skog med både høye trær, døde trær på bakken og nye trær som spirer

Granskog som har vokst opp på naturlig vis har åpninger mellom tretoppene. Når trær blåser over ende slipper sollys ned til bakken. Da kan frø spire og små granplanter vokse opp.

Foto av naturlig granskog
Lisens: CC BY SA 3.0

Granskog er skog som består mest av grantrær. I granskogen er det også ofte andre treslag som furu og bjørk. På den beste marka er grantrærne som regel plantet.

Beskrivelse

trær som står tett uten særlig med barnåler, brunt dekke på bakken

I granskog som er plantet, står trærne tett, på rad og rekke. Her slipper lite sollys ned. Marka er dekt med visne barnåler.

Foto av plantet granskog
Lisens: CC BY SA 3.0

Granskogen som er plantet, der gran er eneste treslag, kalles monokultur. Her er trærne like gamle og de står tett. Da slipper lite sollys ned til marka. Slik skog gir dårlig miljø for andre planter og dermed også for dyrelivet.

I naturlig granskog, derimot, er det ofte flere treslag. Her har trærne ulik alder og det er små lysåpninger i skogen. Da vokser det bregner, lyng og blomster under trærne. En slik skog er dermed bra for dyrelivet. Rådyr, hare, ekorn og andre smågnagere trives i slik granskog.

Grana vokser der det er kjølig klima. Granskogen kalles også boreal barskog. Noen steder vokser granskog helt opp mot fjellet. Da danner granskogen skoggrensa mot snaufjellet.

Gammel skog

en knekt stubbe med små "hatter" på. i bakgrunnen ligger resten av treet.

Rødrandkjuka er dekorativ med den røde kanten. Men soppen vokser inn i stammen og spiser opp veden. Til slutt knekker stammen og treet faller til bakken.

Foto av granstubbe med rødrandkjuke
Lisens: CC BY SA 3.0

Hvis grantrærne ikke blir hogd, kan de bli gamle. Noen trær kan bli 200 eller 300 år. I gammel, urørt skog dør trærne av naturlige årsaker. Når de faller over ende, blir de døde trærne liggende på bakken. Døde stammer som ligger på bakken kalles læger. Slik død ved er levested for mange sopper, insekter og annet småkryp. Disse organismene bryter ned veden slik at den blir til jord og næringsstoffer. Den døde veden er derfor viktig for det biologiske mangfoldet i skogen.

Sopp

spredte grantrær som vokser oppover et slakt fjell

Grana tåler mye og klarer seg selv om det er kaldt. Noen steder vokser granskogen helt opp mot snaufjellet og danner skoggrensa.

Foto av skoggrense med gran
Lisens: CC BY SA 3.0

En av de vanligste nedbryterne i gammel granskog er en sopp som heter rødrandkjuke. Kjuker er en type sopp som vokser rett på stammen til trær. Den angriper syke eller svekkede trær. Sopp samler næring i tynne tråder som kalles mycel. Mycelet til rødrandkjuka spiser opp veden slik at stammen knekker. Fruktlegemet til denne soppen vises som en utvekst på stammen. Også matsopper som steinsopp, kantarell, risker og kremler vokser i granskog.

Historie

Grana kom seint til Norge, flere tusen år etter siste istid. Den kom østfra, fra Russland, gjennom Finland og Sverige. For 2 000 år siden krysset den grensa til Trøndelag. Herfra har granskogen bredt seg til store deler av landet. Granskogen sprer seg fortsatt og dekker stadig større områder. Fortsatt mangler naturlig gran på Vestlandet og i Nord-Norge nord for Saltfjellet.

Grana kan også ha overvintret i Norge gjennom siste istid. Langs kysten av Nord-Norge var det isfrie områder. Her kan gran og andre planter ha overlevd. I bunnen av et vann på Andøya er det er funnet spor av gran. Det var et fossil som forskere har datert til å være 17 000 år gammelt. Altså fra lenge før resten av landet var isfritt. Denne grana kan ha spredd seg og blitt del av granskogen som kom østfra.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

John Magne Grindeland
Førsteamanuensis i naturfag, dr.scient., NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet