En tegning av en mann med synlige fordøyelsesorganer. De ligger tett og overlapper hverandre. Spiserøret er i halsen og brystet, mens resten av organene er i magen og bekkenet. Organene er også tegnet med stor forstørrelse ved siden av han.
Mange organer deltar i fordøyelsen. Her er huden gjort litt gjennomsiktig for å vise hvor de ligger i kroppen. Av /Store norske leksikon. Begrenset gjenbruk

fordøyelse

Maten vi spiser tygges og blandes med spytt, og tungen dytter blanding bakover i svelget. Maten klemmes så nedover spiserøret og havner i magesekken. I magesekken eltes maten sammen med magesaft til en grøt. Grøten sendes videre til tolvfingertarmen, som er starten på tynntarmen. I tolvfingertarmen blandes det inn bukspytt fra bukspyttkjertelen og galle fra galleblæren. Galleblæren er en liten pose som henger under leveren, og bukspyttkjertelen ligger bak magesekken og tarmen. Grøten er nå blitt til en slags suppe som fortsetter gjennom tynntarmen. Tynntarmen suger næring opp til blodet. Etter hvert kommer suppen til tykktarmen. Den første delen av tykktarmen har en liten utstikker som heter blindtarmen. Bakteriene i tykktarmen bryter ned siste restene av næring. Næring suges opp sammen med vann og salt, slik at det som er igjen i tykktarmen er fast avfall. Dette avfallet kalles bæsj og lagres i endetarmen til man må på do. Bæsjen kommer da ut gjennom rumpehullet.

Fordøyelse er alt som skjer med maten fra den går inn i munnen til den kommer ut av endetarmen som bæsj. Figuren viser alle organene som deltar i fordøyelsen. De ligger tett og overlapper ofte hverandre. Munnhulen og svelget ses fra siden, mens resten av organene ses forfra.

Fordøyelsen hos mennesket
Av /Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fordøyelse er alt som skjer med maten fra den går inn i munnen til den kommer ut av endetarmen som bæsj.

Det er mange deler av kroppen og organer som brukes i fordøyelsen:

  • munnhulen
  • svelget
  • spiserøret
  • magesekken
  • tolvfingertarmen
  • leveren
  • bukspyttkjertelen
  • tynntarmen
  • tykktarmen
  • endetarmen

Alle organene har hver sin oppgave. Til sammen kalles tynntarmen, tykktarmen og endetarmen for tarmen. Noen sykdommer kan gjøre at fordøyelsen ikke virker som den skal, for eksempel cøliaki eller laktoseintoleranse.

Munnen og svelget

Den harde og myke ganen skiller munnhulen fra nesehulen. Ved svelging strekker den myke ganen seg automatisk bakover og dekker for nesehulen, slik at maten ikke går opp i nesa. Strupelokket finnes øverst i luftrøret og står vanligvis åpent, så man får puste. Når maten sklir nedover svelget lukker strupelokket seg automatisk over luftrøret, så maten ikke går "i vrangstrupen".
Svelget er en gang med åpninger til flere rom: munnhulen, nesehulen, luftrøret og spiserøret. Ved svelging dytter tungen maten bakover. Dette er styrt av viljen. De andre åpningene lukkes da automatisk så maten ikke skal gå feil vei: den myke ganen stenger adgangen til nesehulen, og strupelokket beskytter luftrøret.
Munnhulen, svelget og spiserøret
Av /Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I munnen blir maten tygget i biter og blandet med spytt. På den måten blir det lettere å sende maten videre.

Når man svelger, flytter man maten fra munnen til spiserøret. Først dytter tunga den ferdig tygde maten bakover i munnen. Dette styrer man selv. Så skjer resten av svelgingen automatisk, som en refleks. Det betyr at man ikke styrer dette med viljen.

Spiserøret

Spiserøret åpner seg når man svelger. Det har muskler som sørger for at maten føres nedover spiserøret ved hjelp av bølgebevegelser. Disse bølgene virker selv om man står på hodet.

Like foran spiserøret ligger luftrøret. Det er viktig at maten man svelger ikke havner der. Hvis man får mat i luftrøret, kalles det å få noe i «vrangstrupen». For å unngå det, legger strupelokket seg over luftrøret og dekker dette mens man svelger.

Magesekken og tolvfingertarmen

Leveren ligger foran magesekken og tolvfingertarmen, og bukspyttkjertelen ligger bakerst. Galleblæren lagrer galle fra leveren og henger under den. Ved fordøyelsen går galle gjennom hovedgalleveien til tolvfingertarmen. Like ved innmunningen til tarmen smelter hovedgalleveien sammen med et rør fra bukspyttkjertelen. Derfor kommer galle og bukspytt til tarmen gjennom en felles åpning.

På denne figuren er organene gjort litt gjennomsiktige, og tolvfingertarmens vegg er åpnet. I magesekken eltes mat og magesaft sammen til en grøt. Etter noen timer sendes den videre til tolvfingertarmen. Galle fra leveren og bukspytt fra bukspyttkjertelen sendes gjennom en felles åpning til tarmen. Galle og bukspytt deler maten opp i enda mindre biter slik at det blir lettere å suge opp næring i tynntarmen.

Galle og bukspytt bidrar til fordøyelsen i første del av tarmen
Av /Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I magesekken finnes det magesaft. Magesaften er veldig sur. Den dreper bakterier og bryter ned noen deler av maten. Magesekken elter mat og magesaft sammen til en grøt, omtrent som en kjøkkenmaskin. Det tar rundt to timer fra maten kommer ned i magesekken til den sendes videre.

I tolvfingertarmen blir massen som kommer fra magesekken delt enda mer opp. Dette skjer ved hjelp av noen stoffer som kalles enzymer. Disse kommer fra bukspyttkjertelen. Den ligger rett under magesekken. Det kommer dessuten galle fra leveren, som også er viktig for fordøyelsen.

Tynntarmen

Tynntarmen er en lang og tynn kanal som befinner seg cirka midt i magen. Den er foldet veldig mange ganger. Tykktarmen er bredere i diameter og rammer tynntarmen inn. Endetarmen befinner seg nederst. Den har et posete utseende, og smalner inn ved rumpehullet.
Tarmen er et felles navn for tynntarmen og tykktarmen. Den første delen av tykktarmen heter blindtarmen, og den har en liten avstikker som heter blindtarmsvedhenget (dette er «blindtarmen» i dagligtale). Ferdig fordøyd mat kommer ut av endetarmen, gjennom rumpehullet, som bæsj.
Tarmen
Av /Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tynntarmen suger opp næring fra maten og sender næringen videre ut i kroppen. Tynntarmen er veldig lang, rundt 5 meter.

Tykktarmen og endetarmen

Tynntarmen ender i tykktarmen. Den er kortere, rundt 1,5 meter. Men den er omtrent dobbelt så tykk, omtrent 7 cm på tvers. Etter at tynntarmen har sugd næringen ut av maten, er det fortsatt mange rester igjen. Det er veldig mange bakterier i tykktarmen. De kan bryte ned noen av restene og gjøre at tarmen kan suge opp enda mer. Tykktarmen suger også opp vann fra restene. Restene som ikke er til nytte for kroppen, blir til bæsj.

Endetarmen er den siste delen av tykktarmen. Den ender i rumpehullet, som også kalles anus. Her kommer bæsjen ut. Bæsjen inneholder rester av maten som tarmen ikke klarte å suge opp, og mange bakterier.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Per Holck
Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo