Jens Schanche var en norsk postembetsmann som fra midten av 1700-tallet gjorde en stor innsats for å bedre postforholdene i Norge.
Jens Schanche
Faktaboks
Jens Schanche
Jens Jonsen Schanche
- Født
- 23. februar 1717, Karstenøya i Vikna, Trøndelag
- Død
- 2. desember 1787, Trondheim
- Virke
- Postmester og postkontrollør
- Familie
-
Foreldre: Handelsborger Jon Andersen Finvedgaard (cirka 1680–1748) og Ellen Andersdatter Borchmann (1690–1765).
Gift 1) i 1740 med Margrethe Agnete Schjødt (1717–1761), datter av megler Carsten Henriksen Schjødt (1687–1737) og Anna Juliane Tostrup (1685–1751); Gift 2) i 1764 med Helene Dorothea Westermann (1740–1766, datter av overveier og måler, kammerråd Bernt Westermann (1695–1765) og Ester Høyer (1707–1776).
Grandnevø (søstersønns sønn) av Hans Nobel (1657–1732); svoger til Christian Frederik Hagerup (1731–1797); morfar til Herman Garmann (1787–1853); farfars farfar til Herman Garmann Schanche (1854–1941); farfars farfars far til Ingolf Schanche (1877–1954).
Utsnitt av Jens Schanches postkart fra 1757 med postrutene inntegnet.
Jens Schanches tilstandsrapporter over postforholdene ble publisert i 2014.
Bakgrunn
Schanche vokste opp på handelsstedet Karstenøya sørøst for Ytre Vikna i Nord-Trøndelag. Navnet tok han etter den rike handelsmannen Jens Jensen Schanche (1653–1745), som også holdt til på Vikna. Fra 1742 arbeidet han som prokurator i Trondheim, uten at han hadde noen juridisk eksamen. Da postmesteren i byen ble suspendert på grunn av økonomiske misligheter i 1748, ble Schanche konstituert som postmester et års tid.
Postembetsmann
På denne tiden la Generalpostamtet i København frem et forslag om at posten i Norge ikke lenger skulle fraktes av bønder (som var en plikt de hadde mot å slippe en del andre byrder), men av kontraktører som i Danmark. De norske postmestrene, som ble bedt om å uttale seg, mente imidlertid at kostnadene ville bli meget store, og at det norske terrenget var så krevende at det var vanskelig for andre å ta seg frem. Dermed synes saken å ha stanset opp. Den som brakte den videre, var Jens Schanche.
Kartlegging av postruter
Han besøkte København sommeren eller høsten 1752 og la frem sine ideer for Generalpostamtet. Det er ikke kjent hva ideene gikk ut på, men de falt utvilsomt i god jord, for Schanche ble oppnevnt til å undersøke postforholdene i Norge. Bakgrunnen for dette var klager over at posten kom sent frem og klager fra postbøndene over at de hadde lite igjen for strevet. Schanche skulle reise gjennom alle postrutene i Sør-Norge, snakke med postbøndene og høre deres klagemål og deretter komme med forslag til hvordan problemene kunne løses.
Schanche foretok sine reiser i 1753 og hadde rapport og innstilling klar året etter. Rapporten er en fabelaktig kilde, fordi den inneholder navnene på alle postgårdene i Sør-Norge, unntatt Møre, med angivelse av avstanden mellom dem og opplysninger fra hver enkelt postbonde. Schanche foreslo atskillige tiltak for å bedre postbøndenes situasjon og dermed gjøre dem mer motivert. Det viktigste var å innføre en viss godtgjørelse per mil.
Generalpostamtet brukte lang tid på å vurdere spørsmålet, men i 1758 ble Schanches forslag vedtatt nærmest i sin helhet, noe som betydde at postordningen i Norge gjennomgikk sin største forandring siden opprettelsen av Postverket i 1647. Som belønning for sin innsats ble Schanche forespeilet postmesterembetet i Christiania når det ble ledig.
Postkontrollør
I 1758 ble Schanche utnevnt til postkontrollør, noe som var en helt ny stilling. Bakgrunnen var at det hadde forekommet mange tyverier av pengesedler fra brev, ikke minst på postkontorene. Schanche gjennomførte grundige kontroller og fikk praktisk talt slutt på mislighetene. I 1764 ble han endelig postmester i Christiania, men fortsatte samtidig som postkontrollør. Han fikk rangtittelen kanselliråd i 1770.
I slutten av 1770-årene, da Schanche var omkring 60 år gammel, begynte kreftene å svikte. En uheldig hendelse som inntraff 12. desember 1778 gikk sterkt inn på ham: Et brev med oppgave over solgte lodd i det københavnske tallotteri ble glemt igjen på et postkontor og kom dermed ikke med i trekningen. Selv om det ikke var hans feil, ble Schanche dømt til å betale det som ville ha vært den normale gevinsten, cirka 2400 daler. Schanche fratrådte postmesterembetet i Christiania i 1780, men fortsatte som postkontrollør med bolig i Trondheim. Han døde i 1787, 70 år gammel.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Finne-Grønn, Stian Herlofsen (1932): Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater 1660–1905, bind 1
- Johannessen, Finn Erhard (1997): Alltid underveis. Postvesenets historie gjennom 350 år, bind 1: 1647–1920
- Johannessen, Finn Erhard (2004): biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 8
- Jæger, O. (1954): biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL2), bind 12
- Salte, Oddbjørn (2014): Jens Schanche: Rapporter om tilstanden i det norske Postværk 1753/56
- Schmidt, Olaus (1946): «Slekten Finvedgaard-Schanche og et par Trondheims-slekter Schanche i efterreformatorisk tid», i Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 10, sidene 301–312
- Steen, Sverre (1932): Kristiania postvesen 1647–1921
- Weidling, Tor (2000): Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814, side 279
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.