➦ Gå til opprinnelig kunngjort versjon

Forskrift om gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT)

DatoFOR-2022-12-01-2087
DepartementKunnskapsdepartementet
Ikrafttredelse01.01.2023
EndrerFOR-2012-10-25-1150
HjemmelLOV-2005-04-01-15-§3-3, LOV-2005-04-01-15-§3-7, LOV-2005-04-01-15-§3-9, LOV-2005-04-01-15-§4-13, LOV-2024-03-08-9-§17-3
Kunngjort06.12.2022   kl. 14.35
Rettet24.02.2023 (§ 24 tredje ledd sjette strekpunkt tilføyd)

Hjemmel: Fastsatt av rektor på fullmakt fra universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet 1. desember 2022 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-3, § 3-7, § 3-9 og § 4-13.
Tilføyd hjemmel: Lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 17-3.
Rettelser: 24.02.2023 (manglende § 24 tredje ledd sjette strekpunkt tilføyd).

Kapitteloversikt:

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1.Virkeområde

Denne forskriften gjelder utdanningene som fører fram til de to gradene philosophiae doctor (ph.d.) og philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av doktorgrad ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Forskrift for studier og eksamener ved UiT gjelder for emner i opplæringsdelen av doktorgradsstudiet.

§ 2.Begreper

(1) De to gradene omtales i denne forskriften som doktorgradene eller hver for seg som ph.d.-graden og ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid.
(2) Med doktorgradskandidat menes en som er tatt opp til doktorgradsutdanning ved UiT, uavhengig av ansettelsesforhold ved UiT. Med stipendiat menes en som innehar ei stilling med fullført forskerutdanning/kunstnerisk utviklingsarbeid fram til doktorgrad som mål. I forskrifta omtales begge disse gruppene som doktorgradskandidat eller kandidat, med mindre det gjelder særskilte reguleringer for stipendiater.
(3) Begrepet doktorgradsarbeidet benyttes for begge grader om resultatene av det arbeidet doktorgradskandidaten gjør innenfor avtalt periode mellom oppstart og avslutning. Opplæringsdelen er ikke medregnet.
(4) Begrepet avhandlingen betegner resultatet av doktorgradsarbeidet som skal føre frem til ph.d.-graden, jf. § 18 og § 18-1.
(5) Begrepet kunstnerisk doktorgradsarbeid omfatter både det utøvende eller det skapende kunstneriske resultatet og materialet som dokumenterer kritisk refleksjon, som også omtales som refleksjonsdelen, jf. § 18 og § 18-2. Betegnelsen kunstnerisk resultat omfatter bare det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet.
(6) I forskriften omfattes Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag av betegnelsen fakultetet.

§ 3.Målsetting og krav

(1) Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for vitenskapelig forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet der det stilles høye krav til vitenskapelig eller kunstnerisk innsikt, kompetanse og analytisk tenking, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder.
(2) Doktorgradsutdanninga skal sikre tilgang til opplæring og kontinuerlig utvikling av kunnskap, ferdigheter og kompetanse, og gjøre doktorgradskandidaten til en sterkere kandidat i tilsettingsprosesser etter avsluttet utdanning.
(3) Der kravene for å oppnå henholdsvis ph.d.-graden og ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid er forskjellige, vil dette presiseres.

§ 4.Innholdet i doktorgradsutdanningen

(1) Doktorgradsutdanninga er på 180 studiepoeng, fordelt med 30 studiepoeng på opplæringsdelen og 150 studiepoeng på doktorgradsarbeidet. Utdanningen skal gi doktorgradskandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med beskrivelsen av doktorgradsstudiet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring, og skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme (tre år effektiv tid).
(2) Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med doktorgradsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i samsvar med internasjonal standard, med gjennomføring av et doktorgradsarbeid, og blant annet trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode.
(3) Universitetet skal forberede doktorgradskandidaten på en yrkeskarriere i eller utenfor akademia.

§ 5.Ansvar for doktorgradsutdanningen

(1) Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for utdanningen og
-gir regler for organisering av utdanninga
-gjør vedtak om opprettelse og nedleggelse av doktorgradsprogram
-gjør vedtak om opptakstall dersom et fakultet ønsker opptaksregulering på et program
-gjør vedtak om opprettelse av fellesgrader med andre institusjoner.
(2) Fakultetet selv kan fastsette utfyllende regler til forskrifta for program det er faglig ansvarlig for. Rektor skal informeres om utfyllende regler som fastsettes. Med fakultetet selv menes i denne forskrift organer på fakultetsnivå.
(3) Fakultetene skal ha programstyre som har ansvaret for den faglige ledelsen av og helheten i doktorgradsprogrammet.
(4) Oppgaver som er lagt til fakultetsstyret selv kan ikke delegeres. Andre oppgaver kan fakultetsstyret delegere til programstyret.
(5) Programstyret skal oppnevnes av fakultetsstyret selv. Medlemmene skal være forskere med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, og doktorgradskandidater. Kandidatene skal ha minst 20 % av medlemmene. Dersom kandidatene bare får et medlem, skal de ha rett til å møte med en kandidat til som skal ha tale- og forslagsrett.

§ 6.Kvalitetssikring og rapportering

(1) Alle aktuelle nivå ved universitetet har ansvar for at Kvalitetssystem for utdanning ved UiT følges.
(2) Et ledd i kvalitetssikringen er framdriftsrapportering og midtveisevaluering, jf. § 16 og § 17.

