Gina Krog

Gina Krog i 1911.

Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY SA 3.0

Kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge i 1913. Allmenn betyr at det gjelder alle. Fra 1913 kunne alle voksne kvinner i Norge stemme når det var politiske valg.

I noen år før dette kunne noen få kvinner stemme. Det gjaldt bare hvis de betalte mye i skatt eller var gift med en mann som betalte mye i skatt.

Norge var det andre landet i Europa som ga alle kvinner stemmerett. Det første var Finland i 1906. Det første landet i verden hvor kvinner fikk stemme var New Zealand, i 1893.

Bakgrunn

Kampen for å få stemmerett for kvinner i Norge begynte på 1870-tallet. Organisasjoner som jobbet for kvinners rettigheter ville at kvinner skulle ha de samme rettighetene som menn til å si hva de mente og delta i politikken.

En som jobbet mye med dette, var Gina Krog. Hun sluttet som lærer for å jobbe for kvinners rettigheter. I 1883 startet hun en klubb hvor kvinner kunne møtes for å diskutere og dele meningene sine med hverandre. Krogh ble også den første lederen for den første organisasjonen som bare jobbet for at kvinner skulle få stemmerett. Den het Kvinnestemmerettighetsforeningen og ble stiftet i 1885.

Diskusjoner om stemmerett

Fredrikke Marie Qvam var en pionér i kampen for stemmerett for kvinner i Norge.
Fredrikke Marie Qvam var en pionér i kampen for stemmerett for kvinner i Norge.
Av .
Lisens: fri

Stortinget diskuterte og stemte stemmerett for kvinner flere ganger mot slutten av 1800-tallet. Men det ble aldri flertall for å endre lovene slik at kvinner også kunne stemme. De som var for stemmerett for kvinner, mente at det var en menneskerett å ha politiske meninger og delta i demokratiet. De som var imot at kvinner skulle få stemme, la vekt på at kvinner og menn var skapt forskjellige.

I 1898 startet Gina Krog enda en organisasjon, Landskvinnestemmerettsforeningen. Den ble ledet av Frederikke Marie Qvam. Hun var gift med lederen for partiet Venstre, som på den tiden var et av de største partiene på Stortinget. Mannen hennes, Ole Anton Qvam, snakket i Stortinget om at kvinner burde få stemmerett.

Stemmerett for kvinner

Etter at alle menn over 25 år fikk stemmerett i 1898, mente mange det var på tide at alle kvinner også fikk stemme. Og i de neste årene vedtok Stortinget at noen grupper av kvinner fikk stemmerett av gangen.

I 1901 fikk kvinner som betalte skatt over en viss sum eller gift med en mann som gjorde det, rett til å stemme. Samtidig fikk kvinner rett til å stille til valg i kommunestyret. 1 1907 fikk alle kvinner begrenset rett til å stemme i stortingsvalg.

Fra 1910 hadde kvinner samme stemmerett som menn i kommunevalg.

Da det ble innført allmenn stemmerett for kvinner ved stortingsvalg i 1913, fikk kvinner også rett til å velges som stortingsrepresentanter. Det første stortingsvalget hvor alle kvinner kunne bruke stemmeretten var i 1915.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Merethe Roos
Professor i historie, Universitetet i Sørøst-Norge