jern

Rent jern har en sølvhvit farge og er ganske mykt. Jern reagerer lett med luft, som gjør at det ruster. Derfor blir jern som regel blandet med karbon for å bli til stål. Stål ruster ikke så lett.

Jern er magnetisk.

Jern er det vanligste grunnstoffet på Jorda. Mesteparten av det finnes i Jordas indre. Det er også en del jern i jordskorpen. Det er tilgjengelig for mennesker. Det er rundt 250 milliarder tonn jern på Jorda.

Jern blir laget i kjernen til veldig tunge stjerner. Når disse stjernene eksploderer, blir jern spredd utover i universet. Dette jernet og andre stoffer stjerner har kastet utover, kan bli til nye stjerner og planeter.

Jern reagerer lett med luft. Derfor finnes det som regel ikke i ren form. Unntaket er meteoritter av jern. Til vanlig finnes jern i mineraler der det er blandet med andre stoffer.

Å hente ut jern kalles å utvinne det. Mennesker fant ut hvordan de kunne utvinne jern rundt 1200 år før vår tidsregning. Dette førte til jernalderen. I denne perioden brukte de jern blant annet til å lage redskaper og våpen.

Jern spiller en viktig rolle i kroppen. Jern finnes i de røde blodcellene og gjør at oksygen kan blir fraktet rundt i blodet. Mennesker får jern gjennom å spise mat.

For lite jern kan føre til blodmangel, mens for mye jern kan være giftig. Alle levende organismer trenger jern.

Jern er et av de viktigste metallene for mennesker, spesielt fordi det brukes til å lage stål. Mesteparten av jernet mennesker bruker, har blitt gjort om til stål først. Stål er viktig når man for eksempel lager bygninger og broer.

Jern er det grunnstoffet som brukes mest i vårt moderne samfunn. Det er også det billigste metallet.

De eldste tingene man har funnet som er laget av jern, er over 6000 år gamle. Disse ble laget av jern fra meteoritter. Jern var et sjeldent stoff fram til rundt 2000–1000 år fvt. Det ble mer vanlig da man fant ut hvordan man skulle utvinne det.

I Norge begynte man å utvinne jern rundt 300–200 år fvt.

• grunnstoff
• periodesystemet
• metall
• stål