Oppdagelsesreiser er reiser hvor folk utforsket hav eller områder på land som de ikke kjente fra før.
Ordet oppdagelsesreiser brukes mest om reiser fra midten av 1400-tallet til slutten av 1800-tallet. Da reiste europeere til kontinenter utenfor Europa og gjorde krav på nye områder. Gjennom oppdagelsesreisene tok europeere kontroll over og utnyttet resten av verden. Etter hvert opprettet de også kolonier.
Mange oppdagere reiste svært langt og flere ganger. Ofte visste de ikke helt hvor de ville ende opp.
Kartet viser Kristoffer Columbus' fire reiser. Siden han og de andre oppdagerne ikke kjente til det amerikanske kontinentet, trodde de at de hadde kommet til Asia. Columbus fortsatte å tro dette hele livet.
Mye av grunnen til de tidlige reisene over havet var at folk ville drive med handel, men mange var også drevet av eventyrlyst. I vikingtiden dro mange vestover fra Europa til det som nå er Island, Grønland og Canada.
Muslimske sjøfarere drev med handel fra Middelhavet til Sør-Kina-havet fra 700-tallet. Ibn Battuta var en arabisk oppdagelsesreisende på 1300-tallet. Gjennom 25 år dro han fra Nord-Afrika på reiser omkring i verden.
I mange italienske byer solgte man videre krydder, silke og te som kom fra blant annet Kina. Oppdageren Marco Polo ble inspirert til å utforske Kina og flere andre steder i Asia.
Handelen mellom Europa og Asia førte til en konkurranse mellom Spania og Portugal. De ville finne raskere veier å frakte populære varer til Europa. På denne tiden gikk veien til India over land. Kristoffer Columbus fikk i oppgave å finne en rute over havet til India. Han trodde han kunne komme til India ved å seile vestover fra Europa. Europeerne visste ikke at Amerika ligger vest for Europa. Da Columbus seilte vestover mot India i 1492, oppdaget han Amerika i stedet.
I 1497 var derimot Vasco da Gama den første som reiste fra Europa til India ved å seile rundt Afrika.
I Amerika ble de spanske og portugisiske erobrede områdene etter hvert til kolonier. Koloniseringen i Afrika startet flere hundre år senere.
Menneskene som bodde i områdene fra før, ble ofte brutalt behandlet. Dette ble etter hvert mer og mer kritisert i kolonimaktene. De som dro på oppdagelsesreiser, brakte også med seg smittsomme sykdommer som ikke fantes der fra før. Det førte til at mange mennesker døde, og at store samfunn nesten ble helt borte.
I opplysningstiden ble det viktig å utforske ulike planter og dyr. Ulike vitenskaper som botanikk, zoologi og navigasjon ble viktige årsaker til oppdagelsesreiser.
Fra slutten av 1800-tallet økte også interessen for å forske på klimaet, havet og landskapet i Antarktis og Arktis.
Norge var blant landene som sendte ekspedisjoner til Antarktis og Arktis. Noen av disse var ledet av Roald Amundsen og Fridtjof Nansen.
