tordenvær

Lyn kan oppstå i en type skyer som blir kalt bygeskyer, eller cumulonimbus. I bygeskyene er det mye bevegelse opp og ned. Vanndråpene i skyen fryser til is når de blir løftet oppover i skyen. Bevegelsene inni skyen gjør at det oppstår ulik elektrisk ladning på forskjellige steder. Toppen av skyen får en positiv elektrisk ladning, mens bunnen får en negativ ladning. Denne forskjellen mellom positiv og negativ ladning kalles elektrisk spenning.

Vanligvis leder ikke lufta strøm, men hvis spenningen blir stor nok, kan den gjøre det. Det dannes tynne kanaler i lufta der strømmen kan gå. Kanalene ser ut som greiner og er bare omtrent 3-5 cm brede. Lynet følger disse kanalene slik at strømmen kan bevege seg fra et sted til et annet gjennom lufta. Det kan lyne inni ei sky, mellom to skyer eller mellom sky og bakke.

Torden er en kraftig lyd som kommer av lyn. Lys beveger seg raskere enn lyd. Det er derfor man kan se lynet først og høre torden etterpå.

Lyd bruker omtrent tre sekunder på å bevege seg en kilometer. Om man kan telle til tre (tell 1001, 1002, 1003) fra man ser lynet til man hører tordenskrallet, så er lynet omtrent én kilometer unna. Man kan vanligvis høre torden som er opptil 25 kilometer unna, noen ganger enda lenger.

Tordenvær kan oppstå over hele verden, men det er mest tordenvær i områder hvor det er tropisk regnskog.

I gjennomsnitt er det alltid omtrent 1500 tordenvær på Jorda samtidig. Rundt ekvator er det mer vanlig med tordenvær enn nærmere nordpolen og sydpolen. Det er oftere tordenvær over land enn over havet.

• vær
• lyn
• torden
• elektrisk spenning
• elektrisitet