§ 7.Innholdet i doktorgradsutdanningen

(1) Doktorgradsutdanningen er hovedsakelig en vitenskapelig eller kunstnerisk undersøkelse som gjennomføres under aktiv veiledning. Utdanningen omfatter:
-et selvstendig forskningsarbeid, kombinert forsknings- og utviklingsarbeid eller kunstnerisk utviklingsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere.
-en godkjent opplæringsdel
-deltakelse i aktive miljø for forsking eller kunstnerisk utviklingsarbeid, nasjonalt og internasjonalt
-faglig formidling som er nært relatert til doktorgradsarbeidet
-obligatorisk midtveisevaluering, jf. § 17.
(2) Ph.d.-graden tildeles ved kreering på grunnlag av:
-godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
-godkjent doktorgradsavhandling
-godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
-godkjent forsvar av avhandlinga i en offentlig disputas.
(3) Ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid tildeles ved kreering på grunnlag av:
-godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
-godkjent kunstnerisk doktorgradsarbeid
-godkjent forsvar av det kunstneriske doktorgradsarbeidet i en offentlig disputas.

Kapittel II. Opptak

§ 8.Opptakskrav

(1) For opptak til doktorgradsutdanning ved UiT må søkeren ha en mastergrad, jf. beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. For opptak til ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid kan også tilsvarende kunstnerisk kompetanse vurderes. Norsk erfaringsbasert mastergrad (90 studiepoeng) alene gir ikke grunnlag for opptak.
(2) Søkere med utenlandsk høyere utdanning skal vurderes i tråd med universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 3-5 (3).
(3) Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak til doktorgradsutdanningen. I slike tilfeller skal fakultetet på forhånd hente inn en ekstern vurdering av om det selvstendige arbeidet i mastergraden har så høy kvalitet, faglig, metodisk og vitenskapsteoretisk, at det kan være grunnlag for opptak. Slik vurdering skal gjøres av minst en professor/førsteamanuensis fra et relevant fagområde ved en annen institusjon som selv gir doktorgradsutdanning innen det aktuelle fagområdet. Fakultetet skal legge avgjørende vekt på den eksterne vurderinga.
(4) Fakultetet selv kan fastsette ytterligere krav til opptak, slik som for eksempel karakterkrav.
(5) Søkeren må dokumentere at vedkommende har engelskkunnskaper som oppfyller kravene i forskrift om opptak til høgare utdanning § 2-1 (1) eller § 2-2 (7).
(6) Et krav for opptak er tilfredsstillende finansiering av studiet, som hovedregel lønn på nivå med lønns- og driftsmidler, infrastruktur og indirekte kostnader for ei stipendiatstilling.

§ 9.Søknaden

(1) Ei stipendiatstilling som universitetet lyser ut er en studieplass. Søknad på stipendiatstilling er også en søknad om opptak til doktorgradsutdanning. Den som blir ansatt kan bli bedt om å supplere søknaden.
(2) Søkere med annen finansiering enn stipend der universitetet er arbeidsgiver, må søke direkte til fakultetet. Søknaden skal skrives på fastsatt søknadsskjema.
(3) Avhengig av kravene i stillingsutlysningen og/eller søknadsskjemaet skal søker:
-dokumentere den utdanningen som skal ligge til grunn for opptaket
-dokumentere nødvendige engelskkunnskaper
-utarbeide prosjektbeskrivelse/fylla ut søknad som omfatter:
-faglig redegjørelse for prosjektet der det gjøres rede for tema, problemstillinger og valg av teori og metode
-forslag til utdanningsplan
-plan for finansiering, jf. § 8 (6)
-dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser
-plan for tilknytting til aktivt miljø for forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og eventuelle opphold ved andre forskningsinstitusjoner
-plan for faglig formidling
-opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å verne andre sine rettigheter
-redegjørelse om eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan de kan avklares
-vurdering av potensialet for innovasjon og/eller ideer som kan kommersialiseres
-første versjon av datahåndteringsplan for prosjekter som involverer forskningsdata.
(4) Søkere som ikke skal ha arbeidssted ved universitetet, må være tilknyttet et annet aktivt miljø der prosjektet skal gjennomføres. Det må gå fram av søknaden hvor arbeidsstedet skal være. Fakultetet kan likevel stille krav om opphold i relevant fagmiljø ved fakultetet for deler av perioden.
(5) Det skal gå fram av søknaden om prosjektet er avhengig av godkjenning fra forskningsetiske komiteer, personvernombudet, NSD, andre offentlige institusjoner og/eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike godkjenninger bør om mulig være innhentet og følge søknaden.
(6) Fakultetet kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.

§ 10.Vedtak om opptak

(1) Fakultetet selv fatter vedtak om opptak.
(2) Vedtak om opptak skal være basert på en faglig vurdering av prosjektbeskrivelsen og av søkers potensiale for forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid slik dette går fram av søknaden. Dersom det er fastsett opptakstall, og det er flere søkere enn det er plasser, skal rangeringen skje etter en samlet vurdering av søknadene. Faglig relevans for fagmiljøet skal være et moment i vurderingen.
(3) Opptak til doktorgradsutdanning er et vilkår for tiltredelse i stilling som stipendiat. Det kan gjøres foreløpig vedtak om opptak med forbehold om utarbeiding/revisjon av prosjektbeskrivelsen, utdanningsplan, finansiering, opptakskapasitet, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler. I foreløpig vedtak skal søkers utdanning være vurdert og oppfylle opptakskravene, og minst en veileder skal oppnevnes, fortrinnsvis hovedveileder.
(4) Vedtak om opptak og inngåelse av doktorgradsavtalen skal gjøres senest innen tre måneder etter tiltredelse, jf. § 1-3 åttende ledd i forskrift om ansettelsesvilkår, vit. stillinger. Doktorgradskandidat og veiledere skal sammen gjennomgå prosjektbeskrivelsen, og vurdere behov for justeringer. Fullstendig prosjektbeskrivelse skal foreligge innen tre måneder etter tiltredelse.
(5) Det er ikke grunnlag for opptak dersom:
-avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlinga eller det kunstneriske doktorgradsarbeidet.
-de immaterialrettslige avtalene som er inngått er så urimelig at UiT ikke bør medvirke i prosjektet.
-dersom det gjenstår mindre enn ett år fulltidsarbeid med doktorgradsprosjektet ved søknadstidspunktet, skal søknaden avvises. Dette gjelder ikke for søkere som har startet prosjektet som kandidat ved en forskerlinje.

