➦ Gå til opprinnelig kunngjort versjon

Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften)

DatoFOR-2009-06-26-864
DepartementKommunal- og distriktsdepartementet
PublisertI 2009 hefte 8
Ikrafttredelse01.10.2009, 01.01.2010
Sist endretFOR-2025-06-27-1479 fra 01.08.2025
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2005-06-17-101-§4, LOV-2005-06-17-101-§5a, LOV-2005-06-17-101-§6, LOV-2005-06-17-101-§8, LOV-2005-06-17-101-§9, LOV-2005-06-17-101-§10, LOV-2005-06-17-101-§12, LOV-2005-06-17-101-§14, LOV-2005-06-17-101-§15, LOV-2005-06-17-101-§16, LOV-2005-06-17-101-§17, LOV-2005-06-17-101-§18, LOV-2005-06-17-101-§19, LOV-2005-06-17-101-§20, LOV-2005-06-17-101-§21, LOV-2005-06-17-101-§22, LOV-2005-06-17-101-§23, LOV-2005-06-17-101-§24, LOV-2005-06-17-101-§25, LOV-2005-06-17-101-§26, LOV-2005-06-17-101-§27, LOV-2005-06-17-101-§29, LOV-2005-06-17-101-§30, LOV-2005-06-17-101-§31, LOV-2005-06-17-101-§32, LOV-2005-06-17-101-§33, LOV-2005-06-17-101-§34, LOV-2005-06-17-101-§35, LOV-2005-06-17-101-§39, LOV-2005-06-17-101-§41, LOV-2005-06-17-101-§46, LOV-2005-06-17-101-§50, LOV-2005-06-17-101-§51, LOV-1981-03-13-6-§51a
Kunngjort30.06.2009   kl. 15.50
Rettet02.02.2021 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming)
KorttittelMatrikkelforskriften

Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) 26. juni 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 4, § 5a, § 6, § 8, § 9, § 10, § 12, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 20, § 21, § 22, § 23, § 24, § 25, § 26, § 27, § 29, § 30, § 31, § 32, § 33, § 34, § 35, § 39, § 41, § 46, § 50 og § 51 og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 51a.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1712, 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284, 18 des 2013 nr. 1599, 18 sep 2015 nr. 1060, 6 nov 2015 nr. 1282, 8 mars 2017 nr. 296, 30 nov 2017 nr. 1861, 27 feb 2019 nr. 158, 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 13 nov 2020 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2021), 2 feb 2021 nr. 297, 20 des 2022 nr. 2398 (i kraft 1 juli 2023), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).
Rettelser: 02.02.2021 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming).

Kapitteloversikt:

Del 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Innledning

§ 1.Sentral matrikkelstyresmakt

Statens kartverk er sentral matrikkelstyresmakt.

§ 2.Definisjoner

I forskriften menes med

a.matrikkelenhet av eldre type, matrikkelenhet som er tildelt matrikkelnummer etter tidligere regelverk, jf. matrikkellova § 5 tredje ledd, uten å være grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie eller festegrunn;
b.registrert eier av en matrikkelenhet,
-den eller de som har grunnbokshjemmel som eier til matrikkelenheten, når matrikkelenheten er registrert i grunnboken,
-den eller de som har grunnbokshjemmel til seksjonene, når matrikkelenheten er seksjonert og eierseksjonssameiet ikke er etablert på festet eiendom,
-den eller de som har registrert seg som eier av matrikkelenheten etter § 62b andre eller tredje ledd, når matrikkelenheten ikke er registrert i grunnboken,
-samt den eller de som av skattemyndighetene er oppført som eier av matrikkelenheten, når opplysninger om dette er tatt inn i matrikkelen;
c.registrert fester av en matrikkelenhet,
-den eller de som har grunnbokshjemmel som fester til matrikkelenheten, når matrikkelenheten er registrert i grunnboken,
-den eller de som har grunnbokshjemmel til seksjonene, når matrikkelenheten er seksjonert og eierseksjonssameiet er etablert på festet eiendom,
-den eller de som har registrert seg som fester av matrikkelenheten etter § 62b andre eller tredje ledd, når matrikkelenheten ikke er registrert i grunnboken,
-samt den eller de som av skattemyndighetene er oppført som fester av matrikkelenheten, når opplysninger om dette er tatt inn i matrikkelen;
d.offisiell adresse, den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen;
e.adressenavn, navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen;
f.adressenummer, et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, veg, sti, plass eller område;
g.bruksenhetsnummer (bolignummer), en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenheten innenfor en adresserbar bygning eller bygningsdel;
h.adressetilleggsnavn, nedarvet bruksnavn, navn på en institusjon eller bygning, grendenavn eller annet stedsnavn, brukt som del av den offisielle adressen;
i.vegadresse, adresse i form av et adressenavn og et adressenummer;
j.matrikkeladresse, adresse i form av et gårds- og bruksnummer og et eventuelt festenummer, eventuelt også et undernummer;
k.matrikkeladressenavn, stedsnavn knyttet til en offisiell adresse som er gitt som en matrikkeladresse som ikke er tildelt adressetilleggsnavn;
l.umatrikulert grunn, grunneiendom eller festegrunn som var lovlig opprettet før grunneiendomsdelen av grunneiendoms- adresse- og bygningsregisteret (GAB-registeret) ble satt i kraft i vedkommende kommune og som ikke er tildelt eget matrikkelnummer;
m.autorisert eiendomslandmåler, person med gyldig landmålerbrev;
n.landmåleren, vedkommende autoriserte eiendomslandmåler som er pekt ut til å bestyre oppmålingsforretningen i samsvar med matrikkellova § 35 andre ledd;
o.stedfestingsavtale, en avtale om eksisterende grense for matrikkelenhet, lokalisering av eksisterende punktfeste, eller stedfesting av stedbunden rettighet som gjelder en del av en matrikkelenhet;
p.teig, en lukket mangekant i matrikkelens kartplan med sider som følger grensene der en grunneiendom, en anleggseiendom, en festegrunn, et jordsameie, et uteareal til en eierseksjon eller en matrikkelenhet av eldre type, skjærer jordoverflaten;
q.anleggsprojeksjonsflate, projeksjonen av en anleggseiendom i matrikkelens kartplan.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 20 des 2022 nr. 2398 (i kraft 1 juli 2023), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

Kapittel 2. Matrikkelen

§ 3.Innhold i matrikkelen

(1) Matrikkelen omfatter opplysninger om
a.matrikkelenheter, herunder
-matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, samlet fast eiendom
-navn, postadresse, og fødsels-, d- eller organisasjonsnummer til registrerte eiere og festere, og hvordan disse opplysningene er hentet inn
-kontaktpersons navn, postadresse, og fødsels-, d- eller organisasjonsnummer
-areal, grenselinjer og grensepunkt med kvalitetsangivelse
-hjelpelinjer og hjelpepunkt
-kulturminner
-forurensninger i grunnen
-historikk, bl.a. opplysninger om tidligere oppmålingsforretninger
-referanser til stedfestingsavtaler
-avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane
-framsatt krav om sak for jordskifteretten
b.bygninger, herunder
-bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal
-antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis
-bygningsstatus, og bygningshistoriske opplysninger
-kontaktpersons navn, postadresse, og fødsels-, d- eller organisasjonsnummer
c.bruksenheter i bygning, herunder
-bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal og byggeår
-antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang
-vannforsyning, avløp, energikilder og oppvarming
d.pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger
e.adresser til matrikkelenheter, bygninger og bruksenheter, herunder opplysninger om grunnkrets, stemmekrets, kirkesokn, tettsted, postnummer og poststedsnavn.
(2) Matrikkelen skal videre omfatte stedfesting av opplysningene med koordinater, arkivreferanser og opplysninger om sammenheng mellom matrikkelenheter, adresser og bygninger. Matrikkelen skal også inneholde opplysninger som identifiserer den som har endret eller egenregistrert opplysninger i matrikkelen, og grunnlaget for føringen, herunder tidspunktet for føringen.
(3) Matrikkelen kan i egen tilleggsdel inneholde tilsvarende opplysninger om matrikkelenhet, adresse og bygning til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon, herunder opplysninger om renovasjon, privat vannforsyning, avløpsrensing, septiktank, nedgravd brenselstank og bygningsmaterialer samt referanse til sak eller arkiv.
(4) Matrikkelen kan i tillegg inneholde andre opplysninger om matrikkelenhet, adresse, bygning og bruksenhet som er nødvendig for ordning, drift og føring av matrikkelen.
(5) Matrikkelen kan inneholde opplysninger om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom etter lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., opplysninger om det er gitt konsesjon for et erverv, opplysninger om at et erverv ikke fører til deling av en driftsenhet, samt en grunneiendomstabell.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 mars 2017 nr. 296 (i kraft 18 april 2017), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 20 des 2022 nr. 2398 (i kraft 1 juli 2023), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 4.Matrikkelsystemet

(1) Statens kartverk kan i forskrift, instruks eller spesifikasjon gi utfyllende regler om matrikkelsystemet, om innholdet i matrikkelen og om føring av opplysninger i matrikkelen.
(2) Statens kartverk skal påse at matrikkelen blir forvaltet og oppbevart på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, herunder at det jevnlig tas sikkerhetskopier.
(3) Statens kartverk, kommuner og andre som fører opplysninger i matrikkelen, eller noen som på deres vegne behandler matrikkelopplysninger, skal utøve forebyggende sikkerhetstjeneste for matrikkelen i henhold til lov om nasjonal sikkerhet. Kommune som overlater til andre å føre matrikkelen, skal gi forhåndsmelding om dette til Statens kartverk.
(4) Departementet kan bestemme at Statens kartverk i nærmere avgrensede tilfeller skal føre opplysninger som ellers føres av kommunen. Bestemmelser som gjelder kommunens føring, gjelder da tilsvarende for Statens kartverk. Statens kartverk skal varsle kommunen om slik føring i god tid og ikke med kortere varsel enn seks uker.
(5) Skattemyndighetene skal utlevere opplysninger som nevnt i § 3 første ledd bokstav a, b, c og e, til matrikkelen i omfang og etter ordning avtalt med Statens kartverk så langt eier eller rettighetshaver av vedkommende matrikkelenhet, bygning eller bruksenhet har plikt til å gi opplysningene til skattemyndighetene.
0Endret ved forskrifter 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 5.Godkjenning av person som skal føre matrikkelen

(1) Person som skal føre opplysninger i matrikkelen, skal ha gjennomført Statens kartverks kurs i matrikkelføring. Statens kartverk kan godkjenne personen for å føre alle eller bestemte typer opplysninger. Dersom vedkommende ikke lenger skal føre opplysninger i matrikkelen, skal kommunen straks gi melding til Statens kartverk som skal trekke godkjenningen tilbake. Tilsvarende gjelder offentlige organer som fører opplysninger i matrikkelen med hjemmel i matrikkellova § 22 tredje ledd.
(2) Statens kartverk kan trekke tilbake godkjenning dersom godkjent person behandler matrikkelen i strid med regler i eller med hjemmel i matrikkellova.
(3) Godkjenning for egenregistrering av opplysninger, gjøres etter reglene i § 10c.
0Endret ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

Kapittel 3. Felles bestemmelser om føring av matrikkelen m.m.

0Overskrift endret ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 6.Kontroll av rekvisisjon og krav om matrikkelføring

Kommunen skal kontrollere om rekvisisjon av oppmålingsforretning eller krav om matrikkelføring har mangler eller feil når kommunen tar imot rekvisisjonen eller kravet. Finner kommunen at rekvisisjonen eller kravet må rettes, skal kommunen underrette den som har satt fram rekvisisjonen eller kravet, om hva som må rettes. Etterkommer ikke vedkommende kommunens krav innen fastsatt frist, kan kommunen avvise rekvisisjonen eller kravet om matrikkelføring.

0Endret ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 7.Matrikkelnummer m.m.

(1) Matrikkelnummeret for grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie skal bestå av gårdsnummer og bruksnummer. Bruksnummeret inngår i en fortløpende nummerering innenfor gårdsnummeret.
(2) Matrikkelnummer for festegrunn skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Festenummeret inngår i en fortløpende nummerering av festegrunn på vedkommende grunneiendom eller jordsameie.
(3) Matrikkelnummer for eierseksjon skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Dersom eierseksjonen ligger på festegrunn, skal festenummeret være en del av matrikkelnummeret. Seksjonsnummeret inngår i en fortløpende nummerering av eierseksjonene på vedkommende grunneiendom, anleggseiendom, eller festegrunn.
(4) Grunneiendom skal få samme gårdsnummer som eiendommen blir utskilt fra. Anleggseiendom og jordsameie skal få samme gårdsnummer som tilliggende grunneiendom. Dersom særlige grunner foreligger, kan enheten få annet gårdsnummer. Ved opprettelse av nytt gårdsnummer eller andre større endringer i gårdsnummerseriene, skal det innhentes godkjenning fra Statens kartverk.
(5) Matrikkelnummer som har vært brukt før, men som går ut ved sammenslåing, omnummerering, reseksjonering og lignende, skal ikke brukes på nytt.
(6) Matrikkelnummeret skal være tilknyttet et kommunenummer eller liknende kjennemerke, for entydig identifikasjon gjennom hele matrikkelen.
(7) Opplysninger om areal, grenselinjer og grensepunkt skal beskrives med angivelse av opplysningenes kvalitet og pålitelighet.
(8) Alle eiendomsteiger skal oppgis som sluttede polygoner, om nødvendig ved bruk av hjelpelinjer og hjelpepunkt. Hjelpelinjer og hjelpepunkt angir at vedkommende grenseforløp er ukjent.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 8.Melding til tinglysing

(1) Kommunen skal sende særskilt melding til tinglysing for hver enkelt forretning. Som melding skal det brukes særskilt rapport produsert i matrikkelsystemet. Meldingen med eventuelle vedlegg skal inneholde tilstrekkelig med opplysninger og dokumentasjon til at opprettelse, endring, sletting eller sammenslåing av matrikkelenhet kan registreres i grunnboken.
(2) Kommunen skal sammen med meldingen dessuten sende eventuelle andre dokumenter som har ligget til grunn for matrikkelføringen og som skal tinglyses.
(3) Melding som gjelder arealoverføring, kan bare omfatte to matrikkelenheter.
0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2010), 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 9.Utstedelse av matrikkelbrev m.m.

