Alle religioner har hellige dager som blir feiret. Slike dager kalles også høytidsdager. De blir ofte feiret for å huske en viktig person eller begivenhet i religionen.
I kristendommen har alle de viktigste høytidene noe å gjøre med livet til Jesus:
Disse høytidene, og alle søndager, kalles for helligdager. På disse dagene går mange kristne til gudstjeneste i kirken. I Norge er skoler og butikker stengt på helligdager, og mange har fri.
Julen blir feiret for å minne om da Jesus ble født. I Norge feirer de fleste på julaften, som er 24. desember. I mange andre land feires jul på første juledag, 25. desember.
I ortodokse kirker følger man ofte en annen kalender. Da feires jul på det som ifølge den norske kalenderen er 6.januar.
Julehøytiden starter med adventstiden, som er de fire søndagene før første juledag. Advent er en ventetid for å forberede seg på å ta imot Jesus.
I ortodokse kirker følger man en form for vegetarfaste før jul.
I kristendommen er året delt inn i en rekke av søndager og helligdager. I Den norske kirke er første søndagen i advent den første søndagen i kirkeåret. I Den ortodokse kirke er det den 1. september.
Påsken ble den første offisielle kristne høytiden. Den er til minne om da Jesus døde, og sto opp igjen. På bildet ser man Jesus som har stått opp fra graven.
Den viktigste høytiden i kristendommen er påsken. Påsken kalles også «den stille uke», og varer fra palmesøndag til 1. påskedag. Den feires til minne om de siste dagene Jesus levde.
I enkelte kirkesamfunn, som i den ortodokse kirke, skal de troende helst gjennomføre en vegetarfaste i ukene før påske.
Den sjette torsdagen etter første påskedag feires Kristi himmelfartsdag. Ifølge kristendommen er dette den dagen da Jesus tok farvel med disiplene sine og dro opp til himmelen.
Pinse er den sjuende søndagen etter påske. Det er en kristen høytid for å minne om at Den hellige ånd fikk disiplene til å snakke på andre språk, slik at de kunne fortelle alle mennesker om Jesus. Mange kristne mener derfor det er kirkens bursdag.