§ 11.Doktorgradsavtalen

(1) Opptak til UiTs doktorgradsutdanning formaliseres ved at en skriftlig avtale underskrives av doktorgradskandidat, veiledere og det fakultet kandidaten er tatt opp ved. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i avtaleperioden. Den skal sikre at kandidaten deltar regelmessig og bidrar aktivt i fagmiljøet og legge til rette for at doktorgradsutdanningen skal kunne gjennomføres innen avtalt tid. UiT fastsetter avtaleskjema.
(2) Følgende forhold skal reguleres i doktorgradsavtalen: studievilkår, utdanningsplan, start- og sluttdato, finansiering, arbeidssted, veiledning og tidspunkt for midtveisevaluering. Omfang av og budsjettplan for driftsmidler skal også reguleres.
(3) Når en kandidat har finansiering av studiet fra, tilsetting hos eller andre tilskudd fra en ekstern part, skal det skrives egen avtale mellom kandidaten, fakultetet og den eksterne parten. Slik avtale skal også opplyse om eventuelle veilederkostnader, leiestedkostnader, indirekte kostnader og annen betaling.
(4) Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur, inkludert støttetjenester for gjennomføring av doktorgradsprosjektet. Institutt/fakultet avgjør hva som er nødvendig utstyr. For kandidater med ekstern finansiering og/eller arbeidsplass skal det gjøres avtale mellom institusjonen og ekstern part i forbindelse med hvert enkelt forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel være gjort ved vedtak om opptak.

§ 12.Opptak til enkeltemner på doktorgradsnivå

Opptakskrav til enkeltemner på doktorgradsnivå fastsettes i emnebeskrivelsen til doktorgradsprogrammet, jf. forskrift om opptak til UiT § 17. Dersom et emne er adgangsbegrenset, må oversikt over prioritering av søkere også fremgå av emnebeskrivelsen. Dersom ikke annet er spesifisert i emnebeskrivelsen kan forskerlinjestudenter ta doktorgradsemner på lik linje med doktorgradskandidater.

Kapittel III. Gjennomføring

§ 13.Studierett

(1) Doktorgradsutdanningen er normert til tre års fulltidsstudier (180 stp.) Doktorgradskandidaten gis studierett for den fastsatte avtaleperioden. Ved pliktarbeid og lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.
(2) Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til doktorgradsavtalen. Dette innebærer at kandidaten mister studieretten, inkludert rett til veiledning, og tilgang til universitetets infrastruktur.
(3) Kandidater beholder studieretten inntil ett år utover den fastsatte avtaleperioden, jf. forskrift om studier og eksamener ved UiT § 47 (2). Utover dette kan fakultetet forlenge studieretten etter søknad fra kandidaten. Fakultetet kan fastsette vilkår for slik forlengelse.
(4) På vilkår av at opplæringsdelen fyller kravene i det aktuelle programmet, kan kandidaten likevel søke fakultetet om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for doktorgraden, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-10.
(5) Semesterregistrering er obligatorisk for doktorgradskandidater i avtaleperioden.
(6) For kandidater som studerer på deltid er det et vilkår at minst 50 % av arbeidstida kan brukes til doktorgradsstudiet, jf. forskrift om ansettelsesvilkår, vit. stillinger § 1-3 (7).
(7) En kandidat har rett til permisjon fra studiet slik det fremgår av forskrift om studier og eksamener ved UiT § 49. Fakultetet selv kan utvide retten til permisjon for sine kandidater i sine utfyllende regler.
(8) Kandidater som har foreldrepermisjon fra doktorgradsutdanningen, kan følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd § 14-10 (4), og NAVs rundskriv til § 14-10 (4) av 18. desember 2006.

§ 14.Opplæringsdelen – formål og innhold

(1) Emne i opplæringsdelen skal være på doktorgradsnivå, og skal blant annet omfatte opplæring i vitenskapsteori, etikk og formidling. Opplæringa skal bidra til at forventet læringsutbytte, slik det fremgår av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring, blir oppnådd. Opplæringsdelen er på 30 studiepoeng, og minst 20 bør avlegges etter opptak. Element i opplæringsdelen bør ikke være eldre enn to år ved avtaleperiodens start.
(2) Fakultetet skal godkjenne emner på doktorgradsnivå som er avlagt ved en annen enhet eller en annen institusjon når de fyller de faglige kravene i opplæringsdelen, jf. uhl. § 3-5e. I emne der det ikke finnes kurstilbud, kan spesialpensum godkjennes som element i opplæringsdelen.
(3) Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal det sørge for at kandidatene får tilsvarende opplæring ved andre fakultet/institusjoner som gir godkjent doktorgradsutdanning.
(4) Søknad om endringer i godkjent plan for opplæringsdelen skal utarbeides i samråd med hovedveileder og avgjøres av fakultetet selv.