(1) Kommunen skal utstede matrikkelbrev ved opprettelse av ny matrikkelenhet, sammenslåing, endring av festegrunn eller eierseksjon og arealoverføring i samsvar med matrikkellova § 24 tredje ledd første punktum.
(2) Kommunen skal også utstede matrikkelbrev i sak som gjelder
a.grunn til offentlig veg- eller jernbane
b.matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller umatrikulert festegrunn
c.registrering av jordsameie eller endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie
d.grensejustering
e.klarlegging av eksisterende grense m.m. etter matrikkellova § 17 med de unntak som framgår av forskriften her § 36 tredje ledd.
(3) Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppmålingsforretningen. I sak som gjelder seksjonering eller reseksjonering, som ikke krever oppmålingsforretning, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har begjært seksjonering eller reseksjonering. I sak som gjelder sammenslåing, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har krevd sammenslåing.
(4) Kommunen skal utstede matrikkelbrev når dette kreves av
a.noen som har gjort det sannsynlig at de eier eller fester, alene eller sammen med andre, vedkommende matrikkelenhet
b.staten, fylkeskommunen eller kommunen
c.andre som er nevnt i matrikkellova § 9, jf. matrikkellova § 29 andre ledd.
(5) Matrikkelbrev skal være datert og vise hva som er registrert om enheten på vedkommende tidspunkt. Matrikkelbrev omfatter ikke opplysninger lagret i kommunal tilleggsdel av matrikkelen. Matrikkelbrev skal sendes med elektronisk kommunikasjon dersom mottakeren har bedt om dette. Slikt brev trenger ikke egen signering dersom oversendelsen følger kravene til elektronisk kommunikasjon og arkivering. Matrikkelbrev skal ellers være skriftlig og attestert med underskrift eller stempel av kommunen, og følge et standardisert oppsett godkjent av Statens kartverk.
(6) Dersom en grense som gjelder en annen matrikkelenhet enn den det utstedes matrikkelbrev for, er merket eller målt på nytt, skal kommunen sende brev med et relevant utdrag av matrikkelen om dette til registrert eier og registrert fester av vedkommende enhet, jf. matrikkellova § 24 tredje ledd fjerde punktum. Utdraget kan begrenses til å vise hvilke grenser som er merket eller målt, og eventuelt andre endringer eller tilføyelser av betydning for vedkommende matrikkelenhet.
(7) Når kommunen fører matrikkelen etter krav eller rapport fra jordskifteretten, utstedes ikke matrikkelbrev. Kommunen skal sende melding til jordskifteretten om føringen når jordskifteretten krever det. Når kommunen har matrikkelført en rapport om resultatet av jordskiftesak, jf. § 47 første ledd i forskriften her, skal kommunen sende et relevant utdrag av matrikkelen til registrerte eiere og festere av de berørte enhetene. Utdraget skal vise endringer og tilføyelser i matrikkelen som følger av matrikkelføringen.
(8) Utdrag av matrikkelen skal være datert. Utdraget sendes med elektronisk kommunikasjon dersom vedkommende ikke har reservert seg mot dette.
(9) Egenerklæring som stat, statsforetak, fylkeskommune og kommune skal bruke ved arealoverføring eller opprettelse av ny matrikkelenhet, for grunn som skal brukes til offentlig veg eller jernbane, skal følge et standardisert oppsett godkjent av Statens kartverk.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 10.Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen m.m.

(1) Føring i matrikkelen som innebærer retting, endring eller tilføying av opplysninger, også sletting av matrikkelenhet, skal dokumenteres og arkiveres.
(2) Registrerte eiere og festere av berørte matrikkelenheter skal få mulighet til å uttale seg. Organet som står for rettingen, kan kreve at uttalelsen skal være grunngitt og undertegnet. Retten til å gi forhåndsuttalelse gjelder ikke når matrikkelføringen bare omfatter registertekniske forhold, som når kommunen fører opplysninger om hjelpelinjer og hjelpepunkt.
(3) En matrikkelenhet som ikke lenger eksisterer i marka, kan slettes ved at enheten føres ut av matrikkelen. Enheten kan ikke slettes uten at alle tinglyste heftelser er slettet, og enheten er ført ut av grunnboken.
(4) Sletting av anleggseiendom knyttet til planlagt tiltak når tillatelsen til tiltaket er gyldig, kan bare skje på begjæring av den som har grunnbokshjemmel som eier.
(5) Sletting av eierseksjon kan skje etter:
a.kommunalt vedtak om reseksjonering ved sammenslåing av eierseksjoner etter eierseksjonsloven § 20 og § 21 første ledd
b.kommunalt vedtak om sletting av et eierseksjonssameie etter eierseksjonsloven § 22 andre ledd, jf. matrikkellova § 26 andre ledd
c.begjæring fra sameierne om oppløsning av et eierseksjonssameie.

Ved sletting etter første punktum bokstav a og c må det legges fram samtykke fra eventuelle panthavere.

(6) Kommunen kan legge til, endre eller forenkle opplysninger om hjelpelinjer og hjelpepunkt når dette er mer dekkende for matrikkelenhetens antatte beliggenhet og naboforhold.
(7) Registrerte eiere og festere av berørte matrikkelenheter skal underrettes om føringen, eventuelt med relevant utdrag av matrikkelen. Hvis føringen gjelder likt for et stort antall enheter, kan underretningen skje gjennom annonse i lokalavis eller kommunal informasjonskanal.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 13 nov 2020 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 10a.Omregistrering

(1) Eksisterende matrikkelenhet som er gitt offisiell betegnelse før iverksettingen av matrikkellova, og som ved etableringen av matrikkelen ble registrert med feil matrikkelenhetstype, kan registreres som henholdsvis
a.grunneiendom
b.jordsameie
c.matrikkelenhet av eldre type.
(2) Kommunen skal varsle registrerte eiere og festere av matrikkelenheten med frist på minst tre uker for eventuelle merknader før omregistreringen.
(3) Det må foreligge dokumentasjon for at enheten oppfyller vilkårene for vedkommende matrikkelenhetstype. Dersom noen har grunnbokshjemmel som fester til enheten, kan omregistrering ikke gjøres uten at dette er avklart med tinglysingsmyndigheten.
0Tilføyd ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), endret ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 10b.Føring av opplysninger om eksisterende matrikkelenhet fra eldre dokumenter

(1) Kommunen kan føre inn opplysninger om eksisterende grenser og teiger basert på opplysninger fra målebrev, jordskiftekart eller liknende offentlige dokumenter som redegjør for grensen på en etterrettelig måte, så lenge
a.det ikke er referert noen avtale om grensen etter matrikkellova § 19
b.det ikke allerede er matrikkelført en oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning om grensen.
(2) Føringen kan bare gjelde matrikkelførte enheter og kan ikke innebære en reell endring av grenser eller punktfeste.
(3) Kommunen skal varsle berørte parter om føringen og innholdet i denne. Det skal settes en frist på minst tre uker for eventuelle merknader. I varslet skal kommunen spørre partene om de er kjent med eventuelle senere rettshandler som har betydning for føringen. Dersom kommunen finner det riktig å endre føringen, skal kommunen sende nytt varsel.
(4) Kommunen skal bekrefte matrikkelføringen ved å sende relevant utdrag av matrikkelen til berørte registrerte eiere og festere, og opplyse om klageretten.
0Tilføyd ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 10c.Egenregistrering av opplysninger i matrikkelen

(1) En registrert eier eller fester av en matrikkelenhet, kan komplettere opplysninger om vedkommende matrikkelenhet ved å registrere opplysningene elektronisk i matrikkelen. Statens kartverk skal underrette eventuelt andre registrerte eiere og festere om kompletteringen.
(2) Statens kartverk fastsetter hvilke opplysninger som kan kompletteres på denne måten, og de nærmere vilkårene for slik komplettering, herunder med hvilken form og framgangsmåte registreringen skal skje. Det skal benyttes betryggende metode for å autentisere den eller dem som gis tilgang til slik registrering.
(3) Opplysninger som legges inn etter matrikkellova § 27 første ledd, skal registreres atskilt fra opplysninger som føres på annet grunnlag.
(4) Statens kartverk kan stoppe for videre egenregistrering dersom det blir lagt inn uvedkommende eller villedende opplysninger eller ordningen blir brukt på en måte som er til hindrer for sikker drift eller matrikkelen som et ensartet og pålitelig register. Statens kartverk skal underrette registrerte eiere og festere og merke de aktuelle opplysningene.
0Tilføyd ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 10d.Form og framgangsmåte ved krav om komplettering etter matrikkellova § 27 andre ledd

(1) Kommunen bestemmer form og framgangsmåte når den pålegger registrerte eiere eller festere å framskaffe opplysninger etter matrikkellova § 27 andre ledd. Kommunen skal tilby dem som har reservert seg mot digital kommunikasjon, en egnet manuell framgangsmåte.
(2) Gjelder pålegget opplysninger som omfattes av ordningen med egenregistrering etter § 10c, kan kommunen åpne for at pålegget etterkommes ved å benytte ordningen med egenregistrering. Kommunen må kontrollere at opplysninger som ikke er lagt inn ved hjelp av ordningen med egenregistrering, fyller kravene til komplettering, legge de inn i matrikkelen på vegne av vedkommende eier eller fester, og underrette eventuelle andre registrerte eiere og festere av matrikkelenheten om kompletteringen.
(3) Føring av andre opplysninger enn dem som omfattes av ordningen med egenregistrering etter § 10c, skal skje etter reglene i matrikkellova § 26 om retting.
(4) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende når pålegget settes fram av Statens kartverk. Ansvaret for kontroll og innleggelse m.m. i samsvar med andre ledd, ligger da til Statens kartverk.
0Tilføyd ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 10e.Retting som følge av endrede opplysninger om kommunegrense eller riksgrense

(1) Statens kartverk kan føre matrikkelen som følge av vedtatte endringer i kommuneinndelingene, ved å endre matrikkelnumre, og koder og identifikasjonsnumre knyttet til matrikkelenheter, adresser og kretser.
(2) Dersom vedtatte endringer i kommuneinndelingen medfører at en matrikkelenhet må splittes i flere teiger, fører Statens kartverk de nødvendige endringene i matrikkelen så langt dette kan føres med hjelpepunkt. Det samme gjelder endringer i matrikkelen som følge av endrede opplysninger om riksgrensen.
(3) Registrerte eiere og festere av berørte matrikkelenheter skal underrettes om føringen, eventuelt med relevant utdrag av matrikkelen. Hvis føringen gjelder likt for et stort antall enheter, kan underretningen skje gjennom annonse i lokalavis eller med bistand fra kommunene gjennom kommunal informasjonskanal.
0Tilføyd ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

Kapittel 4. Innsyn, utlevering og behandling av matrikkelopplysninger

§ 11.Innsyn i matrikkelen etter matrikkellova § 29

(1) Statens kartverk skal gjøre rede for hva slags behandling av opplysninger som skjer ved føring av matrikkelen.
(2) Enhver som er registrert i matrikkelen, skal få oppgitt hvilke matrikkelenheter, adresser, bygninger eller bruksenheter vedkommende står registrert under og i hvilken egenskap vedkommende er registrert i matrikkelen.
(3) Enhver som er registrert i folkeregisteret med fast bosted, skal få oppgitt hvilke adresser som ifølge matrikkelen er registrert nær bostedet, hvilke matrikkelenheter som er knyttet til adressene og hvem som står oppført som registrerte eiere og festere av matrikkelenhetene.
(4) Enhver registrert eier eller registrert fester av en matrikkelenhet, skal få oppgitt hvilke matrikkelenheter som ifølge matrikkelen grenser til eller ligger nær egen matrikkelenhet, og hvem som står oppført som registrerte eiere og festere til disse.
(5) Enhver registrert eier eller registrert fester av en matrikkelenhet, skal få oppgitt alle registrerte opplysninger om enheten, herunder opplysninger om hvem andre som står oppført som registrerte eiere og festere av matrikkelenheten, og om adresser, bygninger og bruksenheter som er knyttet til enheten. Det samme gjelder den som kan dokumentere en bruksrett til enheten som kan sidestilles med en eier- eller festerett. Dersom enheten er en eierseksjon, gjelder retten til innsyn også den seksjonerte enheten. Dersom bruksretten bare gjelder en del av enheten, gjelder retten til innsyn ikke opplysninger som ikke vedrører bruksretten.
(6) Krav om innsyn i matrikkelen etter andre til femte ledd settes fram overfor kommunen. Krav om innsyn etter andre og femte ledd kan også settes fram overfor Statens kartverk, men Statens kartverk kan henvise til kommunen å gi innsyn i opplysninger fra kommunal tilleggsdel. Rett til innsyn omfatter ikke opplysninger om fødselsnummer. Rett til innsyn omfatter heller ikke opplysninger om personer som har fortrolig eller strengt fortrolig adresse, eller andre opplysninger underlagt reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven kapittel III.
(7) Innsyn etter første til femte ledd skal gis vederlagsfritt. For innsyn hvor det også begjæres utskrift av matrikkelkartet, kan det kreves gebyr etter § 16 fjerde ledd.
0Endret ved forskrifter18 des 2013 nr. 1599 (i kraft 1 jan 2014), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 12.(Opphevet 1 jan 2014 ved forskrift 18 des 2013 nr. 1599.)

