Anna Colbjørnsdatter

Faktaboks

Anna Colbjørnsdatter

Anna Colbjørnsdatter Arneberg, Anna Colbjørnsdatter Ramus

Født
1665, Sørum
Død
23. juli 1736, Norderhov, Ringerike
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Virke
Prestekone
Familie

Foreldre: Sogneprest Colbjørn Torstensen Arneberg (1628–1720) og Johanne Jacobsdatter Kraft (død 1673).

Gift 8.2.1682 med magister, sogneprest Jonas Danielsen Ramus (1649–1718).

Halvsøster av Hans Colbjørnsen (ca. 1675–1754) og Peder Colbjørnsen (1683–1738); farfars søster til Jacob Edvard Colbjørnsen (1744–1802), Christian Colbjørnsen (1749–1814) og Edvard Røring Colbjørnsen (1751–1792).

Gjellebekk skanse med marmorobelisken.
Under Den store nordiske krigen i 1716 var hovedstyrken av den norske hæren forlagt ved Gjellebekk under ledelse av general B. H. Lützow, mens Karl 12. hadde inntatt Oslo og beleiret Akershus festning. Det lyktes Lützow å stanse den videre svenske fremrykningen, blant annet fordi svenskene var svekket etter et norsk angrep ved Norderhov. En soldat gikk på ski fra Hakadal for å fortelle Lützow om den svenske fremrykkingen, en episode som er blitt minnet i Grenaderløpet. Etter utgravinger er skansen nå godt synlig i terrenget.
Gjellebekk skanse med marmorobelisken.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Portrett av Anna Colbjørnsdatter, ukjent år. Portrettet henger i Norderhov kirke.

.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Anna Colbjørnsdatter var en norsk prestefrue, kjent som helt under den svenske invasjon av Norge i 1716 i den store nordiske krig. Heltestatusen skyldes at hun er omtalt i det rike og delvis usikre tradisjonsstoffet som knytter seg til trefningen på Norderhov prestegård 29. mars 1716.

En svensk styrke på ca. 500 mann, ledet av oberst Axel Löwen, var på vei for å innta Kongsberg og sølvverket og skulle deretter angripe den norske hæren ved Lier. Svenskene tok kvarter på Norderhov prestegård kvelden den 28. mars 1716, og skal ha blitt så godt bevertet at de følte seg trygge. Samtidig skal Anna Colbjørnsdatter i hemmelighet ha sendt melding til en norsk avdeling som befant seg i nærheten ved Stein gård i Hole. Svenskene ble overrumplet, 42 av dem falt, og oberst Löwen ble tatt til fange sammen med rundt 140 mann.

Denne episoden svekket det svenske forsøket på å omgå den norske hovedstyrken, som var forlagt ved Gjellebekk i Lier. Derfor kan det sies at Anna Colbjørnsdatters opptreden, sammen med blant annet Kari Hirans innsats på Krokskogen måneden etter, bidro til at Karl 12. måtte gi opp sitt forsøket på sette seg fast i Sør-Norge, men i stedet måtte trekke seg ut av landet i 1716.

Bakgrunn

Anna Colbjørnsdatter var datter av sogneprest Colbjørn Arneberg i Sørum. Fødselsåret hennes er usikkert, 1665 eller 1667, men hun var i alle fall ung da hun i 1682 ble gift med farens kapellan Jonas Ramus, som da var 33 år gammel. I 1690 ble Ramus sogneprest i Norderhov og flyttet dit med kone og fem barn.

Slaget på Norderhov

I mars 1716 var Christiania besatt av svenske tropper. Under ledelse av general Barthold Heinrich von Lützow hadde den norske hæren tatt stilling på Gjellebekk i Lier, hvor et svensk angrep ble stanset. Karl 12. sendte en styrke med ca. 600 mann under ledelse av oberst Axel Löwen via Hadeland og Ringerike for å falle Lützow og Gjellebekk-stillingen i ryggen. Den svenske styrken ankom Norderhov henimot klokken ti om kvelden lørdag 28. mars. Presten var syk, giktbrudden og sengeliggende, så det ble Anna Colbjørnsdatter som tok imot obersten med følge.

