havbølger
En bøye som måler temperatur, vind og bevegelser. Slike målinger gir viktig informasjon til forskere og meteorologer som følger med på vær, klima og havbølger.
Vindbølger
Når vinden blåser over havet dannes det vindbølger. Vindbølgene vokser til større bølger ved kraftig vind, og kan bli veldig store. Bølgene vandrer av sted. Jo lengre de er, jo fortere går de.
Når vindbølgene har forlatt stormområdet, går de over til å være jevne dønninger. Dette er store bevegelser i havet som noen ganger kan være vanskelig å se. En dønning kan være flere hundre meter lang. Man kan merke dem som rullende bevegelser om bord i skip. Dønningene kan vandre tusenvis av kilometer før de treffer en kyst.
Når dønninger beveger seg inn mot land og møter grunnere havbunn, dannes det brenninger. Dette er høye bølger med kortere bølgelengder. Når en slik bølge blir veldig høy, velter bølgetoppen framover og man kan se hvite skumtopper.
Høyde, lengde og varsling
Havbølger har ulik form og størrelse. Ute på havet beveger de seg med ulik fart. De lange går fortere enn de korte. Nær land hvor det er grunt går alle bølgene like fort.
Det kan være viktig å vite når store bølger kommer. Det gjelder for eksempel for dem som bor og jobber langs kysten, på skip og på plattformer. Det er laget metoder for å måle og varsle bølger. Disse metodene måler og beregner vind og trykk, og hvor bevegelsene registreres.
Det er særlig viktig å varsle til for eksempel oljeplattformer og andre konstruksjoner som står på havbunnen, og si hvor høye bølgene kan bli. Når man lager slike konstruksjoner, ønsker man å vite mest mulig om den største bølgen som kan komme de neste hundre årene. Dette kalles hundreårsbølgen. Den beregner man ved å bruke statistikk.
Ved Utsira, en øy vest i Norge, er for eksempel hundreårsbølgen beregnet til 23 meter. Men den kan bli større i åpent hav. Man har registrert bølger på opptil 30 meters høyde.
Bølger som ikke skyldes vind
Ikke alle bølger er laget av vinden. Andre typer bølger er tidevannsbølger, tsunamier og meteo-tsunamier. Skip kan også lage bølger.
- Tidevannsbølger henger sammen med tidevannet, altså flo og fjære. Når vannet trekker seg bort fra kysten og når det strømmer tilbake kan det i noen elveutløp skapes kraftige flodbølger. Et eksempel er pororoca i Amazonas.
- Tsunamier dannes når det kommer et jordskjelv, et skred eller et vulkanutbrudd på havbunnen. Da kan stein eller lava skyve vannet bort. Dette skjer med store krefter som plutselig kan føre til store bølger nær land.
- Meteo-tsunamier skyldes endringer i lufttrykket. Disse bølgene kan også oppstå raskt.
Disse bølgene finnes nærme overflaten. De kalles derfor overflatebølger. Det finnes også undervannsbølger. De har liten virkning på havoverflaten.
