Adolph Carl Preus kom til å få stor betydning for den norske lutherske kirke i Amerika, ikke minst ved etableringen av Den norske synode og som dens formann.
Preus fikk 1828–34 privat undervisning hos sin morbror, sogneprest i Askim Johan Heidenreich, og tok examen artium 1834. Han studerte deretter teologi ved universitetet i Christiania og ble cand.theol. 1840. 1845–48 arbeidet han som lærer i Kopervik på Karmøy. Han ble ordinert 1848 og var kapellan i Gjerpen 1848–50.
1850 kom pastor J. W. C. Dietrichson tilbake til Norge etter noen års prestetjeneste i Amerika. Preus søkte da avskjed fra sitt embete og reiste samme år i hans sted til Koshkonong i Wisconsin. Umiddelbart før avreisen giftet han seg med 18 år gamle Engel. De fikk fem barn før hun døde 10 år senere. I Wisconsin gjenopptok han organisasjonsarbeidet som Dietrichson hadde begynt. På kirkemøter i januar 1851 og februar 1852 forsøkte Preus sammen med flere å danne en felles kirkelig organisasjon eller synode. Dette lyktes først ved et tredje kirkemøte på Koshkonong 3. februar 1853. Preus ble valgt til formann, en stilling han holdt frem til 1862. Et kirkeråd ble valgt, også det med Preus som formann. Organisasjonen fikk navnet Den norske evangelisk-lutherske kirke i Amerika, men ble bedre kjent som Den norske synode.
Mars 1851, to år før Den norske synodes offisielle stiftelse 1853, lanserte Preus sammen med C. L. Clausen og H. A. Stub Kirkelig Maanedstidende. Preus ble assisterende redaktør. Han var også med på å stifte Den skandinaviske presseforening 1852.
A. C. Preus var menighetsprest i Koshkonong 1850–60, deretter var han prest ved Vor Frælsers Menighed i Chicago 1860–63 og ved Coon Prairie i Wisconsin 1863–72. I den tiden han oppholdt seg i Amerika, organiserte Preus minst 20 menigheter, som han ofte selv betjente til de fikk fast prest. Han reiste ofte og langt i statene Wisconsin, Iowa og Minnesota. På sine reiser måtte han ofte preke en eller to ganger om dagen, og han måtte krysse elver og sumper til hest og til fots. Hans prekener var alltid praktiske og lette å forstå, og det han skrev offentlig var klart og populært.
Preus hadde en sterk innflytelse på Den norske synode. Han var universitetsutdannet prest, med respekt for form og tradisjon i alle faser av kirkens liv, inklusive gudstjenestelivet, troskap til Bibelen, streng lojalitet til de lutherske bekjennelsesskriftene og en tendens til å legge mer vekt på guddommelig initiativ i menneskets frelse enn menneskelig respons. Han la stor vekt på betydningen av norsk og luthersk undervisning.
På grunn av sviktende helse bestemte Preus seg 1872 for å reise tilbake til Norge. Han ble sogneprest i Holt ved Tvedestrand 1872 og var prost i Østre Nedenes prosti fra 1874 til sin død 1878. Med sin annen kone, som var født i USA, fikk han seks barn. De to yngste var født i Holt.
Etter sin død ble Preus beskrevet som en fredens mann med stor organisasjonskapasitet. Han var en allsidig prest som utrettelig brukte sine mange kunnskaper til å bygge ut den lutherske kirkes virke blant norske emigranter i det amerikanske Midtvesten.