Frihet vil si å være uavhengig og kunne bestemme over seg selv.
Frihet er det motsatte av å være hindret, kontrollert, tvunget eller hersket over. Frihet er noe en enkeltperson, en gruppe personer eller et politisk system kan ha.
frihet
I et demokrati har folk frihet til å stemme på det partiet de vil. På bildet legger en person sin stemmeseddel for et Stortingsvalg i en valgurne.
Valgurne der noen er i ferd med å slippe ned en stemmeseddel.
Av
Kommunal- og regionaldepartementet.
Lisens:
CC BY NC 2.0
Mange betydninger
Ordet frihet kan bety mange forskjellige ting. Det kan bety at en person har plass og mulighet til å bevege seg. For eksempel at man sier at en som har problemer med å gå, «fikk større frihet da hen fikk rullestol». Frihet kan også bety at man er fri fra plikter, forventninger eller vaner.
I lovene brukes ordet frihet som det motsatte av fengsel og innesperring. Ordet frihetsberøvelse betyr alle situasjoner der politiet, barnevernet eller helsevesenet bestemmer at en person ikke kan gå eller være hvor hen vil. For å ta fra noen friheten må de være veldig nøye på at de følger det som står i de norske lovene.
Ulovlig frihetsberøvelse er for eksempel å kidnappe noen. For ulovlig frihetsberøvelse kan man bli straffet med inntil tre år i fengsel.
I samfunnet
I politikk bruker man ofte ordet frihet når man diskuterer hvordan man skal styre samfunnet.
I Norge, og mange andre land, er frihet og demokrati viktig. Demokrati betyr blant annet at alle som bor i en stat har frihet til å stemme på det partiet de vil.
I demokratier har man ofte også flere andre friheter:
- frihet til å mene hva man vil, og fortelle andre om meningene sine (ytringsfrihet)
- frihet til å ha hvilken religion man vil (tros- og livssynsfrihet)
- frihet for de som jobber med nyheter til å kritisere myndighetene (pressefrihet)
- frihet til å melde seg inn i et politisk parti, en fagforening eller andre organisasjoner (organisasjonsfrihet)
Stater som gir innbyggerne lite frihet, kalles diktaturer.
Menneskerettigheter
Menneskerettighetene bygger på tanken om at alle mennesker er født frie. De ulike menneskerettighetene tar utgangspunkt i hva mennesker trenger for å leve gode og frie liv.
Historie
Fram til slutten av 1700-tallet var det vanlig at kongen og kirken bestemte over alle innbyggerne i et land. Det var også vanlig at menn bestemte over kvinner og barn. Dette gjorde at veldig mange mennesker ikke bestemte over seg selv og sitt eget liv. Noen steder i verden var noen mennesker slaver, og de hadde ingen frihet.
Under opplysningstiden på 1700-tallet begynte man å tenke at mennesker burde ha frihet til å bestemme over seg selv. De nye ideene om frihet førte blant annet til to store revolusjoner på slutten av 1700-tallet: I USA og i Frankrike.
Opplysningstidens tanker om frihet påvirket også mange andre land og førte etter hvert til at slaveri ble forbudt. De nye tankene om frihet inspirerte også dem som skrev den norske Grunnloven i 1814.