§ 15.Veiledning

(1) En doktorgradskandidat skal få individuell veiledning i arbeidet med doktorgradsarbeidet i samsvar med gjeldende retningslinjer​1 og etter tidsnorm som fakultetet har fastsatt.
(2) Fakultetene har, i samråd med veilederne, ansvar for å legge til rette for at kandidatene tar regelmessig del i et aktivt miljø for forsking eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For kandidater som har hovedtilknytning ved en annen institusjon skal avtalen mellom universitetet og den samarbeidende institusjon regulere arbeidsvilkårene og sikre at kandidaten tar del i et aktivt miljø for forsking eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
1Etiske retningslinjer for veiledning ved UiT.

§ 15-1.Oppnevning av veiledere

(1) Kandidaten skal ha minst to veiledere, og en av dem skal oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder skal som hovedregel være tilsett ved UiT og være oppnevnt senest ved avtaleperiodens start.
(2) Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom fakultetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra fakultetet.
(3) Medveileder er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.
(4) Habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6–§ 10 gjeld for veilederne.
(5) Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagfeltet og være aktive innen sitt fagfelt. Minst en av de oppnevnte veilederne skal ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder for kandidater.
(6) Kandidat og veileder kan sammen eller hver for seg be fakultetet om å oppnevne ny veileder. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.
(7) Tvist om veileders og kandidatens faglige rettigheter og plikter kan hver part legge fram for fakultetet til behandling og avgjørelse.

§ 15-2.Veiledningens innhold

(1) Kandidaten skal ha kontakt med sine veiledere med jevne mellomrom.
(2) Veilederne har plikt til å holde seg orienterte om framdriften i kandidatens arbeid og vurdere denne i forhold til framdriftsplanen.
(3) Veilederne har plikt til å følge opp faglige forhold som kan føre til at gjennomføringen av doktorgradsutdanningen blir forsinka, slik at utdanningen kan fullføres innenfor normert tid.
(4) Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser, spørsmål og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av framstillingen, under dette disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og forskningsdata etc. Videre skal veilederne veilede kandidaten i forskningsetiske spørsmål tilknyttet doktorgradsarbeidet.
(5) Veilederne skal veilede kandidaten i UiTs gjeldende prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata.​1
1Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT.

§ 16.Fremdriftsrapportering

(1) Det skal gjennomføres årlig fremdriftsrapportering fra doktorgradskandidat og veileder. Både veileder og kandidat plikter å levere fremdriftsrapport, jf. forskrift om ansettelsesvilkår, vit stillinger § 1-3 (10). Formålet med rapportene er å få grunnlag til å bedre studiekvaliteten, og til å avdekke eventuelle avvik i planlagt studieprogresjon. Frekvensen av, og kvaliteten på, veiledningen bør være et tema i rapportene. Fremdriftsrapportering utgår det året midtveisevaluering etter § 17 avholdes.
(2) Manglende eller mangelfull rapportering fra kandidaten kan føre til tvungen avslutning av utdanninga, jf. § 22-2 (1). Veileder som ikke følger opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.
(3) Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 17.Midtveisevaluering

(1) For hver doktorgradskandidat skal det gjennomføres midtveisevaluering. Midtveisevaluering er en evaluering av den enkelte kandidats progresjon i henhold til doktorgradsavtalen. Hensikten med evalueringa er å vurdere doktorgradsarbeidets fremdrift og kvalitet, og å sikre at kandidaten vil fullføre innen avtalt tid. Dersom vesentlige svakheter ved doktorgradsarbeidet avdekkes, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen. Fakultetet bestemmer formen på midtvegsevalueringen.
(2) Ved midtveisevaluering skal kandidatens utdanningsplan i henhold til doktorgradsavtalen gjennomgås og justeres ved behov. For prosjekter som involverer forskningsdata, skal en oppdatert datahåndteringsplan inngå i midtveisevalueringa.
(3) Semester for midtveisevaluering skal fastsettes i doktorgradsavtalen, og skal gjennomføres innen to år ut i kandidatens studieforløp. Tidspunkt kan justeres dersom kandidaten studerer deltid, har hatt permisjon eller andre lovhjemlede avbrudd. Ut over dette er det ikke mulig å få utsatt midtveisevaluering.

§ 18.Krav til avhandlingen og til det kunstneriske doktorgradsarbeidet

(1) Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder for etikk, faglig nivå og metode innenfor fagområdet. Kandidaten skal gjennom avhandlingen være med på å utvikle ny faglig kunnskap, og avhandlinga skal ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av den vitenskapelige litteraturen i faget.
(2) Det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal være et selvstendig arbeid som oppfyller internasjonale standarder for nivå og etikk innen fagområdet. Sentralt for arbeidet er det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet. Samtidig skal den utøvende eller skapende kunsten følges av en eksplisitt refleksjon som gjør det mulig for å andre å få tilgang til arbeidsmåtene og innsiktene som det kunstneriske utviklingsarbeidet skaper.

§ 18-1.Nærmere om kravene til avhandlingen

(1) Avhandlingen kan være en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeid – en artikkelsamling. I en artikkelsamling må det være sammenheng mellom delene og det må gjøres greie for denne sammenhengen i et sammendrag.
(2) Fakultetet bestemmer hvilket språk som kan brukes i en avhandling.
(3) Avhandlingen skal inneholde et sammendrag både på norsk og på engelsk.