§ 13.(Opphevet 1 jan 2014 ved forskrift 18 des 2013 nr. 1599.)

§ 14.(Opphevet 1 jan 2014 ved forskrift 18 des 2013 nr. 1599.)

§ 15.Bruk av data fra det offentlige kartverket

(1) Kommunene skal levere data fra det offentlige kartverket til bruk i matrikkelen etter vedtak av Statens kartverk. Dataene skal leveres i samsvar med gjeldende kartleggingsstandard i det aktuelle området.
(2) Slike data kan utleveres til bruk i oppmålingsforretninger og ved innsyn etter matrikkellova § 29. Utlevering eller viderebruk til andre formål kan bare skje etter avtale med kommunen.

Kapittel 5. Gebyr og betaling

§ 16.Gebyr for arbeid etter matrikkellova

(1) Gebyr for arbeid etter matrikkellova skal betales etter regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet for kommunen. Kommunen kan i tillegg kreve dekket nødvendige tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift.
(2) Kommunen skal ikke kreve gebyr for
a.sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter
b.fastsetting av samlet fast eiendom
c.fastsetting av adresse
d.føring av opplysninger i matrikkelen i andre saker uten oppmålingsforretning med unntak av saker etter matrikkellova § 19.
(3) Kommunen skal heller ikke kreve gebyr etter matrikkellova for opprettelse eller endring av eierseksjon. Kommunen kan likevel ta gebyr for oppmålingsforretning ved opprettelse av eierseksjon som omfatter uteareal, eller ved nytt eller endret uteareal til eksisterende eierseksjon, jf. eierseksjonsloven § 15 første ledd.
(4) Kommunen kan ta særskilt gebyr per matrikkelbrev og utdrag av matrikkelen som er utstedt skriftlig etter kapittel 3 i forskriften her. Gebyret skal ikke overstige 175 kroner for brev eller utdrag under 10 sider og 350 kroner for større brev eller utdrag. For matrikkelbrev utstedt etter § 9 fjerde ledd kan kommunen ta et særskilt gebyr per utstedt matrikkelbrev når dette sendes med elektronisk kommunikasjon. Gebyret skal ikke overstige 175 kroner.
(5) Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i § 18 og § 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet.
0Endret ved forskrifter 30 nov 2017 nr. 1861 (i kraft 1 jan 2018), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 17.Gebyr for landmålerbrev

(1) For søknad om landmålerbrev, inkludert en autorisasjonsprøve, betales et gebyr på 9000 kroner. Dersom det formelle grunnlaget for søknaden underkjennes og vedkommende ikke gis anledning til å ta autorisasjonsprøve, betales et redusert gebyr på 1500 kroner.
(2) For gjentatt autorisasjonsprøve uten ny søknad betales et gebyr på 1500 kroner.
(3) For søknad om godkjenning etter yrkeskvalifikasjonsloven § 8, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 3-3, betales et gebyr på 5000 kroner.
0Opphevet ved forskrift 18 des 2013 nr. 1599 (i kraft 1 jan 2014), tilføyd ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

Kapittel 6. Tidsfrister og klage

§ 18.Frister i saker som krever oppmålingsforretning

(1) Når rekvisisjon for oppmålingsforretning er mottatt og det ikke er avtalt noe annet med rekvirenten, skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføringen innen 16 uker.
(2) Når det er nødvendig med tillatelse etter plan- og bygningsloven eller seksjoneringsvedtak for å få saken matrikkelført, løper ikke fristen før tillatelsen eller vedtaket foreligger. Fristen forlenges for den tiden som går med til tinglysing og supplering av opplysninger fra rekvirenten. Fristene løper ikke når føringen blir påklaget eller når føringen er avhengig av avgjørelse i klagesak. Dersom kommunen har sendt krav om forskuddspliktig gebyr, løper ikke fristen så lenge dette ikke er betalt.
(3) Fristen forlenges for den tiden som går med til utsettelse med hjemmel i § 39 andre ledd. Kommunen kan dessuten forlenge fristen med ytterligere fire uker dersom dette er nødvendig for å få parter til å møte til oppmålingsforretningen. Kommunestyret selv kan i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren.
(4) Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterligere to måneder, skal gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel.
(5) En avtale om lengre frist for matrikkelføring etter matrikkellova § 35 første ledd, gjelder bare inntil tre år før det må settes fram en ny rekvisisjon.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 19.Frister i saker som ikke krever oppmålingsforretning

(1) Kommunen skal behandle og eventuelt matrikkelføre følgende krav om matrikkelføring innen seks uker:
a.sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter,
b.referanse til stedfestingsavtale når slikt krav ikke fremmes i forbindelse med oppmålingsforretning,
c.fastsetting av samlet fast eiendom,
d.gjennomført sak for jordskifteretten og andre rettsinstanser.

Det samme gjelder krav om retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. som ikke krever oppmålingsforretning.

(2) Krav fra jordskifteretten om opprettelse, sammenslåing eller sletting av matrikkelenhet mens sak for jordskifteretten pågår, skal matrikkelføres innen to uker. Det samme gjelder krav fra jordskifteretten om arealoverføring, endring av festegrunn, matrikulering av umatrikulert grunn og registrering av uregistrert jordsameie og endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie.
(3) Fristene regnes fra kravet er mottatt til matrikkelbrev er utstedt eller annen underretning om føringen er gitt. Fristene kan forlenges i samsvar med § 18 andre ledd.
(4) Dersom kommunen oversitter fristene, skal eventuelt gebyr for matrikkelføringen avkortes med en tredjedel.
(5) Frister i saker etter eierseksjonsloven som ikke krever oppmålingsforretning, framgår av eierseksjonsloven § 14.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 30 nov 2017 nr. 1861 (i kraft 1 jan 2018), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 20.Klageorgan

(1) Statsforvalteren er klageorgan for
a.kommunale enkeltvedtak etter matrikkellova og andre kommunale avgjørelser som kan påklages med hjemmel i matrikkellova § 46
b.avgjørelser fattet av Statens kartverk etter § 4 fjerde og femte ledd i forskriften her
c.avgjørelser som kan påklages med hjemmel i matrikkellova § 46, fattet av Statens kartverk på grunnlag av statsforvalterens avgjørelse etter § 26 tredje ledd i forskriften her.
(2) Departementet er klageorgan for vedtak om tildeling og tilbaketrekking av landmålerbrev, jf. matrikkellova § 46 første ledd bokstav m.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 2 feb 2021 nr. 297.

§ 21.Beregning av klagefrist

Klagefristen løper fra det tidspunktet parten har mottatt underretning om avgjørelsen. Dette omfatter også mottatt matrikkelbrev eller annen underretning om føring i matrikkelen.

0Endret ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 22.Supplerende regler om klage m.m.

(1) I tillegg til saker som nevnt i matrikkellova § 46 kan det også klages etter forvaltningsloven VI over avgjørelser om
a.omregistrering etter § 10a i forskriften her
b.føring av opplysninger om eksisterende matrikkelenhet fra eldre dokumenter etter § 10b i forskriften her.
(2) Ved klage over tildeling eller endring av offisiell adresse er klageretten begrenset til
a.hvilken gate, veg eller liknende som en bygning eller eiendom skal ha adresse til
b.hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt adressen
c.feil ved tildelingen av adressenummer eller bruksenhetsnummer.
(3) En klage eller omgjøring som gjelder føring av ny grense, jf. matrikkellova 33 tredje ledd, skal behandles etter reglene om fastsetting av ny grense selv om dette gjør at fristen på to år etter § 25 fjerde ledd i forskriften her blir overskredet. Blir klagen framsatt eller omgjøringsavgjørelsen fattet mer enn ett år etter at matrikkelbrevet er utstedt, skal saken behandles etter reglene om klarlegging av eksisterende grense.
(4) Det kan ikke klages på føringer etter § 10c eller § 10e. Det kan heller ikke klages på føring av hjelpelinjer eller hjelpepunkt.
(5) Når klage etter matrikkellova § 46 er framsatt, skal kommunen vurdere om føringen av opplysninger i matrikkelen skal utsettes etter forvaltningsloven § 42. Dersom føringen allerede er foretatt, skal det anmerkes i matrikkelen at føringen er påklaget og kan bli omgjort.
(6) Dersom klageorganet mener at en innføring i grunnboken blir uriktig som følge av vedtaket i klagesaken, skal det be kommunen sende melding om dette til tinglysingsmyndigheten.
0Endret ved forskrifter 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

Del 2. Saker som krever oppmålingsforretning

Kapittel 7. Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning

§ 23.Rekvisisjon

(1) Oppmålingsforretning kan rekvireres av den som kan kreve matrikkelføring i vedkommende sak etter matrikkellova § 9 og § 14 til 17. Dersom kravet settes fram i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav a, og gjelder endring eller grensejustering av bortfestet festegrunn, skal det foreligge samtykke fra den som har grunnbokshjemmel som fester.
(2) Gjelder rekvisisjonen en matrikkelenhet i sameie, skal den kreves av samtlige sameiere dersom sameiet ikke har vedtatt at styret eller annet organ eller person har fullmakt til å framsette krav på vegne av sameiet. Det skal legges ved en skriftlig fullmakt som ikke er over ett år gammel. Advokater behøver ikke å legge fram skriftlig fullmakt, med mindre kommunen finner grunn til å kreve det. Gjelder rekvisisjonen seksjonert grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn, gjelder reglene i eierseksjonsloven kapittel VI og VII.
(3) Ved begjæring om seksjonering der eierseksjoner skal ha uteareal, eller reseksjonering som endrer uteareal tilhørende eierseksjoner, skal det ligge ved rekvisisjon av oppmålingsforretning over utearealet.
(4) En rekvisisjon av oppmålingsforretning skal ha en form som er godkjent av Statens kartverk. Rekvisisjonen skal være underskrevet av rekvirenten, og gi opplysninger om
a.hva som blir rekvirert
b.hjemmelsgrunnlaget for kravet om matrikulering
c.matrikkelnummeret til matrikkelenheten forretningen gjelder
d.berørt areal og berørte grenser og naboenheter vist på kart med tilstrekkelig klarhet og nøyaktighet
e.referanser til offentlige tillatelser og vedtak som må foreligge for at forretningen skal kunne matrikkelføres
f.annen dokumentasjon som kommunen trenger for å gjennomføre og matrikkelføre forretningen.
(5) Ved matrikulering av umatrikulert grunn skal rekvisisjonen også omfatte dokumentasjon som bekrefter eiendomsretten eller festeretten. Ved krav om matrikulering etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til h skal rekvisisjonen også omfatte dokumentasjon som bekrefter grunnlaget for kravet.
(6) Ved registrering av uregistrert jordsameie eller endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie, skal rekvisisjonen også opplyse om hvem som er antatt å ha andeler i sameiet og størrelsen på andelene. Rekvisisjonen skal opplyse om hvilke grunneiendommer som berøres av forretningen.
(7) Det skal framgå av rekvisisjon som gjelder grensejustering, endring av festegrunn og arealoverføring, at de som skal samtykke i matrikkelføringen, er informert om rekvisisjonen. Dette vilkåret gjelder ikke når forretningen er rekvirert etter matrikkellova § 9 bokstav c eller f.
(8) Ved grensejusteringer kan kommunen kreve at det blir dokumentert at justeringen ikke vil være i strid med vedtatt arealplan, konsesjonsgrenser eller andre bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov.
(9) En rekvisisjon om klarlegging av eksisterende grense som ikke er merket med godkjente grensemerker, kan ikke nektes på grunnlag av matrikkellova § 35 tredje ledd.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 13 nov 2020 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 24.Tilbaketrekking av rekvisisjon

Rekvirenten kan trekke rekvisisjonen fram til oppmålingsforretning er avsluttet. Rekvisisjonen kan likevel ikke trekkes dersom enheten er opprettet i matrikkelen.

