historie og historiografi. På alle disse områdene har Barstads forskning hatt stor internasjonal betydning fordi han har reist nye problemstillinger og kommet til utradisjonelle resultater. Et eksempel er hans bidrag til forskningen knyttet til eksiltiden, som stod i sentrum på en internasjonal konferanse i Tel Aviv 2001.
2004 ble Barstad tildelt Nansenprisen for fremragende forskning. I begrunnelsen heter det: “Hans Barstad er en forsker som i særlig grad har bidradd til å fornye fagfeltet ved å utfordre vedtatte sannheter, ved å plassere Det gamle testamentets skrifter i en religionshistorisk kontekst i For-Orienten, og ved å integrere historiske, arkeologiske og litterære studier. Her går det en linje gjennom hele hans forfatterskap.”