§ 18-2.Nærmere om kravene til det kunstneriske doktorgradsarbeidet

(1) Det kunstneriske resultatet kan bestå av en eller flere deler eller av en samling arbeider som utgjør et hele. Dersom det kunstneriske resultatet består av flere mindre arbeider, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem.
(2) Normalt skal bare arbeider som er produsert i etterkant av opptak til ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid inngå, men unntaksvis kan tidligere arbeider benyttes dersom det har vært en forutsetning i prosjektbeskrivelsen.
(3) Det kunstneriske resultatet skal være et kunstnerisk arbeid på høyt nivå når det gjelder originalitet, uttrykk, koherens og formidling. Det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig, jf. § 20 (2).
(4) Den kritiske refleksjonen skal dokumenteres i form av innlevert materiale, særskilt når det gjelder:
-prosess mht. kunstneriske val og vendepunkt, bruk av teori og metoder, dialog med ulike nettverk og fagmiljøer m.m.
-plassering og beskrivelse av eget kunstnerisk ståsted og arbeid innenfor det aktuelle fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt.
-bidrag til fagutviklingen i feltet, herunder eventuelle faglige nyvinninger.
(5) Kandidaten velger selv medium og form for refleksjonsdelen og for eventuell annen dokumentasjon

(6) Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes for refleksjon og dokumentasjon.

(7) Det skal leveres en kortfattet skriftlig beskrivelse av det kunstneriske doktorgradsarbeidet på engelsk og på norsk. Beskrivelsen skal offentliggjøres.

§ 18-3.Fellesarbeid

(1) Del av fellesarbeid godkjennes som doktorgradsarbeid i den grad doktorgradskandidatens selvstendige innsats kan identifiseres og dokumenteres. Det skal følge med doktorgradsarbeidet ei underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i arbeidet/arbeidene.
(2) For doktorgradsarbeid som inneholder et sammendrag, skal sammendraget være utformet av kandidaten alene.
(3) Dersom et skriftlig arbeid har blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal kandidaten følge de nasjonale og internasjonale normene for medforfatterskap.
(4) Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være hovedforfatter av minst halvparten av artiklene.
(5) Fakultetet selv kan i sine utfyllende regler åpne for at flere kandidater skriver avhandling sammen.

§ 18-4.Arbeid som ikke godtas

(1) En doktorgradskandidat kan ikke levere arbeid eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere eksamener, med mindre arbeidet er en mindre del av doktorgradsarbeidet. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel brukes som grunnlag for arbeid med doktorgradsprosjektet.
(2) Arbeid som er publisert mer enn fem år før avtaleperiodens start, kan ikke være del av avhandlingen. Fakultetet kan dispensere fra dette dersom helt ekstraordinære forhold tilsier det.
(3) Et doktorgradsarbeid som har vært vurdert/er levert til vurdering ved et annet lærested kan ikke leveres.

§ 19.Offentliggjøring og tilgjengelighet

(1) Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputasen. Avhandlingen skal gjøres tilgjengelig i den formen som ble levert inn til vurdering, eventuelt etter omarbeiding med grunnlag i § 26-1.
(2) Det kunstneriske doktorgradsarbeidet skal presenteres offentlig. Refleksjonsdelen og eventuelt annet materiale som inngår i bedømmelsen, skal være tilgjengelig senest to uker før disputasen. Materialet gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til vurdering. Det kunstneriske resultatet sammen med refleksjonsdelen skal dokumenteres i et varig format og arkiveres.
(3) Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av doktorgradsarbeidet, med unntak for utsettelse av dato for offentliggjøring/publisering som er avtalt på forhånd. Slik utsettelse kan avtales mellom doktorgradskandidaten og finansieringskilder/arbeidsgiver når formålet er at disse skal kunne ta stilling til patentering/kommersialisering, jf. lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere.
(4) Ekstern part kan ikke stille som vilkår at hele eller deler av doktorgradsarbeidet ikke skal kunne offentliggjøres eller publiseres.
(5) Ved publisering skal kandidaten følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresser dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.
(6) Publiserte deler av doktorgradsarbeidet eller dokumentasjon av kunstnerisk utviklingsarbeid skal som hovedregel være åpent tilgjengelig enten i tidsskrift med åpen tilgang eller i UiTs vitenarkiv. Upubliserte deler av doktorgradsarbeidet skal gjøres åpent tilgjengelig senest to år etter disputas og upubliserte monografier senest fire år etter disputas. Alle deler av en avhandling skal være åpent tilgjengelige senest innen fem år etter disputas.
(7) Data, metodeoppsett, programkode og anna materiale som danner grunnlag for avhandlingen, skal gjøres åpent tilgjengelig etter Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT.

§ 20.Meldeplikt for resultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

(1) En stipendiat ved UiT har plikt til å melde fra om arbeidsresultat i samsvar med gjeldende reglement.​1
(2) For doktorgradskandidater med ekstern arbeidsgiver skal det gå fram av avtalen mellom universitetet, kandidaten og arbeidsgiveren om kandidaten har meldeplikt.
(3) For kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i doktorgradsavtalen mellom fakultetet og kandidaten.
1Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved UiT.

§ 21.Frivillig avslutning

(1) Doktorgradskandidat og fakultet kan avtale at utdanningen skal avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av doktorgradsutdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål som er knytte til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rett til resultat mv. skal ordnes.
(2) Ved frivillig avslutning fordi kandidaten ønsker å skifte prosjekt eller å gå over til et annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. I denne sammenhengen er overgang til fri grad (dr.philos.) det samme som frivillig avslutning.