Det er flere historier om hva som skjedde på prestegården og Annas rolle i det. Den populære versjonen er at hun serverte svenskene så rikelig at de nærmest ble kampudyktige. Hun skal også ha fått smuglet ut en melding til en norsk styrke som var kommet til Stein i Hole. Klokken halv tre om natten angrep den norske styrken og overrumplet svenskene fullstendig. Etter et par timer kom det forsterkning under oberst Johan Wilhelm Øtken, som var kommet fra Gjellebekk, og den svenske styrken ble ettertrykkelig slått. 42 falne svensker og omkring 140 fanger oppgis etter trefningen. Resten flyktet tilbake til Christiania.

Kildene

I samtidige rapporter og kilder nevnes Anna ikke med et ord. Men handlingen hun ble berømt for, var ikke av en slik art at den ville bli nedfelt i skriftlige kilder. En kildekritisk gjennomgang gjør ikke hennes rolle mer presis, men gir en dårligere historie. En undervurderer kanskje litt for mye hennes gjestfrie innsats denne kvelden på prestegården. En mett, tilfreds og kanskje brennevinspåvirket fiende er mindre årvåken og kampvillig enn en som er sint og sulten. Nettopp i det ligger det en rimelig anerkjennelse av hennes patriotiske innsats, nemlig å gjøre fienden så sikker og trygg at han ikke var forberedt på fare.

At hennes halvbrødre var Peder og Hans Colbjørnsen, som samme år ble berømte for sin innsats under forsvaret av Fredrikshald, bidro sikkert til hennes status som kvinnelig helt i rikshistorien. En innførsel i kallsboken for Norderhov fra 1733 nevner bare at fienden fikk «Aftens-Mad som Magr. Jonas og Kiæreste lod tilbære og give dem, sampt øll og brændevijn». Da levde Anna fremdeles på Gudsgården, hvor hun hadde en pensjon fra sogneprest Rosing.

En hovedkilde til hennes ry er Ove Mallings bok Store og Gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere (1777), hvor fortellingen om Anna som lurte svenskene i bakhold første gang ble publisert. Boken kom i flere opplag og ble oversatt til tysk, fransk og engelsk. Mallings beretning finnes gjengitt i folkebøker, skolebøker, dikt og skuespill. Ganske sikkert har det også vært muntlig tradisjon omkring hendelsen. Prestegården er i dag Ringerikes Museum, og beretningen om prestefruen fortelles til alle besøkende. Kulehull i veggene i «svenskestua» er en stor attraksjon.

Død

Anna Colbjørnsdatter overlevde alle sine barn. Da hun døde i 1736, omkring 70 år gammel, hadde hun 12 oldebarn. Sønnen Daniel overtok prestekallet etter farens død i 1718. Fire år senere fikk han tilslaget da staten solgte alle sognets kirker på auksjon. Han døde i 1727, og Anna Colbjørnsdatter arvet sønnen. Hun ble da eier av alle kirkene på Ringerike og satt med dem til hun døde.

Ekteparets balsamerte legemer finnes i krypten under Norderhov kirke, hvor de to kunne beskues under glasslokk inntil 1960-årene, da krypten ble stengt for publikum.

Conradine Dunker konkluderer i sine erindringer: «Iøvrigt hvad Anna Ramus angaaer, da lad kun hendes Navn udslettes af Historiens Aarbøker, – Mindet om hende vil aldrig forgaae. Clio er Historiens Musa, men hendes saavel som alle Musers Moder er Mnemosyne». Hun kjente vel til kritikken som var reist mot Mallings fremstilling, men hun hadde historien muntlig overlevert fra folk hun stolte på.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Avskrifter av kallsboken for Norderhov 1733, i Ringerike 1964–1965
  • Bang, A.B.: «Jonas Ramus og Anna Colbjørnsdatter», i Ringerike 1966–1967
  • Bull, Theodor: Slekten Colbjørnsen i Sørum,1941
  • Dunker, Conradine: Gamle dage. Erindringer og tidsbilleder, 1909
  • Eriksen, Anne: «Den Nordehougs mandige Qvinde», i Tradisjon 21, 1991
  • Helgen, Geir: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Johnsen, Arne Odd: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL1), bind 3, 1926
  • Malling, Ove: Store og Gode Handlinger af Danske, Norske og Holstenere, København 1777
  • Sollied, Peter Ravn: «Nogen oplysninger om Solørslektene Arneberg, Arntzen og Colbjørnsen», i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 9, 1944, s. 1–20 og 90–102

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Den store nordiske krigen

Ola Teige
førsteamanuensis i historie, Høgskulen i Volda