§ 25.Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

(1) Når det foreligger særlige grunner, kan rekvirenten søke om at en ny matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført, jf. matrikkellova § 6 andre ledd. Før enheten blir opprettet, skal kommunen sette en frist for når oppmålingsforretningen skal være fullført. Kommunen skal sende melding om opprettelsen til de som ellers skulle vært varslet om oppmålingsforretningen. Første til tredje punktum gjelder ikke ved endring av festegrunn, matrikulering av umatrikulert grunn, registrering av uregistrert jordsameie, arealoverføring eller grensejustering.
(2) Søknaden skal være begrunnet, og det skal være vedlagt et kart som viser en fullstendig oversikt over samtlige grenser for enheten på en tilstrekkelig nøyaktig og entydig måte slik at foreløpige grenser kan føres inn i matrikkelen samtidig med at enheten blir opprettet. Kommunen kan kreve at partene i forvegen gis anledning til å møtes i marka for å ta stilling til eksisterende og foreløpige grenser.
(3) Med særlige grunner menes bl.a. tilfeller der det er hensiktsmessig at grensene først blir endelig merket etter at området er opparbeidet med veger eller annen infrastruktur, og grensene for enheten er fastsatt i vedtatt reguleringsplan eller liknende.
(4) Dersom fullføringen vil å ta mer enn to år, kan bare merkingen gjenstå. Møtet med partene og innmålingen av grensen må være gjennomført, og opplysningene om dette må være ført i matrikkelen, før det har gått to år. Det kan ikke settes lengre frist enn fem år regnet fra tinglysingstidspunktet for opprettelsen av matrikkelenheten. I saker som ikke krever tinglysing, regnes fristen fra tidspunktet for opprettelsen i matrikkelen.
(5) Etter at møtet med partene, innmålingen av grensene og føringen av dette i matrikkelen er gjennomført, eller det har gått to år, regnes de nye grensene som fastsatt slik de er ført i matrikkelen.
(6) Dersom det i forbindelse med merkingen av grensene er behov for å gjøre mindre avvik fra fastsatt grense etter femte ledd for å få en hensiktsmessig grense ut fra forholdene i terrenget, kan den som utfører forretningen, samtykke i dette. Reglene for oppmålingsforretning og matrikkelføring av grensejustering gjelder så langt de passer. Slik tilpassing kan skje senest fem år etter opprettelsen i matrikkelen.
0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2010), 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 26.Fullføring av oppmålingsforretning m.m. etter vedtak av statsforvalteren

(1) Statsforvalteren kan besørge fullføring av en oppmålingsforretning som ikke er fullført innen oppgitt frist, jf. matrikkellova § 35 fjerde ledd. Dette omfatter også matrikkelføring av oppmålingsforretning som ikke er matrikkelført innen oppgitt frist. Kommunen skal varsles tre uker før det blir gjort vedtak.
(2) Statsforvalteren kan be Statens kartverk bistå med å utarbeide grunnlaget for utsetting av oppdraget, utforming av kontrakt for arbeidet og kontroll av det utførte arbeidet. Statsforvalteren skal være oppdragsgiver og inngå kontrakt med den som utfører oppdraget. Kommunen skal straks oversende sakens dokumenter til statsforvalteren og bistå statsforvalteren så langt det er nødvendig for å gjennomføre og matrikkelføre oppmålingsforretningen. Kommunen skal redegjøre for eventuelle forhold som vil være til hinder for å fullføre saken.
(3) Statsforvalteren kan avgjøre at Statens kartverk, eller en kommune statsforvalteren har inngått avtale med, skal matrikkelføre forretningen.
(4) Når matrikkelføringen er gjennomført, skal kommunen der matrikkelenheten ligger, få oversendt dokumenter som gjelder oppmålingsforretningen og matrikkelføringen for arkivering.
(5) Det skal ikke betales ytterligere gebyr for fullføring av oppmålingsforretninger etter denne paragrafen. Kommunen der matrikkelenheten ligger, må dekke kostnadene med eventuelle nye tinglysingsgebyr.
0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2010), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 13 nov 2020 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2021), 2 feb 2021 nr. 297.

Kapittel 8. Vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning

§ 27.Dokumentasjon og felles vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning

(1) Ved matrikkelføring av sak som krever oppmålingsforretning, skal kommunen kontrollere at alle nødvendige offentlige tillatelser, andre vedtak og annen nødvendig dokumentasjon foreligger, herunder
a.protokoll for gjennomføring av forretningen, med et innhold som oppfyller vilkårene i § 38
b.redegjørelse for eventuelle tilpasninger eller mindre avvik fra offentlige tillatelser eller andre vedtak som ligger til grunn for oppmålingsforretningen
c.hvilke matrikkelenheter en ny matrikkelenhet opprettes fra eller på
d.erklæring fra landmåleren om at matrikkelen og grunnboken og andre dokumenter som er lagt fram under forretningen, er undersøkt for de berørte arealene når det gjelder grenser, bruksretter og servitutter
e.at partene er informert om hvorvidt landmåleren eller andre som har utført arbeid med oppmålingsforretningen, er personlig eller økonomisk knyttet til noen av partene
f.kart og koordinater over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen
g.hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring
h.erklæring fra landmåleren om at oppmålingsforretningen er utført i samsvar med god landmålerskikk, og at oppgaver utført på landmålerens vegne er kontrollert og funnet i orden.
(2) Kommunen skal også kontrollere om
a.rekvirenten på tidspunktet for matrikkelføringen fortsatt har hjemmel til å rekvirere oppmålingsforretning eller til å kreve matrikkelføring
b.det foreligger fullmakt fra part som er representert ved fullmektig, og om det går fram at fullmektigen på vegne av parten kan ta stilling til de forholdene som kreves matrikkelført
c.det foreligger dokumenter som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i kommunale tillatelser eller andre vedtak
d.det foreligger dokumenter vedrørende rettigheter som partene ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen
e.det foreligger en begrunnelse som oppfyller vilkårene for eventuelt ikke å merke eller måle alle grensene.
(3) Stedfestingsavtaler som gjelder stedbundne rettigheter, kan refereres i matrikkelen etter reglene i § 44 som ledd i matrikkelføringen av en oppmålingsforretning. Rekvirenten må angi hvilke stedfestingsavtaler som blir krevd referert på denne måten. Dersom begjæringen gjelder rettigheter som forutsettes tinglyst sammen med forretningen, skal kommunen behandle kravet om å referere vedkommende stedfestingsavtale når kommunen får saken tilbake fra tinglysingsmyndigheten.
(4) Gjelder matrikkelføringen opprettelse av en ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, skal det ligge ved en særskilt begrunnelse.
(5) Kravet om tillatelse etter plan- og bygningsloven gjelder ikke for matrikulering av eiendomsutforming som inngår i tiltak som er unntatt fra kravet om søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, dersom tiltaket og eiendomsutformingen er godkjent gjennom plan, konsesjon, tillatelse eller godkjenning etter annen lov. Øvrige krav til dokumentasjon gjelder. Kommunen skal kontrollere at det foreligger dokumentasjon for at kravet om matrikulering er i samsvar med planen, konsesjonen, godkjennelsen eller tillatelsen for tiltaket behandlet etter vedkommende lov.
(6) Ny grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn kan opprettes i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til h selv om vilkåret etter matrikkellova § 10 andre ledd ikke foreligger.
(7) Nye matrikkelenheter som er større enn 100 daa, kan opprettes uten at alle eksisterende grenser blir merket og målt dersom arealet for den nye enheten i hovedsak er angitt som landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift i kommuneplanens arealdel. Unntaket gjelder ikke eksisterende grenser mot areal som blir brukt eller skal brukes til bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom primærnæring.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 28.Opprettelse av nytt jordsameie

Nytt jordsameie kan bare opprettes av jordskifteretten.

0Endret ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 29.Matrikulering av anleggseiendom

(1) Ved opprettelse av anleggseiendom skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte nødvendig skriftlig avtale eller annet nødvendig rettsgrunnlag som gir rett til oppføring av den bygning eller konstruksjon som anleggseiendommen skal omfatte.
(2) En del av en bygning som skal danne en selvstendig anleggseiendom, skal være en separat enhet som er konstruksjonsmessig og funksjonelt skilt fra andre deler av bygningen. Anleggseiendom i sjø skal være fast og varig forbundet med grunnen eller landet.
(3) Anleggseiendom i undergrunnen skal beskrives som et lukket volum.
(4) Festegrunn kan ikke inngå som del av anleggseiendom.
(5) Anleggseiendom kan ikke opprettes på en slik måte at
a.det dannes anleggseiendom som består av flere separate volum eller
b.del av grunneiendom som overlappes av anleggseiendommens anleggsprojeksjonsflate, ikke kan nyttes som grunneiendom på en hensiktsmessig måte.
(6) Innretninger som kan registreres i petroleumsregisteret eller i akvakulturregisteret, kan ikke etableres som anleggseiendom.
0Endret ved forskrifter 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 20 des 2022 nr. 2398 (i kraft 1 juli 2023).

§ 30.Unntak fra kravet om matrikulering av grunn som kan festes bort

(1) Et dokument om forpakting eller annen leie av grunn kan tinglyses uten at grunnen blir matrikulert som egen matrikkelenhet, når forholdet ikke er i strid med jordlova § 12 om deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- eller skogbruk, og ett av følgende vilkår er oppfylt:
a.Bruksretten gir ikke rett til eksklusiv bruk av et bestemt areal.
b.Arealet er mindre enn 12m​2 .
c.Bruksretten gjelder anlegg av ledninger over eller under bakken.
d.Bruksretten er ikke til hinder for at bruken av retten kan flyttes til et annet sted på matrikkelenheten, og slik flytting kan skje uten ulempe for leier, bortleier eller panthaver.
(2) Tinglysingsmyndigheten kan likevel bestemme at forholdet ikke kan tinglyses før grunnen er matrikulert som egen matrikkelenhet.
0Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2010), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 31.Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn

(1) Ved matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte dokumentasjon for eiendomsrett eller festerett.
(2) Kommunen skal undersøke om det er gitt nødvendige tillatelser etter de ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet.
(3) Gjelder saken eksisterende umatrikulert festegrunn, skal det også foreligge dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten.
0Endret ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 32.Registrering av jordsameie

(1) Ved registrering av uregistrert jordsameie skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte en erklæring om
a.hvilke grunneiendommer som har andel i jordsameiet, og størrelsen på andelene
b.hvorvidt noen har motsatt seg at jordsameiet registreres.
(2) Ved registrering av uregistrert jordsameie skal det være sannsynliggjort at arealet som skal registreres, faller innenfor definisjonen av jordsameie gitt i matrikkellova.
(3) Vilkårene i første ledd gjelder også ved endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie. Ny klarlegging av grensene for matrikkelenheten er bare nødvendig når noen av partene krever det. Dersom jordsameiet er registrert i grunnboken, sender kommunen melding om endringen til tinglysing. Tinglysingsmyndigheten avgjør i slike tilfeller endelig om vilkårene for endringen er oppfylt og sender melding om dette til kommunen.
0Endret ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 33.Arealoverføring

(1) Ved arealoverføring kan det overføres areal mellom tilgrensende grunneiendommer. Arealoverføring kan også benyttes for jordsameie som er registrert i grunnboken. Arealoverføring kan dessuten benyttes der den ene eller begge enhetene er anleggseiendom. I slike tilfeller overføres volum mellom enhetene. Arealoverføring kan ikke omfatte deler av festegrunn.
(2) Grunn eller volum kan ikke trekkes fra eller legges til en matrikkelenhet dersom dette kommer i strid med kravene som gjelder vedkommende matrikkelenhetstype.
(3) Areal eller volum kan bare overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for å sammenslå arealet eller volumet med matrikkelenheten er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende areal eller volum med det overførte arealet eller volumet. Kommunen kan gjøre unntak fra dette i samsvar med reglene i § 43 andre ledd i forskriften her.
(4) Fra en seksjonert grunneiendom eller anleggseiendom kan det bare overføres areal eller volum som er registrert som fellesareal.
(5) Arealoverføring kan gjennomføres i samsvar med matrikkellova § 9 første ledd bokstav f også når arealet overføres fra
a.et jordsameie som ikke er registrert i matrikkelen eller i grunnboken
b.et område med flere matrikkelenheter hvor grensene mellom enhetene ikke er kjent. Arealet som overføres fra hver enhet, kan angis som en brøkdel av samlet overført areal.
(6) Ved arealoverføring skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte en erklæring om eiendomsoverdragelse av det areal som overføres samt erklæringer fra eventuelle panthavere om pantefrafall. Når den eller de som har grunnbokshjemmel som eier, er den samme for begge matrikkelenhetene, skal det ikke foreligge erklæring om eiendomsoverdragelse.
(7) Erklæringen om eiendomsoverdragelsen skal inneholde opplysninger om kjøpesum og verdi som kreves for beregning av dokumentavgift. Gjelder overdragelsen areal til offentlig veg- eller jernbanegrunn er det tilstrekkelig at eiendomsretten stadfestes med egenerklæring, jf. matrikkellova § 24 fjerde ledd.
(8) Det må foreligge samtykke til arealoverføringen fra dem som har grunnbokshjemmel som eier og dem som har grunnbokshjemmel som fester til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Er matrikkelenheten seksjonert, må det foreligge samtykke fra dem som har grunnbokshjemlene til seksjonene i sameiet. For matrikkelenheter som ikke er innført i grunnboken, må det foreligge samtykke fra dem som har registrert seg som eier eller fester av matrikkelenheten etter § 62b andre eller tredje ledd. For matrikkelenhet i sameie, gjelder § 23 andre ledd tilsvarende. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav f. Samtykke fra festere er ikke nødvendig når festeretten er knyttet til festegrunn som overføres ubeskåret fra en grunneiendom til en annen.
(9) Dersom partene ønsker det, er det tilstrekkelig å påvise eksisterende grense på kart.
(10) Krever arealoverføringen samtykke etter jordlova § 12, konsesjon etter konsesjonsloven eller egenerklæring om konsesjonsfrihet, skal delingssamtykke, konsesjon eller egenerklæring følge erklæringen om eiendomsoverdragelse. Kommunen skal ikke matrikkelføre arealoverføringen dersom kommunen finner at overdragelsen rammes av delingsforbudet i jordlova § 12 eller trenger konsesjon, jf. konsesjonsloven § 15.
(11) Tinglysingsmyndigheten skal motta dokumenter for arealoverføringen og alle nødvendige tilleggsdokumenter i en samlet forsendelse.
(12) Kommunen kan kreve at partene selv håndterer dokumentutforming og utveksling av pengeytelser, eller at de lar seg bistå av eiendomsmegler, advokat eller liknende.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 20 des 2022 nr. 2398 (i kraft 1 juli 2023), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 33a.Endring av festegrunn

