langrenn – Lille norske leksikon

Deltagere i Birkebeinerrenne fotografert like etter start. Det er et turrenn som går fra Rena i Østerdalen og over fjellet til Lillehammer i Gudbrandsdalen.

Birkebeinerrennet

Av Scan Foto/NTB Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Langrenn er en skisport hvor man går på ski i løyper i snøen. De som driver med langrenn, kalles langrennsløpere. Konkurranser i langrenn kalles ofte skirenn eller bare renn.

I konkurranser er det regler for hvordan løperne kan bevege seg. Man må enten gå i klassisk stil eller i fristil. I klassisk stil bruker man ofte smurning under skiene for å få bedre feste. I fristil brukes ingen smurning, og det er lov til å ta skøytetak med skiene. I noen konkurranser bruker man begge stilene i forskjellige deler av løypa, da er det skibytte underveis.

Sammen med skihopping og kombinert er langrenn en del av de nordiske grener.

Langrenn er også populært som trening og fritidsaktivitet for mange i Norge.

Utstyr

Langrennsski er laget av blant annet karbon, glassfiber og tre. Langrennsskien er tilpasset etter hvor høy man er. Klassiskski er gjerne 10–20 cm lengre enn kroppshøyden. Skøyteski er litt kortere enn klassiskski.

På skiene er det bindinger hvor man fester skisko. I tillegg har langrennsløperen to staver som også er tilpasset etter hvor høy hen er.

I konkurranser bruker langrennsløpere en tynn drakt som gir god bevegelighet når de går på ski.

Klassisk

I klassisk stil går utøverne i en løype med to spor som de følger når de går på ski. Sporene er ofte laget av en løypemaskin.

Det er ikke lov å ta skøytetak når utøverne går i klassisk stil. De vanligste teknikkene i klassisk stil er diagonalgang, dobbelttak og fiskebein.

Fristil

I fristil trenger ikke utøverne gå i sporene og det er lov til å bruke skøytetak. Langrennsløperne bruker beina omtrent som i hurtigløp på skøyter.

Fristil er en raskere teknikk enn klassisk stil. Utøverne bruker teknikker som padling, dobbeldans og enkeldans.

Konkurranser

Det konkurreres både i fellesstart og enkeltstart i langrenn. Konkurransene foregår over flere forskjellige distanser. I sprint er distansen rundt 1,5 kilometer, mens den lengste distansen i vanlige konkurranser er 50 kilometer.

I enkeltstart starter utøverne én og én. Den utøveren som bruker kortest tid, vinner konkurransen. I fellesstart starter alle utøverne samtidig. Vinneren er den langrennsløperne som kommer først til mål.

Det konkurreres også i skiatlon der utøverne bytter skiteknikk og ski midtveis. I tillegg konkurreres det i stafett der utøverne går på samme lag.

Det arrangeres også mange turrenn der folk som driver med langrenn for trening, og aktive langrennsløpere, kan delta. Her kan distansen være opptil 100 kilometer.

Historie

Militære konkurranser i langrenn ble arrangert allerede på slutten av 1700-tallet. Fra midten av 1800-tallet ble det vanlig med skirenn mange steder i Norge.

Langrenn for menn har vært med i OL siden 1924, mens kvinner deltok for første gang i 1952. Norge er det landet som har vunnet flest gullmedaljer i OL i langrenn.

Langrenn er en del av Norges skiforbund, som har rundt 110 000 medlemmer.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jørn Sundby