§ 22.Vedtak om tvungen avslutning

(1) Vedtak om tvungen avslutning innebærer at doktorgradskandidaten mister sin studierett.
(2) Kandidaten og vedkommende institutt/fakultet skal få anledning til å uttale seg før vedtak om tvungen avslutning treffes.
(3) Dersom det skal vedtas tvungen avslutning for en stipendiat ved UiT, må konsekvensene et slikt vedtak skal ha for ansettelsesforholdet vurderes etter arbeidsrettslige regler.

§ 22-1.Tvungen avslutning ved vitenskapelig uredelighet

Fakultetet selv kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen ved vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven § 8 andre ledd, jf. uhl. § 4-13 (1). Departementet, eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet, er klageinstans for vedtak om tvungen avslutning.

§ 22-2.Tvungen avslutning ved brudd på plikter etter doktorgradsavtalen

(1) Fakultetet selv kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine plikter etter doktorgradsavtalen, jf. uhl. § 4-13 (2). Eksempler på slike avtalebrudd er:
-Kandidaten har brutt informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikten gjentatte ganger eller på vesentlige punkt.
-Framdriften av doktorgradsprosjektet er så mye forsinket at det skaper rimelig tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid, og forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over.
-Gjennomføringen av opplæringsdelen er vesentlig forsinket, av grunner kandidaten selv rår over.
-Kandidaten har handlet på en måte som er i strid med den tilliten som må være mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, medregnet ulovlige forhold knyttet til gjennomføringen av utdanningen som eksempelvis fusk på enkeltemne i opplæringsdelen.
-Finansieringa som er grunnlag for opptak til doktorgradsutdanningen stanses, eksempelvis ved at kandidaten blir sagt opp fra stilling som stipendiat.
(2) Klage over vedtak om tvungen avslutning etter denne bestemmelsen behandles av Nemnda for studentsaker, jf. uhl. § 4-13 (2).

§ 22-3.Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøve

(1) Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i utdanningen kan annullering og utestenging etter uhl. § 4-7 og § 4-8 vedtas. Stipendiater kan ikke utestenges, jf. uhl. § 4-8 (3). Nemnda for studentsaker treffer vedtak om annullering og utestenging. Felles klagenemnd er klageinstans, jf. uhl. § 5-1.
(2) Dersom forholdet er så alvorlig at det er å anse som vitenskapelig uredelighet, kan fakultetet selv vurdere om det gir grunnlag for tvungen avslutning, jf. § 22-1.

Kapittel IV. Fullføring

§ 23.Innlevering

(1) Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før innlevering av doktorgradsarbeidet, jf. § 14.
(2) Hovedveileder har ansvar for å gjøre fakultetet oppmerksom på at doktorgradskandidaten innen kort tid vil levere, slik at arbeidet med oppnevning av bedømmelseskomité kan starte.

§ 24.Oppnevning av bedømmelseskomité

(1) Instituttet foreslår komité.
(2) Fakultetet selv oppnevner en sakkyndig komité (bedømmelseskomité) på minst tre medlemmer til å vurdere doktorgradsarbeidet og disputasen, og oppnevner en leder mellom medlemmene. Sammensetningen av komiteen bør normalt være klarlagt når doktorgradskandidaten leverer avhandlinga.
(3) Komiteen skal settes sammen slik at
-begge kjønn er representerte
-minst ett av medlemmene er tilsett ved UiT
-minst ett av medlemmene ikke er tilknyttet UiT
-minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved en norsk institusjon
-alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
-minst ein medlem har kompetanse over førstestillingsnivå
-flertallet i komiteen er eksterne medlemmer
-flertallet i komiteen er tilsette ved ein doktorgradsgivende institusjon.
(4) Sammensetningen av komiteen skal være begrunnet og eventuelle avvik fra kriteriene skal begrunnes særskilt. Begrunnelsen skal vise hvordan komiteen samlet dekker fagfeltet i doktorgradsarbeidet.
(5) I særlige tilfeller kan fakultetet oppnevne en administrativ leder i tillegg til medlemmene. Administrativ leder skal ikke ta del i den faglige vurderingen av doktorgradsarbeidet.
(6) Fakultetet kan, når det er nødvendig, oppnevne et settemedlem til komiteen.
(7) En som har vært kandidatens medforfatter eller veileder, eller andre som er inhabile etter forvaltningsloven § 6, kan ikke væra medlem i, eller administrativ leder for, komiteen.
(8) Kandidaten skal få melding om forslaget til komité, og få anledning til å komme med skriftlige merknader til forslaget senest innen fem virkedager etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 25.Retting av formelle feil (errata)

(1) Et arbeid som er levert kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for doktorgraden.
(2) Kandidaten kan likevel søke fakultetet om få rette formelle feil etter innlevering. For ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid gjelder dette kun refleksjonsdelen. Med søknaden skal kandidaten legge ved en fullstendig oversikt over alle feil (errata) kandidaten ønsker å rette. Søknaden må leveres senest fire uker før komiteen sin frist for å levere innstillingen. Dersom komiteen har fått kortere frist enn tre måneder på å levere innstillingen, kan fristen kortes forholdsmessig ned. Det kan bare søkes én gang.