(1) Ved endring av festegrunn kan grunn tilføres eller fratrekkes festegrunnen, slik at den blir en større eller mindre del av vedkommende grunneiendom eller jordsameie. Grunn som tilføres eller fratrekkes, kan ikke omfatte uteareal til eierseksjon. Dersom endringen ikke overskrider skrankene for grensejustering, kan den regnes som grensejustering og behandles etter bestemmelsene om dette.
(2) Som endring av festegrunn regnes også
a.overføring av areal mellom to festegrunner som begge er del av samme grunneiendom eller jordsameie
b.splitting av festegrunn i to festegrunner når grunneiendommen eller jordsameiet som festegrunnen er en del av, ikke samtidig tilføres eller fratrekkes areal, og saken ikke gjelder punktfeste eller omfatter grensejusteringer
c.omgjøring av punktfeste til festegrunn med bestemte grenser. Grensene skal merkes og måles i samsvar med matrikkellova § 34 første ledd og § 41 i forskriften her.
(3) Dersom partene ønsker det, er det tilstrekkelig å vise eksisterende grense på kart.
(4) Krever endringen samtykke etter jordlova § 12, konsesjon etter konsesjonsloven eller egenerklæring om konsesjonsfrihet, må dokumentasjonen nevnt i § 27 i forskriften her også omfatte nødvendig samtykke, konsesjon eller egenerklæring.
(5) Dersom festegrunnen er festet bort, skal dokumentasjonen også omfatte samtykke fra dem som har grunnbokshjemmel som fester. Er festegrunnen seksjonert, må det foreligge samtykke fra dem som har grunnbokshjemlene til seksjonene. For festegrunner som ikke innført i grunnboken, må det foreligge samtykke fra dem som har registrert seg i matrikkelen som fester av festegrunnen etter § 62b andre eller tredje ledd. Når flere fester matrikkelenheten i fellesskap, gjelder § 23 andre ledd tilsvarende. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen etter matrikkellova § 9 første ledd bokstav f. Dersom festegrunn som er festet bort, får redusert deler av arealet, må det også foreligge dokumentasjon for at pantefrafall og avlysing av stedbundne rettigheter ikke er nødvendig, eller erklæring om
a.pantefrafall fra den som har tinglyst pant i festeretten
b.avlysing av stedbunden rettighet i det aktuelle arealet fra den som har tinglyst slik rettighet i festeretten.
(6) Tinglysingsmyndigheten skal motta dokumenter for endringen og alle nødvendige tilleggsdokumenter i en samlet forsendelse. Ved tinglysing av splitting av festegrunn skal alle heftelser i bestående festegrunn overføres til de nye festegrunnene.
(7) Kommunen kan kreve at partene selv håndterer dokumentutforming og utveksling av pengeytelser mellom partene, eller at de lar seg bistå av eiendomsmegler, advokat eller liknende.
0Tilføyd ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), endret ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 34.Grensejustering

(1) Ved grensejusteringer skal dokumentasjonen nevnt i § 27 også omfatte
a.arealregnskap for involverte matrikkelenheter og overførte arealer, og eventuelt tidligere grensejusteringer
b.dokument fra kommunen som viser at grensejusteringen ikke fører til deling i strid med jordlova § 12
c.verdianslag for involverte matrikkelenheter.
(2) En grensejustering skal gjelde eksisterende felles grense. Grensejusteringer kan utføres mellom grunneiendommer, anleggseiendommer, uteareal til eierseksjoner, jordsameie og festegrunn som ikke er punktfeste. En grensejustering kan også gjelde grenser for en matrikkelenhet av eldre type. En grensejustering kan ikke endre en matrikkelenhet på en måte som gjør at enheten ikke oppfyller kravene som gjelder vedkommende matrikkelenhetstype.
(3) Ved grensejustering kan arealet for involverte enheter økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 500 m​2. En enhet kan likevel ikke avgi areal som i sum overstiger 20 prosent av enhetens areal før justeringen. For anleggseiendom kan volumet økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 1000 m​3.
(4) Grensejustering skal ikke redusere eller øke verdien på noen av de involverte enhetene med mer enn folketrygdens grunnbeløp.
(5) Dersom summen av denne og tidligere gjennomførte grensejusteringer etter matrikkellova overskrider arealgrensen i tredje ledd, kan forretningen ikke gjennomføres som grensejustering.
(6) Det skal foreligge samtykke til grensejusteringen fra dem som har grunnbokshjemmel som eier og dem som har grunnbokshjemmel som fester til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Er matrikkelenheten seksjonert, må det foreligge samtykke fra dem som har grunnbokshjemlene til seksjonene. For matrikkelenheter som ikke er innført i grunnboken, må det foreligge samtykke fra dem som har registrert seg som eier og dem som har registrert seg som fester av matrikkelenheten etter § 62b andre eller tredje ledd. For matrikkelenhet i sameie, gjelder § 23 andre ledd tilsvarende. Omfatter matrikkelenheten felles bolig for ektefelle eller registrert partner, skal vedkommende gi sitt samtykke til grensejusteringen. Ved bruk av fullmektig, må det gå særskilt fram av fullmakten at fullmektigen har adgang til å ta bindende standpunkt til grensejusteringen. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen, jf. matrikkellova § 9 første ledd bokstav b til f.
(7) Vilkårene i tredje til femte ledd gjelder ikke matrikkelenhet som i sin helhet er regulert til samferdselsformål, når justeringen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 35.Uteareal til eierseksjon

(1) Tinglysingsmyndigheten kan kreve at eksklusiv bruksrett for eierseksjon til del av ubebygd fellesareal, skal være klarlagt i oppmålingsforretning og være ført i matrikkelen før tinglysing.
(2) Det kan ikke matrikkelføres nytt eller endret uteareal til eierseksjon på festegrunn som er registrert som punktfeste.

§ 36.Klarlegging av eksisterende grense, punktfeste og stedbunden rettighet

(1) I tillegg til de som er nevnt i matrikkellova § 17 første ledd, kan følgende kreve at klarlegging av eksisterende grense, punktfeste eller stedbunden rettighet kan holdes som en egen oppmålingsforretning:
a.de som kan sannsynliggjøre at de eier, fester eller har stedbundne rettigheter i fast eiendom som berøres av vedkommende grense, punktfeste eller rettighet
b.tingretten, namsmannen eller medhjelper ved tvangssalg.
(2) Kommunen kan kreve at den som får klarlagt eksisterende grense, punktfeste eller stedbunden rettighet, eller vedkommendes representant under oppmålingsforretningen, kvitterer for klarleggingen.
(3) Når klarleggingen utføres som egen sak og gjelder grense, punktfeste eller rettighet som er koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning, og nye koordinater ikke avviker fra tidligere koordinater med mer enn 10 cm, skal kommunen underrette partene om dette uten å utstede matrikkelbrev. Matrikkelbrev skal likevel utstedes når dette er særskilt krevd, jf. § 9 fjerde ledd.
(4) Klarlegging av eksisterende grense kan også omfatte grenser for en matrikkelenhet av eldre type.
0Endret ved forskrifter 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 13 nov 2020 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

Kapittel 9. Oppmålingsforretning

§ 37.Varsel om oppmålingsforretning

(1) Varsel om oppmålingsforretning skal sendes til
a.rekvirenten
b.registrerte eiere og festere av matrikkelenhetene som forretningen gjelder og tilstøtende matrikkelenheter. Dersom forretningen berører uteareal til eierseksjon, skal varselet sendes både til registrerte eiere og festere av eierseksjonssameiet og registrerte eiere av berørte seksjoner
c.registrerte eiere og festere av matrikkelenheter på motsatt side av veg, dersom grenseforløpet, kombinert med en bestemt vegbredde fastlagt av kommunen, får betydning for matrikkelenheten
d.den som har godtgjort å være eier eller fester av berørt grunn
e.den som står oppført som rettighetshaver til stedbunden rettighet i grunnboken, dersom rettigheten berøres av endrede grenser i oppmålingsforretningen, eller den som har godgjort å ha slik rettighet.
(2) Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløs undergrunn eller luftrom skal registrerte eiere og festere av matrikkelenheter som ligger nærmere enn 20 meter fra anlegget, varsles. Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløst område i sjø skal registrerte eiere og festere av matrikkelenheter som ligger nærmere enn 250 meter fra anlegget, varsles. Varslet skal i tillegg kunngjøres i minst to aviser alminnelig lest på stedet.
(3) Når den som skal varsles etter første til tredje ledd er et sameie organisert med eget styre, kan varsel sendes vedkommende styreleder.
(4) Varselet skal gis på dokumenterbar måte senest to uker før oppmålingsforretningen. De som skal varsles, kan godta kortere frist og annen varsling.
(5) Varselet skal opplyse om
a.tid og sted for forretningen
b.hvilken matrikkelenhet forretningen gjelder (matrikkelenhet, hjemmelsforhold)
c.hva forretningen gjelder
d.hvem som er landmåleren
e.hvem som blir varslet, og i hvilken egenskap (rekvirent, nabo m.m.)
f.den videre saksgangen
g.hvilke dokumenter landmåleren har som grunnlag for forretningen
h.klageadgang, klagefrist og til hvem en eventuell klage skal settes fram.
(6) Varselet skal anmode partene om å
a.peke ut sine grenser og stedbundne rettigheter under forretningen
b.gi melding til kommunen så snart som mulig dersom en kjenner til at andre enn dem som er nevnt i varselet, kan bli berørt av forretningen.
(7) Gjelder en oppmålingsforretning samtlige grenser i en del av kommunen, kan innkalling til orienterende møte skje ved annonser, oppslag e.l. Til senere møter gjelder reglene om varsling i første til sjuende ledd.
(8) Dersom en sak stanser opp fordi det er nytteløst å få klarlagt hvem som er part, eller hvor varsel skal sendes, kan varsling skje ved lysing i Norsk lysingsblad og én eller flere lokalaviser. Varselet skal i slike tilfeller være gitt minst to uker på forhånd regnet fra den dagen kunngjøringen sto i Norsk lysingsblad.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 38.Protokoll

(1) Protokollen fra oppmålingsforretningen skal inneholde opplysninger om
a.bakgrunnen for oppmålingsforretningen, inkludert
-saksreferanse, dato og sted for forretningen
-forretningens formål
-hvilke matrikkelenheter forretningen gjelder
-hvem som rekvirerte forretningen
-når oppmålingsforretningen er rekvirert
-vedtak om utsatt oppmålingsforretning
b.varsling og oppmøte, inkludert
-dato for varsling, varslingsmåten og eventuelle merknader til varslingen
-hvem som er varslet, og eventuelle parter som ikke er varslet, og hvilken matrikkelenhet eller rettighet vedkommende representerer
-deltakernes navn og signatur og i hvilken egenskap vedkommende møter
-navn og signatur for den som utfører oppmålingsforretningen
c.forretningens gang, inkludert
-framlagte dokumenter som beskriver aktuelle grenser og rettsforhold
-beskrivelse av grenser og grensemerker, punkt for punktfester, inngåtte forlik, voldgift og spesielle partspåstander
-avtaler om grensejusteringer med partenes underskrift
-beskrivelse av rettighetsforhold, hvordan rettighetsforholdene skal være etter forretning, inngåtte forlik, avtaler om avløsning eller flytting, voldgift og spesielle partspåstander
-hvilke punkter og linjer som den som utførte forretningen, stedfestet på grunnlag av opplysninger i matrikkelen, andre dokumenter eller partenes påstander
-redegjørelse for eventuelle avvik fra tillatelsen etter plan- og bygningsloven, vedtak om seksjonering eller annet grunnlag for utsetting av nye grenser
d.om landmåleren eller andre som har utført arbeid med oppmålingsforretningen, står i noe personlig eller økonomisk forhold til noen av partene, og hvordan partene eventuelt er informert om dette.
(2) Protokollen skal inneholde et kart med påtegninger som tydelig viser hvor grenser og grensemerker ligger i forhold til hverandre og tilstøtende matrikkelenheter. Ukjente eller ubestemte grenselinjer som inngår i oppmålingsforretningen, skal angis. Kartet skal være basert på en utskrift fra matrikkelen på tidspunktet for oppmålingsforretningen.
(3) Dokumentasjon som er framlagt under forretningen og annen dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring etter § 27, skal ha en referanse i protokollen eller arkiveres sammen med protokollen.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 39.Omtvistet eller usikker grense

(1) Dersom det under forretningen ikke oppnås enighet om eksisterende grense, skal partenes påstander bli beskrevet og eventuelt målt inn. Påstandene skal ikke merkes i marka med godkjente grensemerker eller på annen måte som kan forveksles med godkjent merking. Eksisterende merker skal ikke endres.
(2) Den som utfører forretningen, kan bestemme at den delen av forretningen som gjelder den omtvistede eller usikre grensen skal utsettes i inntil fire uker. Det kan settes en annen frist etter avtale med rekvirenten. Tilsvarende gjelder utsetting av del av en forretning som gjelder ny grense.
0Endret ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 40.Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka

(1) Dersom partene ønsker det, kan følgende oppmålingsforretninger gjennomføres uten oppmøte i marka:
a.forretninger der uteareal til eierseksjon er entydig fastsatt med koordinater
b.matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
c.registrering av uregistrert jordsameie
d.omgjøring av festegrunn til grunneiendom eller fradeling av hel teig når grensene er tilfredsstillende merket og koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning
e.matrikulering av ny grunneiendom eller ny festegrunn, med areal mindre enn 30m​2 og som opprettes i samsvar med § 27 femte ledd
f.endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie
g.opprettelse av nytt punktfeste hvor den tilhørende bygningen allerede er oppført, dersom landmåleren finner at stedfestingen kan utføres på betryggende måte.
(2) Den som utfører forretningen, skal legge fram kart som grunnlag for forretningen, som viser hvordan grensene vil bli lagt inn i matrikkelen.
(3) I oppmålingsforretning uten oppmøte i marka skal det ikke settes ut grensemerker.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 30 nov 2017 nr. 1861 (i kraft 1 jan 2018), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 41.Merking og måling av grenser

