Hinduismen blir regnet som verdens eldste religion, selv om den ikke har én grunnlegger eller en felles organisasjon. Men det er noen trekk som er felles, for eksempel troen på guder og gjenfødelse.
De som tilhører hinduismen kalles hinduer. Det er omtrent 1,2 milliarder hinduer i verden. De fleste bor i India, men det bor også mange i Nepal, Sri Lanka og Bangladesh.
I Norge er det over 20 000 hinduer.
For hinduer er elva Ganges en hellig elv. Mange reiser langt for å få bade i elva som en hellig handling.
I hinduismen er troen på gjenfødelse og karma svært viktig.
Gjenfødelse er å bli født på nytt etter at man er død. Hinduene tror at døden er en overgang til et nytt liv. Menneskene blir født på nytt om og om igjen. Alle som lever, har vært døde og er blitt gjenfødt.
Karma handler om at alt menneskene gjør får konsekvenser. Konsekvensene kan enten komme i dette livet eller i et senere liv. Ifølge hinduismen gir onde handlinger dårlig karma. Det kan føre til at det neste livet blir vanskelig.
Det endelige målet i hinduismen er å slippe gjenfødelse. Dette kalles moksha. En hindu kan oppnå dette på flere måter, men de viktigste er:
For hinduene er templene hjemmet til gudene. Folk kommer med mat og blomster som de gir til gudene som et offer. Til gjengjeld får de velsignelsen prasada fra guden.
Under gudstjenesten synger presten mantraer, som er hellige ord eller setninger.
Hinduene har ofte altere i hjemmene sine, og der kan de tilbe én eller flere guder hver dag.
Hinduer har respekt for alt levende, derfor er mange vegetarianere. Kuer blir regnet som hellige dyr.
Hinduenes religiøse ledere kalles guruer. Guruer hjelper og veileder folk slik at de forstår troen sin og livet sitt bedre. Både menn og kvinner kan være guruer.
Hinduismen har mange guder og gudinner. De tre viktigste er:
Mange hinduer har én eller flere favorittguder, som de ber til og har bilder av hjemme. Noen av de mest populære er Krishna, Ganesha, Hanuman og Durga.