§ 26.Bedømmelseskomiteens innstilling

(1) Bedømmelseskomiteen avgir en begrunnet innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden. Innstillingen skal normalt foreligge innen tre måneder etter at komiteen har fått alle deler av doktorgradsarbeidet til vurdering. Dersom doktorgradskandidaten gis anledning til mindre omarbeiding etter § 26-1, løper ny frist fra den dato arbeidet leveres inn på nytt. Det samme gjelder ved ny levering etter § 26-2.
(2) Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon før den avgir sin innstilling. Komiteen kan be veileder om å redegjøre for veiledningen og arbeidet med doktorgradsprosjektet.
(3) Bedømmelseskomiteen gir innstilling til fakultetet på grunnlag av doktorgradsarbeidet og eventuelt tilleggsmateriale. Det skal gå frem av innstillinga om arbeidet er verdig til å forsvares for doktorgraden eller om det bør underkjennes. Dersom komiteen er delt i sin innstilling, skal også dette begrunnes.
(4) Bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle dissenser sendes til fakultetet, og fakultetet skal så snart som mulig oversende innstillinga til kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti virkedager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Dersom kandidaten ikke ønsker å gi merknader, skal vedkommende så raskt som mulig melde skriftlig fra til fakultetet om det.
(5) Dersom kandidatens merknader kan ha betydning for spørsmålet om avhandlingen skal godkjennes, bør merknadene forelegges bedømmelseskomiteen før fakultetet selv gjør vedtak i saken.

§ 26-1.Fakultetets behandling av innstillingen

(1) Fakultetet selv behandler bedømmelseskomiteens innstilling med eventuelle merknader.
(2) Når bedømmelseskomiteens innstilling er enstemmig positiv, er doktorgradsarbeidet verdig forsvar for doktorgraden.
(3) Bedømmelseskomiteen kan anbefale at fakultetet gir kandidaten anledning til en mindre omarbeiding før endelig innstilling blir vedtatt. Komiteen skal i slike tilfeller gi en konkret, skriftlig oversiktlig over hva kandidaten må omarbeide.
(4) Når bedømmelseskomiteen anbefaler at kandidaten gis anledning til mindre omarbeiding skal fakultetet
-vurdere om det er grunnlag for å ta forslaget til følge
-be komiteen gi endelig innstilling uten at doktorgradsarbeidet blir omarbeidet eller
-treffe endelig vedtak på grunnlag av innstillingen og eventuelle merknader fra kandidaten.
(5) Dersom fakultetet tar anbefalingen om mindre omarbeiding til følge, skal kandidaten få en frist for omarbeiding på inntil tre måneder. Det skal fastsettes en ny frist for bedømmelseskomiteen sin endelige innstilling. Kandidaten kan ikke klage over et vedtak som gir anledning til mindre omarbeiding.
(6) Dersom bedømmelseskomiteen finner det nødvendig med dyptgripende endringer når det gjelder teori, hypotese, materiale eller metode for å kunne gi anbefaling om disputas, skal komiteen gi innstilling om underkjenning av doktorgradsarbeidet. Dersom komiteen enstemmig innstiller på underkjenning, og fakultetet legger denne til grunn for sin behandling fatter fakultetet selv vedtak i samsvar med dette.
(7) Dersom bedømmelseskomiteen er delt i sin innstilling, kan fakultetet legge flertallets innstilling til grunn og gjøre vedtak i samsvar med dette.
(8) Dersom fakultetet finner at det er rimelig tvil om bedømmelseskomiteens/flertallets innstilling om underkjennelse skal legges til grunn, kan fakultetet be om nærmere avklaring fra komiteen og/eller nevne opp to nye sakkyndige som gir individuell vurdering, eller oppnevne ny komité, jf. § 25. De sakkyndige skal ikke være tilsatt ved UiT, og skal ikke ha hatt noe å gjøre med doktorgradsarbeidet tidligere. Innstillingen og eventuelle merknader fra kandidaten skal legges ved til de sakkyndige/ny komité. Når avklaringer fra sakkyndige/ny komité foreligger skal disse legges frem for kandidaten som gis anledning til å komme med skriftlige merknader.
(9) Fakultetet skal orientere kandidaten om utfallet av sin behandling av innstillingen.

§ 26-2.Ny levering etter underkjent doktorgradsarbeid

(1) Et doktorgradsarbeid som blir underkjent, kan leveres til ny vurdering i ny utgave én gang. Slik ny levering kan skje først seks måneder og normalt innen to år etter at fakultetet traff vedtak om underkjenning.
(2) Ved ny levering oppnevner fakultetet en ny bedømmelseskomité, der minst ett av medlemmene i den opprinnelige komiteen bør gjenoppnevnes. Ved ny levering etter underkjent avhandling, kan komiteen ikke anbefale mindre omarbeiding.
(3) Kandidaten skal opplyse at arbeidet har vært vurdert tidligere uten at det ble funnet verdig for forsvar. Fakultetet skal informere bedømmelseskomiteen om dette. Komiteen kan få den første innstillingen på forespørsel.

§ 27.Prøveforelesning for ph.d.-graden

(1) Kandidat for ph.d.-graden skal gjennomføre en prøveforelesning. Forelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven for ph.d.-graden og skal være over oppgitt tema. Formålet er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper ut over avhandlingstemaet og evne til å formidle disse. Bedømmelseskomiteen fastsetter tittel på forelesningen.
(2) Tittelen på forelesningen skal kunngjøres etter at avhandlinga er levert, og forelesningen skal avholdes før disputasen. Fakultetet bestemmer tidspunktet.
(3) Fakultetet skal kunngjøre tittelen på prøveforelesningen til kandidaten ti virkedager før den skal finne sted. Temaet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlinga.
(4) Prøveforelesningen skjer på avhandlingsspråket med mindre fakultetet godkjenner noe annet
(5) Komiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått, og skal begrunne vedtaket dersom resultatet er ikke bestått.
(6) Dersom resultatet på prøveforelesningen er ikke bestått, kan kandidaten melde seg til ny prøveforelesning. Prøveførelesingen skal holdes over nytt tema, snarest mulig og senest innen seks måneder. Så langt det lar seg gjøre, skal den vurderes av den samme komiteen. Ny prøveforelesning kan bare avholdes én gang.
(7) Prøveforelesning skal være bestått før disputas kan avholdes.
(8) For ph.d.-graden i kunstnerisk utviklingsarbeid er det ikke krav om bestått prøveforelesning.