(1) Ved merking av nye grenser eller nymerking av eksisterende grenser, skal det brukes merker godkjent av Statens kartverk.
(2) Det skal plasseres grensemerke i alle grensepunkter. Den som utfører forretningen kan utelate merking av et grensepunkt helt eller delvis når merking kan medføre vesentlig ulempe eller fare, eller det på annen måte er uhensiktsmessig å sette ned godkjent grensemerke i det aktuelle punktet. Der grensemerking utelates, skal grenseforløpet koordinatbestemmes og beskrives.
(3) Kommunen skal fjerne grensemerker som er satt ned feil, eller som er satt ned ved oppmålingsforretning som blir nektet matrikkelført. Kommunen kan fjerne grensemerker som etter oppmålingsforretning eller sammenslåing av matrikkelenheter ikke lenger er del av en grense. Merker som fjernes, skal dokumenteres.
(4) Grensepunktene skal koordinatbestemmes i geodetisk grunnlag godkjent av Statens kartverk. Det skal opplyses med hvilken målemetode og kvalitet koordinatbestemmelsen er gjort. Punktene skal måles med nøyaktighet som oppfyller krav i gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk.
(5) Måle- og beregningsarbeidene skal dokumenteres i samsvar med gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk.
0Endret ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 42.(Opphevet)

0Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2010), opphevet ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

Del 3. Saker som ikke krever oppmålingsforretning

Kapittel 10. Sammenslåing

§ 43.Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter

(1) Krav om sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter skal sendes kommunen skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument. Med kravet skal følge
a.kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder
b.bekreftelse på at eventuell hjemmelshaver til bruksrett er varslet
c.dokumenter som skal tinglyses sammen med sammenslåingen.
(2) Matrikkelenheter som skal slås sammen, skal i etterkant utgjøre en sammenhengende matrikkelenhet. Kommunen kan gjøre unntak fra dette når ett av følgende vilkår er oppfylt:
a.det følger av krav med hjemmel i jordlova, eierseksjonsloven, jordskiftelova eller plan- og bygningsloven
b.en eller flere av matrikkelenhetene som skal slås sammen, har flere teiger
c.kommunen finner at sammenslåing vil gi mer oversiktlige eiendomsforhold.

Slikt unntak kan ikke gjøres når den sammenslåtte enheten skal bli anleggseiendom.

(3) Matrikkelenheter kan ikke slås sammen i strid med en rettslig bindende arealplan uten at det er gitt dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan nekte sammenslåing av matrikkelenheter med forskjellig gårdsnummer.
(4) To seksjonerte grunneiendommer kan slås sammen til en grunneiendom dersom det samtidig etableres ett samlet eierseksjonssameie på den sammenslåtte grunneiendommen bestående av alle sameierne i de to opprinnelige grunneiendommene og vilkårene for sammenslåing ellers er oppfylt. Første punktum gjelder tilsvarende for sammenslåing av grunneiendom med anleggseiendom eller to anleggseiendommer, og ved sammenslåing av festegrunn på samme grunneiendom.
(5) Festegrunn på forskjellige grunneiendommer eller jordsameier kan ikke slås sammen.
(6) Når kommunen finner at vilkårene for sammenslåing er oppfylt, gir kommunen sin godkjenning. I forbindelse med sak for jordskifteretten er det jordskiftedommeren som avgjør om vilkårene for sammenslåing er oppfylt. Jordskifteretten sender melding om dette til kommunen.
(7) Kommunen sender melding om godkjenningen til tinglysing. Tinglysingsmyndigheten avgjør endelig om vilkårene for sammenslåing er oppfylt og sender melding om sammenslåingen til kommunen. Kommunen skal likevel ikke sende melding til tinglysing i saker hvor ingen matrikkelenhet skal føres som utgått av grunnboken. I slike saker avgjør kommunen sammenslåingen.
(8) Sammenslåing kan ikke gjennomføres hvis den vil føre til prioritetskollisjon mellom panthavere. Tinglysingsmyndigheten kan også forlange at det blir tinglyst avtale om hvilken prioritetsrekkefølge andre rettigheter skal ha i forhold til hverandre såframt dette må antas å ha betydning ved eventuell tvangsdekning. Ved sammenslåing utvides panterett til hele den sammenføyde enheten. Når sammenslåingen er gjennomført i grunnboken, sender tinglysingsmyndigheten melding om dette til kommunen som fullfører matrikkelføringen.
(9) For eierseksjoner gjelder bestemmelsene om reseksjonering i eierseksjonsloven. Gjelder sammenslåingen seksjon med uteareal, gjelder dessuten bestemmelsene i første ledd tilsvarende.
0Endret ved forskrifter 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 13 nov 2020 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2021), 20 des 2022 nr. 2398 (i kraft 1 juli 2023), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

Kapittel 11. Særskilte saker som innbefatter føring av opplysninger om matrikkelenheter

0Overskrift endret ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 44.Referanse til stedfestingsavtale

(1) Kommunen kan matrikkelføre referanse til stedfestingsavtale om
a.eksisterende grense for grunneiendom, festegrunn eller jordsameie når grensen ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning
b.lokalisering av eksisterende punktfeste når dette ikke tidligere er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning
c.stedfesting av stedbunden rettighet til grunn som gjelder del av eksisterende grunneiendom, anleggseiendom, jordsameie, festegrunn eller uteareal til eierseksjon
d.stedfesting av stedbunden rettighet til konstruksjonselementer som er del av konstruksjon eller bygning matrikulert som anleggseiendom, herunder atkomst til slike elementer.

Avtalen må gjelde matrikkelførte enheter, og må omfatte alle som har grunnbokshjemmel som eier eller fester til de berørte matrikkelenhetene. For matrikkelenheter som ikke er innført i grunnboken, må avtalen omfatte alle som har registrert seg som eier og alle som har registrert seg som fester av matrikkelenheten etter § 62b andre eller tredje ledd.

(2) En stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav a og b, kan bare tinglyses dersom den har referanse i matrikkelen.
(3) En stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav a kan ikke innebære en reell endring av grensen. Referansen skal ikke føres dersom det ikke er tilfredsstillende godtgjort at avtalen gjelder en eksisterende grense.
(4) En stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav b kan kun gi opplysninger om den geografiske lokaliseringen av punktet for et punktfeste. Andre avtaler som gjelder punktfeste, kan ikke få referanse i matrikkelen. Avtalen kan ikke innebære en reell flytting av punktfestet.
(5) Når kommunen fører referanse som nevnt i første ledd bokstav a og b, kan kommunen samtidig føre opplysninger om grenser og punktfeste som det er enighet om etter stedfestingsavtalen.
(6) En stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav c og d, må gjelde i mer enn tre år. Et krav om å få referert stedfestingsavtalen kan settes fram separat eller i forbindelse med en oppmålingsforretning eller sammenslåing. Rettigheten må være tinglyst før den kan refereres i matrikkelen. En avtale som innebærer at en del av grunneiendom eller jordsameie blir festet bort når festet kan gjelde i mer enn 10 år, at en bruksenhet i et eierseksjonssameie skal omfatte ubebygde deler, eller på annen måte krever oppmålingsforretning før forholdet kan føres i matrikkelen, kan ikke få referanse i matrikkelen etter paragrafen her. En avtale som innebærer sammenslåing av matrikkelenheter, jf. matrikkellova § 18, eller bestemmelser om samlet fast eiendom, jf. matrikkellova § 20, kan ikke få referanse i matrikkelen etter paragrafen her.
(7) En stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav c kan ikke gjelde
a.rettigheter som gjelder bygninger eller konstruksjoner
b.en vedtektsfestet enerett til bruk av fellesareal i et eierseksjonssameie.
(8) Krav om matrikkelføring skal dokumenteres med
a.stedfestingsavtalen som skal refereres, og at vilkårene som nevnt i første til sjuende ledd er oppfylt
b.hvilke matrikkelenheter stedfestingsavtalen omfatter
c.oversikt over alle avtalepartene og hvilke matrikkelenheter og rettigheter disse representerer
d.kart over henholdsvis grenser og grensemerker, punkt for punktfeste eller stedbunden rettighet som stedfestingsavtalen gjelder.
(9) Kravet skal for stedfestingsavtaler som nevnt i første ledd bokstav c og d, henvise til dokumentnummeret for tinglysingen av vedkommende rettighet, eller omfatte avtale om rettigheten med fullmakt for kommunen til å tinglyse rettigheten.
(10) Kommunen skal arkivere kravet og tilhørende dokumentasjon.
(11) Avtalepartene og deres rettsetterfølgere kan kreve å få endret en referert stedfestingsavtale ved å legge fram en endret eller ny stedfestingsavtale som godtgjør kravet, dersom vilkårene for å referere den endrede eller nye stedfestingsavtalen er til stede.
(12) Avtalepartene og deres rettsetterfølgere kan avregistrere en referanse til stedfestingsavtale ved å legge fram en avtale om slik avregistrering.
(13) Matrikkelen og grunnboken skal være ordnet slik at når en stedfestingsavtale som nevnt i første ledd bokstav c eller d blir slettet i grunnboken, skal avtalen få referansen automatisk avregistrert i matrikkelen. Avregistreringen føres i matrikkelen uten at det sendes melding om dette til partene.
0Endret ved forskrifter 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 13 nov 2020 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 45.Fastsetting av samlet fast eiendom

(1) Kommunen kan fastsette at to eller flere matrikkelenheter som i økonomisk sammenheng står fram som én eiendom, skal registreres i matrikkelen som en samlet fast eiendom. Kommunen skal kreve at enhetene oppfyller ett av følgende vilkår:
a.svarer for kommunale avgifter eller eiendomsskatt som én eiendom
b.tilfredsstiller kravet til hva som kan regnes som egen driftsenhet etter jordlova § 12 sjette ledd.
(2) Alle matrikkelenhetene må ha samme eier. Er noen av matrikkelenhetene festet bort, må alle enhetene som skal inngå i samlet fast eiendom, ha samme fester. Som eier, henholdsvis fester, regnes etter denne bestemmelsen den som har grunnbokshjemmelen som eier, henholdsvis fester, og når matrikkelenheten ikke er registrert i grunnboken, den som har registrert seg som eier, henholdsvis fester, av matrikkelenheten etter § 62b andre eller tredje ledd. Eieren eller festeren kan kreve registrering når vilkårene er til stede.
(3) Finner kommunen at vilkårene for registreringen ikke lenger er til stede, skal kommunen oppheve registreringen og eventuelt fastsette ny registrering etter første ledd.
(4) Registrerte eiere og festere skal underrettes om fastsetting etter første til tredje ledd, herunder om avslag på krav etter andre ledd.
(5) Ved endringer i registrerte eier- og festeforhold som medfører at enhetene som inngår i én samlet fast eiendom, ikke lenger oppfyller vilkåret etter andre ledd første og andre punktum, skal Statens kartverk sende melding til kommunen om dette.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 46.Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten

(1) Jordskifteretten skal sende melding til kommunen om at det er satt fram krav om sak for jordskifteretten, jf. jordskiftelova § 6-30, og opplyse om type sak, hvilke matrikkelenheter saken gjelder og referansenummer. Blir det endringer i hvilke matrikkelenheter saken gjelder, skal kommunen ha ny melding. Kommunen skal registrere saken på de matrikkelenhetene kravet omfatter straks meldingen er mottatt.
(2) Når saken er avvist, hevet eller gjennomført uten at det medfører endring i matrikkelen, skal jordskifteretten sende melding om dette til kommunen. Kommunen fører straks opplysning om dette i matrikkelen.
(3) Så fort resultatet av saken er ført i matrikkelen, jf. § 47 andre ledd, skal saken registreres som avsluttet på vedkommende matrikkelenheter.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 6 nov 2015 nr. 1282 (i kraft 1 jan 2016).

§ 47.Matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten

(1) Jordskifteretten skal rapportere om resultat av sak, jf. jordskiftelova § 6-30, i form av et krav om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten. Kravet skal være skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument i samsvar med spesifikasjonene som gjelder for matrikkelen, og omfatte
a.kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen. Det skal gå fram hvilke grenser som er nye, endret, utgått og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring;
b.dokument som ligger til grunn for endringene.
(2) Kommunen skal matrikkelføre jordskifterettens avgjørelse så langt den tilfredsstiller vilkårene for matrikkelføring.
(3) Opprettelse, sammenslåing eller sletting av matrikkelenheter som ledd i sak for jordskifteretten, skal registreres i matrikkelen før tinglysing. Det samme gjelder arealoverføring, endring av festegrunn, matrikulering av umatrikulert grunn, registrering av uregistrert jordsameie og endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 48.Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane

(1) En offentlig virksomhet som inngår avtale om erverv eller rett til bruk av grunn til offentlig veg eller jernbane for del av en eksisterende matrikkelenhet, eller som lovlig har overtatt slik rett ved ekspropriasjon, skal gi melding om dette til kommunen. Kommunen skal på berørt matrikkelenhet føre inn navn på erverver og referanse til saken. Meldingen skal inneholde opplysninger om
a.matrikkelenhet ervervet gjelder
b.hvem som er erverver eller ekspropriant
c.hvem som er avtalemotpart, og erklæring om at avtalemotpart er informert om føringen
d.referanse til plan ervervet skjer i medhold av
e.referanse og dato for ekspropriasjonsvedtak eller dato for avtale om erverv eller rett til bruk.
(2) Når resultatet av oppmålingsforretningen over det ervervede arealet er matrikkelført, skal kommunen samtidig føre inn opplysninger om gjennomføringen av ervervet og oppheve den tidligere merkingen om ervervet fra matrikkelenheten.
(3) Blir vedtaket om ekspropriasjon opphevet, eller avtalen om erverv eller rett til bruk faller bort, skal vedkommende virksomhet sende melding om dette til kommunen. Meldingen skal ha referanse til tidligere meldinger.
(4) Kommunen skal føre opplysningene i matrikkelen straks melding er mottatt.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 27 feb 2019 nr. 158 (i kraft 1 april 2019), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

Kapittel 12. Offisiell adresse

§ 49.Formålet med adresser og skilt

Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Føring av adresser i matrikkelen skal bidra til et felles adressesystem for hele landet.

