samer

I Norge sier man at samer er urfolk. Det betyr to ting. Den ene er at samene har bodd i Norge lenge før det ble laget grenser og Norge ble et selvstendig land. Den andre er at samene ikke fikk lov til å bestemme hvordan de skulle ha det på hjemstedet sitt. Det var noen andre som tok over og begynte å bestemme for dem. Derfor er samisk språk, kultur og levesett spesielt beskyttet i Norge i dag.

Den norske delen av Sápmi går fra den russiske grensa helt øst i Finnmark til Elgå ved innsjøen Femunden i Innlandet fylke. Det betyr at samiske familier kommer fra veldig mange ulike steder i ett kjempestort område i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag og Innlandet. Området som samene kommer fra dekker også deler av Sverige, Finland og Russland.

Selv om samene ikke styrer en egen stat, er de en nasjon. De har felles kultur, historie og språk, og mange av dem bor i samme område. Derfor har samene egen nasjonaldag og eget flagg. Samenes nasjonaldag feires 6. februar.

Det finnes ti samiske språk. Det største samiske språket både i Norge og resten av verden er nordsamisk. Mange skilt i Nord-Norge har stedsnavn både på norsk og samisk. For eksempel er det slik i byen Tromsø, som heter Romsa på nordsamisk.

Man vet ikke nøyaktig hvor mange samer som finnes. Det er blant annet på grunn av at de ikke har en egen stat, og at mange samer mistet språk og identitet under fornorskingspolitikken. Sannsynligvis finnes det til sammen omtrent 100 000 samer. Ca. halvparten av dem bor i Norge.

En del samer lever fortsatt av tradisjonelle næringer som reindrift, fiske og jordbruk, men de fleste har andre jobber. Flere og flere samer bor i byer og bygder.

Det bor samer mange steder som ikke er i Sápmi, for eksempel i hovedstedene Oslo, Stockholm og Helsingfors. Det finnes også samer som bor andre steder i verden. Tromsø er den kommunen i verden med flest samiske innbyggere.

Alle land hvor det bor samer har i lange perioder behandlet samene veldig dårlig. Samene har blitt tvunget til å endre både kultur og språk.

Fra omtrent midten av 1800-tallet ville for eksempel Norge at samene på norsk side av grensene skulle snakke norsk. Dette er en politikk som kalles fornorsking, som varte til omtrent 1960. Etterpå har Norge sagt unnskyld til samene for fornorskingspolitikken. I dag er det blitt vanlig for mange familier å finne tilbake til sin samiske identitet. Derfor vil stadig flere samiske barn og unge vise sin samiske identitet, for eksempel ved å bruke kofte.

• Sápmi
• samenes historie
• samenes nasjonaldag
• nasjon
• duodji