§ 28.Forsvar av doktorgradsarbeidet (Disputas)

(1) Disputasen skal så langt råd er holdes innan fire måneder etter at doktorgradsarbeidet er levert.
(2) Tid og sted for disputasen skal offentliggjøres minst ti virkedager før den finner sted. Samtidig skal det gis opplysninger om hvordan doktorgradsarbeidet er offentliggjort.
(3) Disputasen skjer på språket som er benyttet i doktorgradsarbeidet med mindre fakultetet godkjenner noe annet.
(4) Det skal normalt være to opponenter. Fakultetet utpeker disse fra medlemmene av bedømmelseskomiteen. I særlige tilfeller kan fakultetet oppnevne opponenter som ikke har vært medlemmer av komiteen.
(5) Disputasen ledes av dekan eller den som dekanen gir fullmakt til. Den som leder disputasen, gjør kort greie for innleveringen og vurderingen av doktorgradsarbeidet og, når det er aktuelt, for prøveforelesningen. Deretter gjør doktorgradskandidaten rede for siktemålet med og resultatet av doktorgradsarbeidet. Første opponent innleder diskusjonen, og andre opponent avslutter disputasen. Fakultetet kan fastsette en annen rekkefølge og oppgavefordeling mellom opponentene, og mellom kandidaten og første opponent.
(6) Tilhørere som er til stede og som ønsker å opponere ex auditorio (fra publikum), må gi melding om dette til leder for disputasen innen det tidspunktet leder fastsetter og kunngjør ved åpningen av disputasen.

§ 29.Godkjenning av doktorgradsprøven

(1) Etter disputasen melder komiteen skriftlig fra om disputasen er godkjent eller ikke godkjent
(2) Dersom disputasen ikke godkjennes, kan doktorgradskandidaten melde seg til ny disputas. Ny disputas skal gjennomføres snares mulig og senest innen seks måneder. Så vidt mulig skal kandidaten vurderes av den opprinnelige bedømmelseskomiteen. Ny disputas kan bare holdes én gang.
(3) Disputasen må være godkjent før kandidaten kan bli kreert og få vitnemål for doktorgraden.

§ 30.Kreering og vitnemål

(1) Når et flertall i komiteen har godkjent disputasen, er doktorgradskandidaten kreert til philosophiae doctor eller philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid
(2) Universitetet skriv ut vitnemål og diploma supplement.

Kapittel V. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

§ 31.Fellesgrader og cotutelle-avtaler

UiT kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler.

§ 31-1.Fellesgrad

(1) Med fellesgrad menes et samarbeid mellom flere institusjoner der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne.
(2) For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
(3) En fellesgrad skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom UiT og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Universitetsstyret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler.

§ 31-2.Cotutelle-avtale

Med cotutelle-avtale menes felles veiledning av kandidater og samarbeid om utdanning av kandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt faglig og institusjonelt samarbeid.

§ 31-3.Krav ved fellesgrader og cotutelle-avtale

(1) Avtale om fellesgrad og cotutelle må som et minimum regulere opptak, finansiering, opplæringsdel, veiledning, opphold ved institusjonene, rapporteringsplikt, doktorgradsarbeidets språk, doktorgradsarbeidets form, bedømmelse, gradstildeling, vitnemål og rettigheter til resultater. Cotutelle-avtale undertegnes av dekan med de begrensninger som følger av andre ledd. Fellesgradsavtaler skal undertegnes av rektor.
(2) I avtale om fellesgrad og cotutelle kan rektor dispensere fra denne forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige ut fra de faglige kvalitetskravene som stilles til en tilsvarende doktorgrad ved UiT. Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.
(3) Doktorgradsutdanningen ved samarbeidsinstitusjonen må også ha et omfang av tre års normert studietid. Kandidaten må tas opp ved begge institusjonene.

Kapittel VI. Klage

§ 32.Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og avslag på godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak til doktorgradsstudiet, vedtak om opphør av studierett og avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages til Nemnda for studentsaker etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Klage skal sendes til fakultetet.

§ 33.Klage over karakterfastsettelse eller formelle feil ved eksamen i opplæringsdelen

Forskrift om studier og eksamener ved UiT gjelder ved klage over karakterfastsettelse ved eksamen og ved klage over formelle feil ved gjennomføringen av eksamen i opplæringsdelen av doktorgradsutdanningen.

§ 34.Klage over ikke bestått doktorgradsarbeid med disputas

Underkjenning av doktorgradsarbeidet, prøveforelesning eller disputas kan påklages til Nemnda for studentsaker etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg, jf. uhl. § 4-13 fjerde ledd. Klage skal sendes til fakultetet.

Kapittel VII. Ikrafttredelse

§ 35.Ikrafttredelse

(1) Forskriften trer i kraft fra og med 1. januar 2023. Samtidig oppheves forskrift 25. oktober 2012 nr. 1150 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT).
(2) Den som når denne forskrift trer i kraft har studierett på doktorgradsutdanning ved UiT etter forskrift 25. oktober 2012 nr. 1150 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), beholder de rettigheter som fremkommer i forskrift 25. oktober 2012 nr. 1150 dersom dette er til gunst for vedkommende.