§ 50.Tildeling eller endring av adresse

(1) Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet.
(2) Adressen skal tildeles så snart det er behov for adressen og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket. En adresse er tildelt når den er ført inn i matrikkelen. Kommunen kan utsette tildelingen når særlige grunner taler for dette.
(3) Har bygning flere hovedinnganger, kan hver inngang gis egen vegadresse. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles egen vegadresse.
(4) Bygning skal ha vegadresse til den vegen som er godkjent som atkomst, dersom ikke særlige grunner gjør at dette etter kommunens skjønn bør fravikes. En bygning eller eiendom kan ha vegadresser til ulike veger. Vegadresser skal knyttes til kjørbar gate, veg eller plass. Dersom dette ikke er mulig, kan vegadresser knyttes til sti, gangveg eller et entydig avgrenset område.
(5) Dersom flere boliger (leiligheter eller hybler) har samme vegadresse, skal hver bolig gis et eget bruksenhetsnummer. Bruksenhetsnummer skal være tildelt senest sammen med igangsettingstillatelsen for byggetiltaket. Kommunen kan utsette tildeling når særlige grunner taler for det.
(6) Hver adresse skal tilordnes et adressepunkt. Dersom adressepunktet ikke definerer atkomsten til adressen på en klar og entydig måte, skal kommunen i tillegg tildele et atkomstpunkt.
(7) Når det er nødvendig for å få klarere og mer entydige adresser, kan kommunen endre eller slette tidligere tildelte adresser i samsvar med første til femte ledd. Kommunen kan på tilsvarende måte også tildele adresse til andre eiendommer, anlegg, bygninger eller bruksenheter (lokaler). Kommunen tildeler eller endrer adresse ved å føre adressen i matrikkelen.
(8) Før kommunen tildeler eller endrer adressenavn, adressenummer, adressetilleggsnavn, matrikkeladressenavn eller bruksenhetsnummer, skal kommunen informere registrerte eiere og festere. Vedkommende og andre som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen kan kreve at uttalelsen skal være grunngitt og undertegnet.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 27 feb 2019 nr. 158 (i kraft 1 april 2019), 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 51.Adressenavn

(1) Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Navnet føres i matrikkelen som adressenavn for vedkommende gate, veg, sti, plass eller område. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det ved tildelingen også fastsettes en forkortelse for navnet. Forkortelsen skal være entydig innenfor kommunen, og kan i alle sammenhenger brukes i stedet for adressenavnet.
(2) Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som er gitt adressenavn, eller som er forutsatt brukt til offisiell adressering, en entydig numerisk identifikasjon.
0Endret ved forskrift 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016).

§ 52.Adressenummer

(1) Vegadressene nummereres fortløpende. Langs veg eller liknende anvendes oddetall på høyre side sett fra vegens startpunkt, mens partall anvendes på venstre side. Adresser knyttet til et område nummereres tilsvarende så langt det passer.
(2) Når det er hensiktsmessig, kan kommunen tildele adressenummer etter vegadressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste hele ti-meter. Regelen om oddetall og partall gjelder også her.
(3) Nummeret skal være et tall større eller lik 1 og mindre eller lik 9998. Ved behov kan det i tillegg til tallet brukes en etterfølgende bokstav. Bokstav skal bare brukes for å unngå omnummerering i tidligere tildelte adresser. Bokstav skal gis i alfabetisk rekkefølge.

§ 53.Bruksenhetsnummer

Bruksenhetsnummeret er en del av den offisielle adressen. Bruksenhetsnummeret består av en stor bokstav (L, H, U eller K) og fire siffer. Bokstaven angir kode for etasje, de to første sifrene etasjenummeret og de to siste bruksenhetens nummer i etasjen (for eksempel H0203). Nummereringen innen etasjen starter til venstre sett fra trappens øverste trinn, fortløpende nummerert med klokken. Statens kartverk kan etter forslag fra kommunen vedta bruk av annen nummereringsmåte dersom særlige hensyn taler for dette.

§ 54.Adressetilleggsnavn

(1) Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Framgår det av grunnboken at eiendommen er festet bort og adressen gjelder en eller flere bygninger, er det den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som fester, som kan sette fram kravet.
(2) Når adressen gjelder en særlig kjent institusjon eller bygning og allmenne hensyn taler for det, kan kommunen etter forslag fra registrerte eiere eller festere fastsette at den offisielle adressen også skal omfatte et navn på institusjonen eller bygningen.
(3) Kommunen kan tildele adresser innenfor mindre grender, bolig- eller hyttefelt eller andre avgrensede områder et felles adressetilleggsnavn.
(4) Tildeling av adressetilleggsnavn etter første og andre ledd går foran tildeling etter tredje ledd.
(5) Er adressetilleggsnavnet på flere enn 25 posisjoner, skal det ved tildelingen også fastsettes en forkortelse for navnet som i alle sammenhenger kan brukes i stedet for adressetilleggsnavnet.
0Endret ved forskrifter 18 sep 2015 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2016), 27 feb 2019 nr. 158 (i kraft 1 april 2019), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 55.Bruk av matrikkeladresser

(1) Kommunen kan bestemme at det inntil videre skal benyttes matrikkeladresser i stedet for vegadresser når adressene i et område var registrert som matrikkeladresser ved ikraftsettingen av matrikkelen. Når kommunen bestemmer at det i et område ikke lenger skal benyttes matrikkeladresser, tildeler kommunen vegadresser i samsvar med reglene om vegadresser.
(2) Statsforvalteren kan pålegge kommunen å tildele vegadresser når det anses nødvendig.
(3) Adresser i område med matrikkeladresser som ikke har tildelt et adressetilleggsnavn etter reglene i § 54, kan tilordnes et matrikkeladressenavn. Matrikkeladressenavnet skal være et stedsnavn som faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Matrikkeladresser som ved ikraftsettingen av matrikkelen var registrert med et navn, kan fortsatt være tilordnet dette som matrikkeladressenavn. Matrikkeladressenavnet kan ikke være på flere enn 25 posisjoner.
0Endret ved forskrift 2 feb 2021 nr. 297.

§ 56.Krets

Alle adresser skal knyttes til de offisielle kretsene på stedet.

§ 57.Skilting

(1) Kommunen har ansvar for skilting av gater, veger, stier, områder og plasser som er nødvendig for å oppnå god merking av adressene. Statens vegvesen har dette ansvaret for riksveger. Fylkeskommunene har dette ansvaret for fylkesveger. Skiltene skal settes opp så snart som mulig etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt.
(2) Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummeret.
(3) Eier, fester, beboer eller tiltakshaver skal merke bruksenhet som er tildelt egen offisiell adresse, med bruksenhetsnummeret. Merket skal settes synlig på eller ved inngangsdøren for bruksenheten. Er en bruksenhet merket i samsvar med tidligere regelverk, behøver ikke denne merkingen endres.
(4) Merking med adressenummer og bruksenhetsnummer skal skje senest tre uker etter mottatt underretning om tildelt adresse. Merking kan likevel utsettes til vedkommende bygning, bygningsdel eller bruksenhet blir tatt i bruk. Kommunen kan gi tillatelse til ytterligere utsettelse dersom særlige grunner taler for dette.
0Endret ved forskrifter 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 13 nov 2020 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2021).

§ 58.Felles adresseringsområde

To eller flere kommuner kan samarbeide om adressetildeling i hele eller deler av kommunene. Adressenavn i et slikt felles adresseringsområde skal være entydig innenfor alle de aktuelle kommunene.

§ 59.Lokale forskrifter om adresser og skilting

Kommunen kan i forskrift fastsette utfyllende regler om adressetildeling og skilting, herunder om plassering og utforming av skilt for adressenummer, jf. matrikkellova § 21 andre ledd.

Kapittel 13. Føring av opplysninger om bygninger og forskjellige opplysninger knyttet til grunnen m.m.

0Overskrift endret ved forskrift 8 mars 2017 nr. 296 (i kraft 18 april 2017).

§ 60.Føring av bygningsopplysninger

(1) Kommunen skal matrikkelføre opplysninger om søknadspliktige tiltak som gjelder oppføring av bygning, tilbygg, påbygg eller underbygning, riving, bruksendring, tap eller annen hendelse som endrer bygning, samtidig med at det gis rammetillatelse, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.
(2) Er tiltaket unntatt ansvarsrett og kontroll og kan forestås av tiltakshaver, skal kommunen matrikkelføre opplysningene så snart kommunen kan legge til grunn at tiltaket er eller blir gjennomført. Det samme gjelder ved underretning om tiltak etter annet lovverk, eller når kommunen på annen måte kan legge til grunn at et tiltak eller en hendelse som gjelder bygning, er eller blir gjennomført eller har inntruffet.
(3) Kommunen avgjør om bygning eller del av bygning med bebygd areal eller samlet bruksareal som er 15 m​2 eller mindre, skal registreres med eget bygningsnummer.
(4) Kommunen kan i kommunal tilleggsdel, jf. § 3 tredje ledd, føre andre opplysninger om bygning og bruksenhet til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon.
(5) Ved opprettelse eller endring av eierseksjon skal kommunen kontrollere matrikkelen og eventuelt føre inn nye opplysninger samtidig med seksjoneringsvedtaket og stadfeste opplysningene ved retur av tinglysingsdokumentene.
0Endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2398 (i kraft 1 juli 2023).

§ 61.Føring av opplysninger om forurenset grunn

(1) Forurensningsmyndigheten skal legge opplysninger om forurenset grunn inn i det nasjonale systemet for grunnforurensning, herunder enkeltvedtak med pålegg og krav etter forurensingsloven. Opplysninger om forurenset grunn skal overføres til matrikkelen som utdrag eller ved kopling mot det nasjonale systemet for grunnforurensning. Miljødirektoratet avgjør etter avtale med Statens kartverk hvilke opplysninger som skal overføres og når overføringen skal gjennomføres.
(2) Registrerte eiere og festere, og andre som anses som part i saken, skal gis varsel om at opplysninger om forurenset grunn vil bli registrert i matrikkelen.
0Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 62.Føring av opplysninger om offentlige pålegg

Andre opplysninger om offentlige pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger, føres ikke i matrikkelen.

§ 62a.Føring av opplysninger om forholdet til konsesjonsregelverket m.m.

Kommunen skal føre opplysninger i matrikkelen om forholdet til konsesjonsregelverket og opplysninger om at et erverv ikke fører til deling av en driftsenhet. Statens kartverk kan gi forskrift om å pålegge kommunen å føre en tabell med opplysninger om landbrukseiendommer i matrikkelen.

0Tilføyd ved forskrift 8 mars 2017 nr. 296 (i kraft 18 april 2017).

§ 62b.Føring av opplysninger om registrert eier og registrert fester

(1) Statens kartverk fører opplysninger om registrerte eiere og festere basert på opplysninger utlevert fra grunnboken og skattemyndighetene.
(2) For matrikkelenheter som ikke er innført i grunnboken, skal kommunen registrere opplysninger om registrert eier og registrert fester basert på hvem som i oppmålingsforretning har sannsynliggjort at de eier eller fester enheten, ved matrikkelføring av oppmålingsforretning over
a.umatrikulert grunneiendom og festegrunn, jf. matrikkellova § 6 første ledd bokstav b og § 13
b.registrering av uregistrert jordsameie
c.endring i sameiefordelingen for registrert jordsameie som ikke er registrert i grunnboken.
(3) For offentlig eid veg- eller jernbanegrunn som er registrert som egen matrikkelenhet, men som ikke er innført i grunnboken, kan kommunen føre vedkommende virksomhet som er satt til å forvalte vegen eller jernbanen, som registrert eier av matrikkelenheten, når virksomheten bekrefter sitt eierforhold med egenerklæring. Gjelder føringen matrikkelenheter i flere kommuner, kan føringen utføres av Statens kartverk.
0Tilføyd ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), endret ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

§ 62c.Føring av opplysninger om kontaktpersoner m.m.

(1) Opplysninger om kontaktperson for matrikkelenhet og om kontaktperson for bygning, føres av kommunen.
(2) Statens kartverk kan i tillegg føre kontaktopplysninger som nærmere identifiserer den som har grunnbokshjemmel til en matrikkelenhet, etter krav fra vedkommende når kravet gjelder matrikkelenheter i flere kommuner. Tilsvarende gjelder krav fra virksomhet som er satt til å forvalte offentlig eid veg- eller jernbanegrunn, når matrikkelenheten ikke er registrert i grunnboken og eierforholdet er bekreftet med egenerklæring.
0Tilføyd ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).

Del 4. Andre bestemmelser

Kapittel 14. Oppmålingsarbeid og geodetisk grunnlag

§ 63.Geodetisk grunnlag

(1) Statens kartverk er statens geodetiske fagorgan.
(2) Punkter som skal inngå i det geodetiske grunnlaget, skal måles med nøyaktighet som oppfyller krav i gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk. Måle- og beregningsarbeidene skal dokumenteres i samsvar med gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk.
(3) Det geodetiske grunnlaget skal kunne nyttes til arbeid etter matrikkellova og andre offentlige og private formål.

§ 64.Rett til å utføre oppmålingsarbeid på offentlig og privat grunn

(1) Oppmålingsarbeid, herunder etablering av fastmerke og signal, kan utføres på privat og offentlig grunn i samsvar med matrikkellova § 41. Dette gjelder ikke vedvarende oppmålingsarbeid i forbindelse med oppsetting av bygning eller gjennomføring av andre anleggs- eller konstruksjonstiltak. Oppmålingsarbeid som krever adgang til bygning eller sperret område, kan bare utføres etter avtale med rettighetshaver.
(2) Bestemmelsene om oppmålingsarbeid i eller med hjemmel i matrikkellova gjelder også for tilsvarende arbeider
a.etter jordskiftelova
b.i forbindelse med tiltak som er konsesjonspliktige etter energiloven.
0Endret ved forskrift 13 nov 2020 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2021)

Kapittel 14a. Tildeling av landmålerbrev m.m.

0Kapitlet tilføyd ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 64a.Søknad om landmålerbrev

(1) Statens kartverk tildeler landmålerbrev etter søknad og bestått godkjent autorisasjonsprøve. Prøven kan tas inntil tre ganger uten ny søknad innenfor en tidsperiode på ni måneder beregnet fra avleggelse av første prøve.
(2) Søknad om landmålerbrev sendes digitalt til Statens kartverk. Det skal legges ved dokumentasjon som viser at søkeren oppfyller kravene i matrikkellova § 38 første ledd, jf. § 64b i forskriften her.
(3) For søkere med yrkeskvalifikasjoner fra EØS-stater eller Sveits gjelder yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
0Tilføyd ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 64b.Krav til utdanning og relevant erfaring for tildeling av landmålerbrev

(1) Godkjent utdanning for tildeling av landmålerbrev er oppnådd bachelor- eller mastergrad med et studieprogram som er godkjent av Statens kartverk. Studieprogrammet skal kvalifisere for å administrere og utføre oppmålingsforretninger etter matrikkellova.
(2) Statens kartverk kan etter individuell søknad godkjenne annen oppnådd bachelor- eller mastergrad med en fagkrets som, i kombinasjon med tilleggsutdanning, omfatter 120 studiepoeng juridiske, matrikulære og geomatikkfaglige emner. Fagkretsen skal kvalifisere for å administrere og utføre oppmålingsforretninger etter matrikkellova. Statens kartverk kan bestemme at annen høyere juridisk, matrikulær eller geomatikkfaglig utdanning fullført før 1. januar 2021 kan erstatte oppnådd bachelor- eller mastergrad.
(3) Personer som tildeles landmålerbrev skal minimum ha praktisert to årsverk med eiendomsoppmåling og matrikuleringsarbeid og under dette ha utført ti oppmålingsforretninger etter matrikkellova. Praksisen må være opparbeidet i løpet av de siste åtte årene før søknaden fremmes. Praksisen må være opparbeidet etter oppnådd bachelor- eller mastergrad.
0Tilføyd ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2398 (i kraft 1 juli 2023).

§ 64c.Oversikt over autoriserte eiendomslandmålere m.m.

(1) For å ivareta ansvaret som autorisasjonsmyndighet og kunne bekrefte hvem som er autorisert eiendomslandmåler, skal Statens kartverk føre oversikt over mottatte søknader om tildeling av landmålerbrev og hvem som er tildelt dette, med opplysninger om blant annet autorisasjonsnummer, navn, fødselsnummer, dato for tildelingen og dato for eventuell tilbaketrekking. Første punktum gjelder tilsvarende for forhåndsmeldinger og søknader om godkjenning etter yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Disse registreres med internasjonalt id-nummer.
(2) Statens kartverk skal på forespørsel opplyse om en person er registrert som autorisert eiendomslandmåler eller har tillatelse etter yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Opplysningene kan gis muntlig, skriftlig, gjøres tilgjengelig for søk på internett eller ved maskinlesbart grensesnitt.
0Tilføyd ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 64d.Tilbaketrekking av landmålerbrev

(1) En autorisert eiendomslandmåler kan si fra seg landmålerbrevet ved å sende melding om dette til Statens kartverk.
(2) Statens kartverk kan fatte vedtak etter matrikkellova § 38 andre ledd om at et landmålerbrev skal trekkes tilbake for en fastsatt tid på inntil ett år eller på ubestemt tid.
(3) Når et landmålerbrev er trukket tilbake på ubestemt tid, kan det først søkes om nytt landmålerbrev ett år regnet fra vedtaksdatoen for tilbaketrekkingen. Søkeren må dokumentere at forholdene som forårsaket tilbaketrekkingen, er rettet, og at vilkårene for landmålerbrev ellers er til stede. Ved ny søknad må det avlegges ny autorisasjonsprøve.
(4) Før det treffes vedtak om tilbaketrekking, skal den som vedtaket retter seg mot, gis varsel på betryggende måte med frist til å uttale seg.
(5) Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for landmålerbrev tildelt etter søknad om godkjenning og tillatelse etter inngitt forhåndsmelding etter yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
0Tilføyd ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

Kapittel 15. Ikraftsetting og overgangsbestemmelser

§ 65.Ikraftsetting

(1) Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.
(2) Forskriften § 70 andre ledd trer i kraft 1. oktober 2009.

§ 66.Fullføring av saker etter tidligere bestemmelser

(1) Saker det er framsatt krav i før 1. januar 2010, skal fullføres etter reglene i delingsloven. Seksjoneringsbegjæring framsatt før 1. januar 2010 skal behandles etter reglene i eierseksjonsloven og delingsloven slik disse lød før dette tidspunktet.
(2) Kart- og eventuell delingsforretning skal være fullført og målebrev skal være gjort ferdig og undertegnet innen 31. desember 2012. Attest om midlertidig forretning etter delingsloven § 2-6 skal være underskrevet innen 31. januar 2010.
(3) Er målebrev for grunneiendom eller festegrunn opprettet med attest om midlertidig forretning etter delingsloven § 2-6 ikke utstedt innen 31. desember 2012, skal saken fullføres etter reglene om oppmålingsforretning i matrikkellova, jf. forskriften § 26.
(4) Sakene skal føres i matrikkelen. Når det i delingsloven eller forskrift til delingsloven direkte eller indirekte vises til GAB-registeret eller kommunens eiendomskartverk, skal bestemmelsen gjelde matrikkelen tilsvarende.
(5) Jordskifteretten kan kreve matrikkelført kartforretning, delingsforretning eller sammenføyning som jordskifteretten har fullført før 1. januar 2010.
(6) Grensemerker som er godkjent etter «forskrift 19. oktober 1979 nr. 4 til lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven). Del. av myndighet» punkt 7.1 andre ledd, kan benyttes for saker både etter matrikkellova og delingsloven fram til 31. desember 2012.
(7) Har kommunen krevd inn fullt gebyr for saken på rekvisisjonstidspunktet kan det ikke kreves ytterligere gebyr for å fullføre saken. Er det bare krevd gebyr for midlertidig forretning, kan det kreves gebyr for å fullføre kartforretning og å utstede målebrev etter de satser som gjelder ved gjennomføringen.
(8) Statens kartverk kan etter søknad fatte vedtak om å forlenge fristen for kommunen etter andre ledd første punktum med inntil to år. Søknaden skal være godkjent av kommunestyret selv og satt fram innen 31. desember 2011.
(9) Dersom en sak om oppmålingsforretning der det er framsatt krav før 1. januar 2010 etter tidligere regelverk ikke er fullført innen 31. desember 2020, må saken tas opp på nytt etter reglene i matrikkellova.
(10) En grunneiendom eller festegrunn som er opprettet med attest om midlertidig forretning etter delingsloven, uten at forretningen er fullført med utstedelse av målebrev innen 31. desember 2020, skal regnes som opprettet uten oppmålingsforretning. Har kommunen krevd inn fullt gebyr for saken på rekvisisjonstidspunktet, kan det rekvireres oppmålingsforretning etter matrikkellova § 17 for det saken gjelder uten at kommunen kan kreve ytterligere kommunale gebyr. Alternativt kan statsforvalteren vedta at det skal holdes oppmålingsforretning etter reglene i matrikkelforskriften § 26.
0Endret ved forskrifter 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 2 feb 2021 nr. 297.

§ 67.Omregistrering til anleggseiendom

(1) Eksisterende volum som er gitt registerbetegnelse før iverksetting av matrikkellova, kan registreres som anleggseiendom i matrikkelen. Slik omregistrering skal gjennomføres innen 31. desember 2012. Kommunen kan gjennomføre slik omregistrering etter å ha varslet registrert eier eller etter søknad fra registrert eier.
(2) Kommunen skal kontrollere at vilkårene i matrikkellova for å registrere enheten som anleggseiendom er oppfylt før omregistrering gjennomføres. Det skal foreligge tillatelse for tiltaket etter plan- og bygningsloven, herunder tillatelse til fradeling fra overflateeiendommen. Det skal også foreligge målebrev eller tilsvarende dokumentasjon for at eiendommens utstrekning er kjent for berørte rettighetshavere.

§ 68.(Opphevet)

0Opphevet ved forskrift 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021).

§ 69.Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn

(1) Eksisterende umatrikulert grunn som benyttes til offentlig veg eller jernbane, kan matrikuleres uten at det avholdes oppmålingsforretning dersom den som hevder å være eier av enheten, setter fram krav om det og matrikuleringen er fullført innen 31. desember 2012. Med krav skal det følge
a.egenerklæring for å være eier av enheten
b.kart som viser enheten som kreves matrikulert, og informasjon om grenseforløp for enheten når dette mangler eller er ufullstendig i matrikkelen.
(2) Er vilkårene oppfylt, matrikulerer kommunen enheten og utsteder matrikkelbrev til den som har satt fram kravet.
(3) Kommunen skal underrette dem som er nevnt i § 37 andre ledd om matrikuleringen. Er det nytteløst å få klarlagt hvem dette er eller hvor underretningen skal sendes, kan underretning skje ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad og i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet. Underrettingen skal omfatte kart over den matrikulerte enheten og berørte enheter. Underrettingen skal opplyse om klageadgang, klagefrist og til hvem eventuell klage skal settes fram.

§ 70.Andre overgangsbestemmelser

(1) Kommunal forskrift gitt med hjemmel i delingsloven § 4-1 femte ledd siste punktum gjelder inntil 31. desember 2012 dersom kommunen ikke opphever forskriften før dette.
(2) Statens kartverk avgjør når nye versjoner av matrikkelsystemet settes i drift. Statens kartverk kan i den forbindelse fastsette nærmere overgangsregler i forskrift eller instruks om føring og behandling av opplysninger i matrikkelen.
(3) Kommunen kan fram til 1. desember 2025 peke ut landmålere i saker etter matrikkellova § 35 andre ledd uten gyldig landmålerbrev. Dersom oppmålingsforretningen ikke er fullført innen 31. desember 2025, skal kommunen peke ut en autorisert eiendomslandmåler til å fullføre saken.
(4) Statens kartverk skal, etter søknad og bestått autorisasjonsprøve, tildele landmålerbrev til den som før 1. juli 2025 har opparbeidet relevant praksis ved å ha vært ansatt i kommune, stat eller privat virksomhet for å utføre oppmålingsforretninger etter matrikkellova eller ledet slikt arbeid. Siste ansettelsesforhold må ha hatt en varighet på minst seks måneder, og kan tidligst være avsluttet 1. januar 2020. Samlet praksis må ut fra stillingen tilsvare fire årsverk. Ett års praksis teller maksimalt som ett årsverk. Avbrudd i praksisen, med unntak av permisjoner, sykemeldinger og liknende i samme arbeidsforhold, kan ikke samlet overstige to år. Kravet til praksis kan reduseres med inntil to årsverk for den som har fullført og bestått utdanning i relevante fagemner fra høgskole, universitet eller fagskole. Kravet reduseres med en tolvtedels årsverk per fem godkjente studiepoeng. Reglene om arbeidsforhold og praksis gjelder tilsvarende for den som har utført oppmålingsforretninger etter matrikkellova, eller har ledet slikt arbeid, i eget enkeltpersonforetak dersom årsverksinnsatsen lar seg dokumentere.
(5) Statens kartverk kan tildele landmålerbrev til personer som ikke fyller vilkårene etter fjerde ledd, når sterke grunner foreligger. Statens kartverk kan herunder gjøre unntak fra kravet om bestått autorisasjonsprøve.
(6) Søknad om landmålerbrev etter fjerde og femte ledd må fremmes innen 1. juli 2025. Bestått autorisasjonsprøve må være avlagt innen 31. desember 2025.
0Endret ved forskrifter 8 juni 2020 nr. 1163 (i kraft 1 jan 2021), 20 des 2022 nr. 2398 (i kraft 1 juli 2023).

§ 71.Innfasing av ordningen med egenregistrering

(1) Statens kartverk fastsetter når matrikkelen åpnes for egenregistrering etter § 10c i en kommune og på Svalbard.
(2) Den eller de som den står oppført som registrert eier til en matrikkelenhet som ikke er innført i grunnboken, da ordningen med egenregistrering etter § 10c trådde i kraft på vedkommende sted, skal regnes som registrert eier av matrikkelenheten til oppføringen endres etter reglene i § 62b andre eller tredje ledd. Tilsvarende gjelder for den eller de som står oppført som registrert fester.
0Tilføyd ved forskrift 27 juni 2025 nr. 1479 (i kraft 1 aug 2025).